OnklP og De Fjerne Slektningene

Oslo Ess er ute med ny plate og nytt prosjekt med OnklP.

Olso Ess har fått en forrykende start på albumlanseringen med plata ”Alle hjerter deler seg” (2014) og gode anmeldelser i en rekke av landets aviser. Denne uken startet de turneen med OnklP og De Fjerne Slektningene.

Vi møttes på en cafe i Kristiansand en onsdag formiddag; Åsmund og Oscar i Oslo Ess, OnklP, fotografen Joachim og undertegnede.

Oslo Ess har gitt ut tre plater på tre år og spilt flere hundre konserter – var det en treårsplan eller har veien blitt til mens dere går?

De har alle spilt i band før, og var opptatt av å gjøre det ordentlig. Plan eller ikke, litt sånn ”høna og egget”, sier Oscar, – de kom inn i en god sirkel. De satte små mål underveis, tilføyer Åsmund. Litt halvstrategisk, men de hadde ønsker og ambisjoner, snakket om 3 plater på 3 år.  Litt plutselig kom forespørselen om konsert og så ble det 200 konserter i løpet av et år.

De kom godt i gang, hadde en del materiale og lagde demoer for å sjekke hvordan det låt. Derfra lagde de mye underveis og det ble noen ”gamle låter i ny drakt”, sier Oscar. Mye inspirasjon kommer mens man er i gang. OnklP kommenterer den gode kjemien. Går man 4 dager uten å ha spilt blir man gjerne rastløs sier han, denne gjengen her snur den energien til noe positivt og produserer.

Dere har nevnt nihilismen i denne platen, og at den skiller seg litt fra det naive og positive dere har gjort før. Kan dere si litt om det?

Nå har vi låter som f.eks ”Stormen” og ”Leter etter jobb”, det er ikke så mye håp i dem, sier Åsmund. På de forrige platene var det litt mer kjærlighetslåter og ”nyte livet”-tema. Kanskje det var på tide å gjøre noe annet, sier han, – man er ikke i ”Oslo Ess”-humør hele tiden. De kjenner seg litt mer allsidig. Oscar fortsetter; de gamle skivene var nok litt mer karaktisert av utopi, nå er det mer motsatt utopi. Ikke ”anti-utopi”, men mer en mellomting. Det som tidligere var mer håp og fine fantasier om hvordan det kunne være på ekstra herlig vis, er nå mer ”hverdagspoesi” som en plateanmelder har kalt det.

I punkrock er det ganske vanlig å ha kritiske tekster som ”disser samfunnet”, litt sånn ”sinna punk”, og det er bra det, det er punk. Men Åsmund kommenterer at det også kan bli en litt kjedelig samtaleform i lengden. Det er rom for mer. Oscar skildrer med å trekke armene fra hverandre – utopi, realiteten, og alt det i mellom.

Hva inspirerer dere?

Inspirasjon kommer fra livet, sier de, fra folk de møter. Det er mange ganger lettere å skrive motsatt av den sinnsstemningen du har, sier Åsmund, og Oscar er enig. Det kan være vrient å skrive om å være sint og lei når man er sint og lei. På samme vis blir det gjerne kvalmt og kleint å skrive om forelskelse når man er skikkelig forelska, sier Åsmund. Når man er i motsatt sinnstemning har man mer en skapende tanke, skildrer hvordan det gjerne skulle være og hva man ville gjort hvis det var sånn, sier Oscar.

Andre trekker referanser til norsk musikk som DumDum Boys og Jokke, men selv har de det meste av sin inspirasjon fra amerikansk punk fra California-området på 1990-tallet. De skriver på norsk, men med den amerikanske inspirasjonen i bakgrunnen. Låtene deres er på en måte bygd opp som viser, sier Åsmund, og de forstår at folk kan se visse likheter til norske band, selv om den musikken er noe de har styrt litt unna selv.

De akustiske tendensene på denne plata, er det kommet for å bli?

Det akustiske uttrykket i denne plata har kommet til litt underveis, sier de. De forteller at de for en tid tilbake la ut noen låter på YouTube som de hadde spilt inn på rolige sommerkvelder med et par pils og ”jam session”-stemning. Mottakelsen var bra.

De planla ikke et hektisk turneliv, det var ikke et bevisst valg. Tvert i mot tenkte de seg noe som ikke var for altoppslukende, sier Åsmund. Den akustiske vrien har vært bra. Som de sier, de kjenner seg litt allsidige. Litt. Det blir rock fremover.

Bortsett fra samarbeidet med OnklP da. Det starta med låten ”Fritt Fram” (2012). Oslo Ess spiller litt saktere og OnklP rapper litt raskere, fleiper de. Sammen lager de kule låter. Og det skal de gjøre mer av fremover. De har ikke planer om å bli et ”rap-orkester”, men de har blitt gode venner og har god kjemi, sier OnklP.

Nå er de altså i gang med ”OnklP og De Fjerne Slektingene”, og Oslo Ess har den heldige æren av å varme opp for dette flotte bandet når de nå skal på turne fram til påske, sier Åsmund med et smil og OnklP og Oscar flirer. De fikk tilbakemeldinger fra hver sin kant med noe tvilende kommentarer, – en fusjon mellom punk rock og rap; er det en god ide?! Det motiverte dem. Det er to sjangere, men gutta har ting til felles, litt bølle med glimt i øyet, sier de. Alle er kompiser og de er dyktige på sine felt.

De ser på det som en musikalsk Galtung-løsning, ”både og”, begge gir – begge får, sier Åsmund. Det er ingen spøk, vi har kontrakt på Universal, sier OnklP. Og vi ler og flirer, sier han, men vi gjør det ordentlig! Moren til Oscar er enig, hun sier at de har satt sammen det beste fra Oslo Ess og OnklP.

Guttas perspektiv på studenttilværelsen er variert. Åsmund har en bachelor i biologi fra UiO og Longyearbyen. Oscar har noen måneder på Blindern. Det var for kjedelig sier han, og vil heller ta ”fagbrev i musikk”. Jobber man lenge og øver bra, noe disse gutta definitivt gjør med ca. 400 konserter på 4 år, blir man dyktig og rutinert. Publikumsfavoritt, terningkast i toppsjiktet, og fantastisk kjemi.

Tekst: Hege Lovise Lundgreen – red@unikumnett.no

Foto: Paal Audestad – red@unikumnett.no

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*