UiA FpU-kommentar: Studenter, øl og skatt

Theodor Helland, formann i UiA FpU kommenterer norsk skattepolitikk med en lignelse fra publivet.
Theodor Helland, formann i UiA FpU kommenterer norsk skattepolitikk med en lignelse fra publivet.

Fremskrittspartiet ble stiftet som et parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er vi fremdeles den dag i dag. FrP har gått en lang vei fra opposisjonspartiet Anders Langes Parti, gjennom Reformpartiet, til regjeringspartiet FrP. På tross av stor utvikling og konstant endring er det en ting som fremdeles står, og alltid vil stå fast: vår liberalistiske refleks. Jeg skal ikke gå inn på en grundig definisjon av liberalisme, men la oss for dette innlegget forutsette at liberalisme defineres som fravær av tvang og fravær av intervensjon mot eiendom. Ut ifra disse forutsetninger er det åpenbart for Fremskrittspartiet at skattepenger er noe politikere låner, ikke penger politikere har til å sløse med. Det er dessverre klart at på tross av et ideologisk moment som tilsier at skatt er tyveri, er skatt et nødvendig onde. Det er da viktig å sikre at vårt skattesystem er så rettferdig som overhode mulig. Jeg vil illustrere dette ved et lånt eksempel fra David R. Kamerschen, Ph.D. Professor of Economics, Michigan State University.

Se for deg at en gang i uken går du og studiegruppen din på ti personer ut på en bar for å ta dere noen øl. Regningen kommer totalt på 1000 kr. Skulle dere betalt slik vi betaler skattene våre ville det sett omtrent slik ut:

De første fire studentene (de fattigste) ville ikke betalt noen ting.
Den femte studenten ville betalt 10 kr.
Den sjette ville betalt 30 kr.
Student nummer syv ville betalt 70 kr.
Den åttende studenten ville betalt 120 kr.
Den niende ville betalt 180 kr.
Og den tiende studenten (den rikeste) ville ha betalt 590 kr.

Studentene bestemte seg for å følge dette systemet. De tenkte tross alt at det var rett og rimelig at den mest velstående studenten var ansvarlig for å finansiere de mindre velstående studentene.

De ti studentene drakk i baren hver uke og virket tilsynelatende fornøyde med systemet, helt til en kveld da eieren av baren presenterte dem for en problemstilling: «Siden dere ti er så gode kunder her hos meg, så skal jeg redusere den totale ukentlige regningen deres med 200 kr» sa han. Altså satt de ti studentene igjen med en total ølregning på 800 kr.

Gruppen ønsket fremdeles å følge skattesystemet de hadde bestemt seg for før den nye prisen. Altså var de første fire studentene som ikke betalte for seg fremdeles uanfektet. De fikk fremdeles drikke gratis. Men hva med de resterende seks? De betalende studentene? Hvordan kunne de fordele de 200 rabatterte kronene slik at alle fikk en rettferdig andel? Blant dem var det en flink matematikkstudent som fort fant ut at 200 kr delt på seks er lik 33,33 kr, men om de subtraherte det fra alles individuelle andel av regningen, ville ikke bare de første fire studentene fremdeles drikke gratis, men den femte og sjette studenten ville ende opp med å bli betalt for å drikke sin øl.

Så eieren av baren foreslo at det kanskje kunne være mer rettferdig å redusere hver students individuelle andel av regningen med en prosentandel. De bestemte seg for å følge prinsippet fra skattesystemet de alltid hadde brukt og bareieren tilbød seg å regne ut hvilken sum hver student nå skulle betale.

Nå betalte den femte studenten i likhet med de første fire ingenting (100% spart).

Den sjette studenten betalte nå 20 kr i stedet for 30 kr (33,33% spart).
Den syvende betalte nå 50 kr i stedet for 70 kr (28% spart).
Student nummer åtte betalte nå 90 kr i stedet for 120 kr (25% spart).
Student nummer ni betalte nå 140 kr i stedet for 180 kr (22% spart).
Og den tiende studenten betalte nå 490 kr i stedet for 590 kr (16% spart).
De siste 5 studentene drakk de neste ukene billigere enn før, og de første drakk helt gratis.

Men en kveld da de gikk fra baren begynte en av studentene å sammenligne hvor mye de hadde spart: «Jeg fikk bare 10 kr ut i fra de 200 kronene vi sparte» ropte den sjette studenten. Han pekte på den tiende studenten:

– Men han fikk hele 100 kroner!».

– Ja, jeg sparte ògså bare 10 kr. Det er urettferdig at han fikk 10 ganger mer ut av de 200 kronene enn det vi gjorde, sa student nummer fem.

Student nummer syv hev seg inn i diskusjonen:

– Hvorfor skal han få 100 kr når jeg bare får 20 kr? De rike får alltid mest!

– Vi fikk ingenting! Dette nye skattesystemet utnytter oss som er fattige! ropte de første fire studentene i kor.

De ni studentene omringet den tiende og banket ham opp.

Den neste uken møtte ikke student nummer ti opp for den faste baravtalen, så de ni første satt seg ned og drakk øl uten ham. Men da regningen kom på bordet oppdaget de noe; de hadde ikke nok penger til å betale halvparten av regningen engang.

Universitetet i Agder FpU

Dette er slik skattesystemet i Norge også fungerer. De som allerede betaler mest i skatt vil alltid få mest ut av reduserte skatter. Om de skattelegges for mye og angripes for å være velstående og suksessfulle, kanskje de til slutt ikke stiller opp lenger. De færreste av dere vil mene at fortellingen jeg har fortalt er en rettferdig fortelling. At skatt er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten er det ingen som er uenig i. Men tenk litt på at den dagen de velstående ikke lenger produserer, investerer og skaper arbeidsplasser, da vil det ikke være penger igjen å hente skatt fra.

Jeg for min del krysser fingrene for at det blir mest skattelette til dem som har mest fra før.

 

Tekst: Theodor Helland (formann i UiA FpU)

Foto: Privat

4 Comments

  1. Dette er hårreisende! «Jeg for min del krysser fingrene for at det blir mest skattelette til dem som har mest fra før.» HVORDAN KAN FRP SITTE I REGJERING?! Jeg heter ikke Jan Jensen, men jeg tør ikke oppgi mitt egentlige navn i frykt for å bli overfalt av dårlig poltikk og ildsinte FpUere. Jeg er heltidsstudent og vi betaler ÅPENBART alltid for våre egne kjøp. Jeg vet du forsøker å «illustrere» ditt trangsynte, klassedelende, skremmende dårlige utsagn om at det er urettferdig at de som tjener mest gir mest tilbake til samfunnet. De som tjener mest og har mest burde være stolte av å kunne bidra til de mindre heldige, men siden landet tydeligvis er infisert av grådige beist som bare vil ha alt for seg selv uten å tenke på de du tråkker på, er det ønsketenkning og en utopi dette landet aldri kan oppnå. Dette er rett og slett deprimerende stoff å lese. Jeg håper og tror at dette blir FrP sine første og siste år i regjering.

    • Hei «Jan».

      Vi er helt klart svært uenig, men jeg setter lite pris på karakteristikker som «ildsinte FpUere», «trangsynt» og ikke minst «grådige beist».

      At studentert «betaler ÅPENBART alltid for våre egne kjøp» er rett og slett direkte feil. Vi som studenter subsidieres fordi samfunnet mener at det er gunstig at så mange som mulig tar høyere utdanning. Så klart er store deler av støtten vi mottar lån, men lån med svært gunstige vilkår. Dette er for så vidt ikke det jeg ønsker å sette fokus på med denne kommentaren.

      Jeg setter pris på at du leser kommentaren min for nettopp det den er: en kommentar, ikke en redegjørelse for hvordan markedsmekanismen fungerer eller hvordan skatter hemmer disse. I en slik kommentar hvor en gjerne forsøker å gjøre et poeng er et eksempel, slik som du sier, en grov forenkling, men en grov forenkling som formidler et valid poeng.

      Jeg er for så vidt enig i at ren liberalisme er utopisk (les: en betegnelse for det perfekte samfunn («et utopia»)). Ren økonomisk liberalisme ligger langt fremme i tid, men vi vil aldri komme dit om ikke noen arbeider for den.

      Jeg stor pris på spørsmål og videre saklige kommentarer.

      • Så det du prøver å si er at folk skal slutte med utdanning? Og du kommenterer ikke ditt utsagn om at de som har mest skal få mest skattelette. Du mener at staten betaler urimelig mye til studentene? Er det for mye å ha ca. 2500 kr til å lever for hver måned? Hva med de som ikke tjener så forferdelig mye da? Dette er skremmende klassedelende politikk. Hvis det i det hele tatt kan kalles det. «De ni fattigste banket opp den rikeste studenten.» Seriøst? Er det kødd?

        Jeg blåser i om du ikke liker å bli kalt grådig beist, for det er akkurat slik politikk du fremmer. Hvis en mann har en formue på 20 milliarder, er det på sin plass at han betaler en årlig del av det til staten. Eller en inntekt på 400 millioner. Ingen trenger så mye penger. Og jeg håper du forstår at ikke alle kan være så ekstremt suksessfulle. Det er ikke slik det funker. FrP og FpU har en dårlig samfunnsmoral, og et forvridd syn på hvordan en velferdsstat burde være. Og hvis du hadde lest forrige innlegg ordentlig, hadde du fått med deg at et liberalistisk økonomisystem er ikke det jeg prater om. En økonomi der man deler med de mindre heldige, og gir tilbake av det man får, det er det vi som bryr oss om andre enn oss selv drømmer om. Jeg blir kvalm av å lese innlegg som dette. Hvis du tjener 400 millioner årlig, er det kvalmt å sutre over å måtte betale 200 mill i skatt. Det er flaut.

        • Hei igjen, «Jan».

          Beklager sent svar, jeg har først sett din ytterligere kommentar nå.
          Kanskje du ikke snakker om et økonomisk liberalistisk system, men det er det jeg forsøker å illustrere i min kommentar.
          Jeg mener på ingen måte at folk bør slutte å utdanne seg, men jeg retter på din feil ved å påstå at studenter betaler for alt selv. Det er de som arbeider, produser og skaper som støtter studentene gjennom skatter (les: de rike).

          “De ni fattigste banket opp den rikeste studenten.”: Dette er en allegori, men du beviser poenget mitt. Du mener at du bare kan forvente at noen skal betale for deg, at du har rett på andres penger gjennom skatt. Ingen av oss har rett på noen ting som helst som er eid av andre. Vi er på mange måter heldige som mottar støtte, men jeg mener ikke at det er etisk riktig å tvinge andre til å betale for meg. Dette er ikke synonymt med at jeg er en advokat for å avvikle støtteordninger, men det er et viktig prinsipielt poeng.

          Fordi samfunnsmoralen vår er ulik din egen er det ikke det samme som at den er forvridd og feil. Norge er på vei mot store utfordringer: eldrebølge, enorme offentlige velferdsytelser, eksponensielt økende utgifter i helse- og omsorgssektor, etc. På et eller annet tidspunkt må det stoppe. Staten kan ikke ta 110 % av folks inntekt for å dekke egne utgifter (dette er hvor vi er på vei (jeg vil anbefale deg å ta en titt på Finansdepartementets perspektivmeldinger fra 2009 og 2013 da AP styrte)).

          Jeg syns også det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til å støtte alle, og å støtte dem nok, men det er dessverre ikke slik verden fungerer. Vi bør basere politikk på rasjonalisme, ikke idealisme.

          Liberlisme er systemet som har gitt deg muligheten til å syte etter andres penger, nettopp fordi liberalisme har tilrettelagt for at verdier har blitt skapt i utgangspunktet.

1 Trackback / Pingback

  1. Studenter, øl og skatt | Vest-Agder FpU

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*