Varslersaken – en påstandssuppe

I nesten halvannet år nå har en bitter strid splittet universitetet. Saken har for utenforstående, og muligens også for de involverte, vært en tykk uoversiktlig suppe av påstander, interne notat og kontorpolitikk. 

Universitetet i Agder har i lengre tid vært splittet av uenighet og anklager. (Arkivfoto)

Mens det for de fleste har virket som alt er ved normalen har det vist seg å være flere store prosesser som har gått sin gang under overflaten. Prosesser som er sentrert rundt et enkelt bygg, og de som har sine kontorer der. Sakene har endt opp helt til topps: til universitetsstyret. Den ene saken blir avgjort i Tingretten i slutten av mai. I senteret av alt dette står en nyansatt jurist, en pensjonert professor og en blanding av beskyldninger.

Universitetsdirektøren har ikke ønsket å kommentere oppsigelsessaken av hensyn til taushetsplikt rund personalsaker. Vi har og vært i kontakt med juristen som ble oppsagt, som avslo å kommentere saken pga. den pågående rettsprosessen. Andre eventuelle kilder fremkommer ikke i teksten på grunn av hensynet til kildevern.

Ny og engasjert

Høsten 2011 ble det behandlet en søknad til en stilling utlyst ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Han som søkte hadde bred teoretisk kunnskap og svært god kunnskap innen forskning ifølge de som behandlet søknaden, men hadde opplyst på intervjuet at hans svake punkt var manglende undervisningserfaring. Ettersom han ennå ikke hadde forsvart sin doktorgradsavhandling fikk han et ‘Kvalifiserende engasjement’ i ett år. Ved fullført doktorgrad ville dette bli gjort om til fast stilling. Han påtok seg etter tiltredelse å gjennomføre kurs i universitetspedagogikk, noe han fullførte sommeren 2012.

Tilbakemelding på godt og vondt

I forelesningene ble studentene oppmuntret av foreleseren selv til å gi tilbakemelding på hans prestasjoner. Ut ifra tilbakemeldingene i studentevalueringene som Arild Sæther har gitt Unikum tilgang på, fikk juristen skryt for arbeidsgruppe- undervisningen og rettearbeidet, men at forelesningene til dels var vanskelige å forstå og at det var for mye opplesning fra manus. Etter at undervisningen var slutt ble så juristen også kritisert for å være kverulerende og uvillig til å ta på seg foreslåtte arbeidsoppgaver. Han hadde blant annet framsatt begrunnede innvendinger mot å undervise et kurs utenfor det nyopprettede bachelorstudiet i juss høsten 2012, og godtok det først etter pålegg fra instituttleder Jan Inge Jensen.

Foto: Martin Hagen Aakre

Ny og oppsagt

Den 16. februar ble et klagenotat fra to andre ved institutt for økonomi sendt til instituttlederen hvor flere anklager mot den nyansatte juristen ble lagt frem. Anklagene gikk på hans faglige og pedagogiske evner, og på hans fleksibilitet. Det var på denne tiden Arild Sæthers engasjement i saken startet. I slutten av februar hadde Sæther møter med institutt- og fakultetsledelsen, hvor han satte saken i sammenheng med to tidligere personalsaker året før, i hans tid som instituttleder. Den 20. mars omhandlet møtet undervisningsopplegget for høsten, som juristen hadde satt spørsmål ved, men som han dagen etter pålegg godtok. Samme dag, den 21. mars, sendte universitetsdirektør Tor Aagedal ham likevel varsel om oppsigelse fra sin stilling ved fakultetet.

11. April ble det i Tilsettingsutvalget vedtatt at juristen skulle bli oppsagt, som han ble opplyst om dagen etter. Men på grunn av reglene for det kvalifiserende engasjementet ble juristen vurdert for fast stilling, til tross for oppsigelsen. Det ble en prosess preget av en ugjennomsiktighet hvor han ble avslått innsyn til dokumenter som ikke bare var bevis i saken, men grunnlaget for saken i sin helhet.

Kafka, eller bare gruff?

Klagebrevet fra den 16. februar fikk han ikke utlevert, til tross for at notatet raskt ble sendt fra institutt til fakultet, og helt til personal- og organiasjonsavdelingen i høyblokken. I mai samme år ble tre kollegaer av juristen intervjuet. Referatene fra møtene fikk han først kopi av i mars 2013 etter at Kunnskapsdepartementet hadde gitt ham medhold i klagesakene. Når en email med utsagn fra fem kolleger i en arbeidsmiljø -sak i oktober 2012 også blir holdt tilbake, tar det flere runder før innsyn gis like i forkant av rettsmøtet i Lagmannsretten den 22. januar.

Juristen vant i retten

Tilsettingsutvalget bestemte i møte 19. september 2012 at juristen ikke skulle fortsette ved universitetet, og at han heller ikke hadde rett på fast stilling. Han gikk da til sak både om retten til å stå i stilling og for å få kjent oppsigelsen ugyldig.

Spørsmålet om juristen skulle få fortsette i sin stilling til oppsigelsen var avgjort i retten kom opp to ganger. I Tingretten før jul 2012 tapte han, men måtte ikke betale saksomkostninger, og retten la vekt på at saken var preget av tvil. Styrkeforholdet mellom partene var og nevnt. David tapte mot Goliat i tingretten, og burde dermed fritas erstatningsansvar. Lagmannsretten dømte derimot i februar i juristens favør; han hadde rett til å stå i stillingen sin frem til oppsigelsen var rettskraftig avgjort. Første runde i den prosessen er berammet til 28-31. mai ved Kristiansand Tingrett.

Arbeidstilsynet hopper i gryta

Den 13. april 2013 ble Unikums journalist av Arild Sæther gjort oppmerksom på at arbeidstilsynet har bestemt seg for å føre tilsyn ved virksomheten på Universitetet i Agder, med fokus på denne spesifikke saken. Tilsynet vil se på Universitetets behandling av den ansatte med særlig tanke på arbeidsrelatert sykdom, skade og uheldige belastninger på grunn av forhold i arbeidsmiljøet. Dette er mens UiA allerede har fått 3 pålegg og en anmerkning fra et tidligere tilsyn som skulle etterkommes innen mai 2012. Et resultat av dette tilsynet har vært skapelsen av intranettet Innaskjærs. I noen av funnene som dateres tilbake til en arbeidsmiljøundersøkelse i 2009 kommer det blant annet frem at opp til 50% av de ansatte ikke hadde hatt medarbeidersamtale på 24 måneder, noe som kan sees i lys av nyere opplysninger Unikum har fått, hvor det påpekes at den oppsagte Juristen ikke hadde hatt noen medarbeidersamtale før personal- og organisasjonsavdelingen satte i gang oppsigelsesprosessen.

Varslingssaken – A blast from the past

Da Arild Sæther som vara for tillitsvalgt ble med den oppsagte juristen på interne møter den 20. og 21. mars 2012, vekket det til live en sak som kan spores tilbake til Sæthers ene år som instituttleder (en stilling han selv mente han var motvillig mot å gå inn i), hvor han og flere andre ved det juridiske og det økonomiske fakultetet forteller om flere personer som skal ha trakassert og prøvd å presse to yngre kollegaer ut av stillingene sine. Ingen mistet stillingen sin, og Sæther sier selv å ha trodd at saken var over når han gikk av som instituttleder og begynte sin tilværelse som emeritus. Allerede den 22. mars kritiserte han kraftig flere personer, og var absolutt ikke fornøyd med behandlingen av juristen. I mars tok han kontakt med rektor og universitetsdirektøren.

–       Han mente at et visst antall personer hadde trakassert noen andre personer. Med det kom han til meg og rektor i mars. Han ville overhodet ikke nevne navn, vi sa hele tiden av om vi skal undersøke dette så må vi jo ha noe å begynne på. Det er ikke nok å si at noen har trakassert noen. Du må ha noe som vi kan jobbe med. Så 19. juni kom et langt notat fra Sæther kalt Vedvarende Trakassering med navn. Flere personer ble navngitt, deriblant noen som hadde trakassert og noen som hadde blitt trakassert. Dette brevet ble fulgt opp med et nytt møte med Sæther 25.juni.

Foto: Martin Hagen Aakre

Kontorkabalen

Rundt den samme tiden i mars mistet Arild Sæther kontorplassen sin i Bygg 50, og ble bedt om å flytte til et nytt kontor i fakultetets hovedbygg (Bygg H). Dette har flere reagert på og ment var en reaksjon på varslingen, eller på Arild Sæther som person. Arild Sæther hadde i notatet Vedvarende Trakassering lagt frem krav om å bli returnert til kontoret ved siden av krav om at behandling av varslingen ble tatt alvorlig. Universitetsdirektøren Aagedal avviser at kontorbyttet var en reaksjon på varslingen.

–       I møtet med Sæther 25. Juni var vi opptatt av påstandene om trakassering som han mente hadde skjedd. Vi ønsket mest mulig informasjon om dette og var klare på at vi skulle ta denne saken alvorlig og gå nøye igjennom den, som er rutine ved varslingssaker. Om hans kontor så var Sæther på dette tidspunktet emeritus og ikke ansatt. Det gis i styrevedtak ingen rett til kontor i emeriti-avtaler. Ledige kontorer kan tilbys for definert tidsrom, gitt de produserer noe faglig viktig for fakultetet. Vi sa til Sæther at vi ikke ville gå inn i emeriti-avtalen med fakultetet, en avtale han selv mente han ikke hadde, og som ifølge fakultetet uansett gyldighet gikk ut om ca en måned (31.juli)Vi var derimot klar på at vi skulle ta varslingssaken, som Sæther hadde da redegjort for, alvorlig. Dette bekreftet  vi skriftlig ovenfor Sæther etter møtet.

Sæther gav iflg. universitetsdirektøren tilbakemelding på at han var misfornøyd og ville bringe saken ut i media.  Universitetsledelsen er dermed klare på at kontorflyttingen ikke var en reaksjon på Sæther fordi han på det tidspunkt ikke hadde varslet om spesifikke personer og hendelser, og det dermed ikke var noe represalier. Universitetsdirektøren bekrefter at Sæther i mars 2012 ble bedt om å bytte kontor.

–       Han er en engasjert fyr; og er ganske verbal.  Det ble da snakket mye rundt denne oppsigelsessaken, om hvem som sa hva og ikke sa hva. Det er sikkert helt riktig. Men det er viktig å presisere at på det tidspunktet forelå ikke den varslingssaken jeg har redegjort for. Jeg vil ikke gå mer inn i begrunnelsen for kontorbyttet fordi jeg mener det er litt irrelevant. Sæther  er pensjonist og ikke tilsatt ved UIA. Han hadde ingen rettigheter på et bestemt kontor.. Han ble bedt om å bytte kontor, han ble ikke kastet ut. Det er det.

Dette er den originale forklaringen på hvorfor Sæther ikke fikk flytte tilbake til Bygg 50 hvor han hadde fakultetet og kollegaene, fra bygg H som han måtte flytte til 3 måneder tidligere.  Den dag i dag står to kontorer tomme etter Sæther og Juristen i bygg 50. Ingen har fylt opp de sårt trengte kontorene.

Pensjonist. Emeritus. Støykilde?

Igjen må vi stille spørsmål til dette. Hvis Sæther ikke hadde blitt spesifikt varslet før han mistet kontoret sitt og deretter fikk varselet avvist av universitets styret, så betyr ikke det at det ikke var en konflikt før varslingen ble spesifikk om personalia. Det er Fakultetsdirektøren som avgjør kontorplasseringen som ledelsen mener er gjort på grunnlag av plassmangel. Fakultetsdirektøren var på dette tidspunktet Per Sigurd Sørensen, Kristiansands tidligere ordfører, og med to andre i all sannsynlighet i en form for konflikt med Arild Sæther da han mente de beskyttet de angivelige mobberne. Universitetsdirektør Tor A. Aagedal kommenterte videre

–         For å være ærlig: Det å bytte kontor for 4 måneder klarer jeg ikke å se på som en stor trakassering i seg selv, særlig når det gjelder en som ikke er ansatt. Vi har 50-100 pensjonister tilknyttet universitetet som ikke har kontor i det hele tatt utover tilgang til det seniorsenteret vi har på hver campus.

Schrödingers kontrakt

Arild Sæther har og kritisert universitetet for det han selv mener er lureri med Emeriti-avtalen. Han sier han aldri har underskrevet noen kontrakt, men at det derimot var hans behandling av intern epost angående telefonlister som så har blitt fortolket som en kontrakt av universitetet.  Universitetsdirektøren har uttalt at emeriti-avtalen er basert på et styrevedtak fra 2009, hvor det blant annet blir forklart at avtalen gjelder for ett år av gangen og at den ikke gir krav på kontor og at den må søkes på, noe Sæther gjorde når han var ferdig som instituttleder i juli 2011. Derimot er forklaringen på hvordan kontrakten inngås vag. På spørsmål om hvorfor det ikke er en vanlig kontrakt som har to datoer og to underskrifter:

–       Normalt så skulle det være sånn, men den ble sendt som mail til han (Sæther), som ikke returnerte den etter det jeg har fått opplyst. Men fakultetet forholdt seg til denne kontrakten, derfor ble han 7-8 måneder ut i emeritiperioden ikke kastet ut fra kontoret, men ble bedt om å bytte kontor.

På spørsmål om dette betyr at Sæther ikke hadde en faktisk kontrakt svarer universitetsdirektøren:

–         Fakultetet forholdt seg til at han hadde en kontrakt ved at den var sendt på mail, selv om den ikke ble returnert fordi han kanskje ikke oppfattet det som en kontrakt. Men De Facto: så var det jo enighet om at han hadde en emeriti tilknytning til fakultetet og det er på en måte det viktigste, det oppfatter jeg at det var enighet om; at han også mener det.

Kritikk av undersøkelsen

Arild Sæthers varsling ble til slutt omfattende behandlet av universitetet. Resultatet av styrets dom i saken, hvor det ikke ble funnet hold i varslingen, førte til at saken til en grad visnet hen. Det som gjenstår for mange er mer prinsipielle spørsmål og uforståeligheter som det som har blitt tatt opp i denne artikkelen. Blant annet har det blitt uttrykt skepsis til undersøkelsen som ble gjort, hvor personalavdelingen og universitetsdirektøren gjennomførte flere intervjuer med personer involvert i saken. Kristin Dale mener denne undersøkelsen er selve kjernen i hele varslingssaken.

–         UiAs egen undersøkelse av professor Arild Sæthers varsling ble ikke gjennomført på en tillitvekkende måte. Tillit skapes ved å overlate undersøkelsen til en nøytral tredjepart, eller ved å følge transparente prosedyrer.

Den nøytrale tredjeparten mener hun er nødvendig da Sæther og ledelsen var motparter da han tok part i behandlingen av oppsigelsen mot den nyansatte juristen.

–       Ledelsen valgte likevel å gjennomføre undersøkelsene i varslingssaken sommeren 2012 med interne krefter. UiAs ledelse burde ha engasjerte en uavhengig, ekstern konsulent til å undersøke varslingen.

Hun forteller videre at det er flere med henne som ikke har tillit til den interne undersøkelsen av varslingen.

–         Den er gjennomført uten tilstrekkelig vekt på å skape troverdighet når utreder (personalavdelingen) selv er part i konfliktene.

Hun mener at økt åpenhet om datagrunnlaget, slik at beslutningsfatterne i siste runde kan vurdere både grunnlagsdata og upartiskheten i konklusjonene, kunne oppnådd dette.

Hun legger opp til tre transparentspunkter som må oppfylles for tillit til en intern undersøkelse:

  • Personaldirektøren inviterer alle personer som Sæther navnga til intervju, men flere ble utelatt.
  • Hvert intervju burde ha resultert i et skriftlig referat som ble sendt tilbake til intervjuobjektet for godkjenning. De to juristene Sæther hevder ble forsøkt presset ut da han var instituttleder fikk ingen referat til godkjenning etter intervjuene.
  • Godkjente referat burde ha fulgt vurdering av saken, slik at styret ved UiA selv kunne se hvorvidt konklusjonene stemte overens med datagrunnlaget.

Personaldirektør Gunn-Marit Eriksen er enig i at det ikke er problemfritt å behandle en slik sak som dette internt, men står fast ved undersøkelsen og dens validitet.

–         Det er klart at det er en utfordring, på samme måte som når jeg gikk inn i de påstandene som Sæther kom med. Da gikk vi inn med den rollen vi skal ha, som uhildet nøytral personer som skal belyse saken fra minst to sider og komme med en oppsummering på bakgrunn av fakta. Det er en rimelig utfordrende øvelse, for du får jo informasjon som gjør at du kan bli farget av det, selvfølgelig. Jeg håper at jeg utfører rollen min profesjonelt, og da er det veldig greit å ha retningslinjer å jobbe etter og ikke minst ha organ som behandler saken i etterkant med så bred representasjon som universitetsstyret, hvor bl.a studenter og uavhengige eksterne personer er medlemmer.

Kristin Dale, Dosent ved institutt for økonomi forteller om manglende tillit til varslingssaken. (Privatfoto)

Klokkertro på undersøkelsen

Til kritikk mot undersøkelsen som ble gjort av varslingen svarer Universitetsdirektør Tor A. Aagedal bestemt:

–       Poenget er at vi satte i gang en varslingsundersøkelse, og da undersøkte vi, intervjuet alle de personene som var involvert enten som påståtte mobbere eller de som hadde vært utsatt for det. Når du spør »er denne undersøkelsen god nok?»… Ja! Når vi har intervjuet så mange personer og ikke funnet noe hold i det så syntes jeg den er god nok. Noen av de påståtte kritikkverdige forhold lot seg undersøke gjennom dokumentgjennomgang. Her ble det ikke funnet noe som bekreftet Sæthers påstander. Vi har gått grundig igjennom dokumentasjonen og ikke funnet noe av det kritikkverdige som ble hevdet. Da følte vi at det var godt nok. Resultatet av vår undersøkelse sammen med Sæthers dokumentasjon ble lagt frem for universitetsstyret som fattet et enstemmig vedtak om at det ikke var funnet kritikkverdige forhold, og etter en fornyet henvendelse fra Sæther konkluderte styret med at det ikke forelå inhabilitet i saken. Men dette betyr ikke at vi kan offentliggjøre undersøkelsen, for da offentliggjør vi også påstandene og personopplysninger beskyttet av personvern. Hvis en slik sak blir kjent tenker en »ingen røyk uten ild». Skal vi kringkaste for hele Universitetet, Sørlandet og ut i den digitale verden at personene X, Y og Z  var utsatt for tung granskning, men ble frikjent? Det kan bli en ekstra belastning for de personer som ble gransket å måtte i ettertid forklare seg om saken.

I nesten halvannet år nå har en bitter strid splittet universitetet. Avhengig av synspunkt kan man se på oppsigelsessaken og varslingssaken som to avskilte saker, eller som en nærmere sammenknyttet en. Behandlingene av disse sakene ifra fakultetsnivå til universitets styret har det blitt uttrykt mistro til og har . Arbeidstilsynet hadde i 2009 en arbeidsmiljøundersøkelse, i 2011 førte de tilsyn. Deres funn viser at alt er langt i fra bare bra ved UiA, og at det er flere utfordringer fremover for dette unge universitetet. Nå i 2013 har de igjen tatt opp en sak ved UiA, om behandlingen av den nyansatte juristen.

Sykefravær og et ubehagelig arbeidsmiljø har vokst frem for både de som har valgt side, og prøvd å holde seg nøytral. Så sent som 2. april ble, i følge ham selv, Arild Sæther bedt av en person ved fakultetet om å ikke komme til Bygg 50 lenger, til tross for at hans forskningskollega fortsatt har kontor der. En veteran av kaliber som Arild Sæther som har vært med å bygge opp om UiA i flere tiår har fått et negativt kapittel som har preget hans første år som pensjonist, men forhåpentligvis blir de neste bedre, også for de andre involvert. En ung jurist med ønske om å bidra til at universitetet skal bli bedre, og som flyttet hit med familien har blitt oppsagt, og bare fremtiden vil vise om retten dømmer i hans favør eller ei.

Tekst og foto: Martin Hagen Aakre/privatfoto – red@unikumnett.no

Denne teksten ble først publisert i Unikums maiutgave 2013.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*