Feminisme er også for menn

8. mars er internasjonal kvinnekampdag

Kjære kvinner, gratulerer med dagen!

8. mars feires kvinnenes internasjonale kampdag, en tradisjon som startet tilbake i 1911 og nå mer enn hundre år etter fortsatt markeres med full kraft.

Det er en dag som markeres verden over av tusener av kvinner og menn, men hvorfor er denne dagen så viktig? Er den fremdeles aktuell, og hvilken betydning har kvinnerettighetene for vårt samfunn i dag?

En verden uten kvinnerettigheter

Forestill deg et scenario hvor kvinnerettighetsbevegelsen aldri har funnet sted, da ville samfunnet sett sånn ut: Kvinner hadde ikke fått lov til å studere på universitetet (innført i 1884), de kunne ikke stemme (innført i 1913) og de kunne ikke ta abort (innført i 1978). Kvinner måtte fortsatt gå hjemme og passe barna uten mulighet for utdanning, skilsmisse og egen selvstendig økonomi. Kvinnebevegelsen har gitt kvinner retten til å bestemme over sitt eget liv, retten til å velge sin egen seksualitet, velge sitt yrke og til å kunne forsørge seg selv uavhengig av en ektefelle.

På tross av at kvinner har fått fler rettigheter igjennom mer enn hundre år, er det fremdeles lang vei igjen til fullstendig likestilling. Fakta er at Norske kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, og stereotype kjønnsroller eksisterer i høy grad. Motebransjen er et skrekkeksempel på hvordan kvinner fastfryses i en syk tankegang i vårt samfunn med urealistiske skjønnhetskrav i form av kirurgiske inngrep og aldersfokusering, samtidig med at mannen slipper unna. Kjønnsrollemøsteret er fortsatt at kvinnen må være pen og mannen klok. Ett vesentlig skritt vekk fra denne fokusering er nettopp å feire kvinnedagen for å huske de verdiene som våre forfedre kjempet for, nemlig en rettferdig likestilling hvor man ser bort fra ytre fokusering.

Det er ikke bare i Norge og resten av Skandinavia at kvinner fremdeles må kjempe for rettighetene sine. Over hele verden blir kvinner daglig trakassert, utsatt for voldtekt, solgt til traffikking og umyndiggjort. Derfor er kvinnekampdagen også en global dag, som vi feirer i solidaritet med resten av verden.

Feminismen er for alle

Vi må huske at de rettigheter som eksisterer i dag ikke er en permanent selvfølge, og vi kan miste disse godene igjen. Reservasjonsretten er et eksempel på dette, hvor helsevesenet ikke lenger er objektivt styrt, men tar sine personlige moralske standpunkter inn.

Det er viktig å fastslå at kvinnedagen ikke bare er for kvinner, men at også menn må bakke opp om denne markeringen for å kunne skape et rikere og mer likestilt samfunn, noe som er til alles beste. Blant andre har Benny Andersson fra Abba støttet Feministisk Initiativ i Sverige med 100.000 kr., hvilket sender et sterkt signal til andre menn om å gjøre det samme.

Myten om at feminisme er et mannehatende fenomen er basert på et totalt forvrengt og misvisende bilde av sannheten. Dette avspeiler den negative tendens som vi i samfunnet beveger oss i retning mot, og som fjerner oss fra kvinnefrigjørelse. Det er et angstpreget machosyn å være redd for sterke og selvstendige kvinner, og dette synspunktet er farlig for vårt samfunn, som ønsker frihet og toleranse. Fordelen ved å være mannlig feminist er at man er med på å gjøre verden til et bedre sted å leve i, uten kroppsfokusering, nedlatende kommentarer og vold mot kjønnene. En fri og selvstendig kvinne er en lykkelig kvinne, og dette må alle ha interesse i.

I år avholdes 8. mars blant annet i Kristiansand på Torget og på Youngstorget i Oslo.

God kampdag til alle!

Tekst: Lasse Witt – red@unikumnett.no

Illustrasjon: Cecilie Heinfelt – red@unikumnett.no

1 Comment

  1. Menn blir diskriminerte ved barnefordeling (mor må omtrent være narkoman for at far skal få hovedomsorgen), barnetrygd (utbetales automatisk til mor), opptjening av farsperimisjon (er avhengig av at mor er i jobb hvis mor er fra utenfor EØS-området, mens det motsatte ikke er tilfelle), straffeutmåling (menn får 40 % høyere straff enn kvinner for samme forbrytelse), opptak til 115 studieretninger ved høyskoler/universiteter (kjønnskvotering av kvinner), søknader til stillinger i statlig akademia (kjønnskvotering av kvinner), skjevfordeling av helsemidler (prostatakreft dreper flere enn brystkreft, men får allikevel mindre ressurser), et femininisert skoleverk som gjør det meste på jenters premissser, at menns kår ikke hensyntas i internasjonale likestillingsindikatorer som sammenlikner lands «grad av likestilling». I tillegg lever menn kortere tid enn kvinner, utgjør 95 % av alle som skades i arbeidslivet, begår oftere selvmord enn kvinner, er oftere uteliggere enn kvinner, og ingen ting av dette settes det søkelys på på grunn av at feminismen gjør at mindre kvinneproblemer (antall kvinner i styrer, det faktum at kvinner jobber mindre enn menn og derfor tjener litt mindre enn menn osv.) kjøres opp til topps i staten som de viktigste kjønnspolitiske sakene som staten skal jobbe med. I tillegg er en del av feministene så til de grader mannshatere at deres ytringer i aviser, TV. radio osv. sprer forakt for menn, noe som direkte motarbeider det å få satt mannsspørsmål på dagsordenen i samfunnet. Så nei, etter som jeg har en viss selvoppholdelsesdrift som mann, så har jeg absolutt ingen interesse av å hjelpe feminister ved å f.eks. støtte opp om kvinnedagen.

2 Trackbacks / Pingbacks

  1. Feminisme er også for menn | Talerör
  2. 100 års internasjonal kvinnekamp markeres i dag i hele Norge | Unikum

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *