Magiske Marte Wulff

Torsdag kveld inntok Marte Wulff Konsertscenen i Kilden sammen med Kristiansand Symfoniorkester for å manifestere plata Utlengsel live. Resultatet ble fabelaktig! I fjor sommer startet innspillingen akkurat her; i konsertsalen med nøyaktig samme symfoniorkester – og på toppen av det hele; Sørlendingen Marte Wulff med sine sarte og nydelige tekster og melodier i bagasjen. Samarbeidet ble en suksess, og på torsdag var tiden inne for å gjenta suksessen live.

Kvelden åpnet med melodiøse «Lys». Det er vanskelig å finne de rette ordene for dette musikalske samarbeidet – klassiske symfoniske strykere blander seg vakkert med Marte Wulffs inderlige og formidlingsfulle stemme. Kombinasjonen gir et konseptuelt preg på lydbildet. Det skaper teatralske assosiasjoner og en følelse av helhet. «Det er et lys i deg/Det kommer utenfra og innenfra», åpner hun forhåpningsfullt. Og verket setter virkelig standarden for kvelden.

Marte tar ordet flere ganger i løpet av kvelden; og det er ikke vanskelig å se at denne dagen er av stor betydning for henne. Hun bruker god tid til å forklare historien bak noen av låtene, og unnskylder seg på diskret og sjarmerende vis når hun glemmer å introdusere neste låt. Vi får en følelse av å virkelig komme innpå Wulffs musikalske univers denne dagen. Hun glitrer på sjarmerende vis i sin paljett-topp.

Tonene og ordene treffer – og sammen med symfoniorkesteret skapes det vakre innpakninger, og arrangementer som virkelig løftes til nye høyder når de fremføres live. Og konserten, som plata, gir oss likevel en passende variasjon. Fra midtlivskrise i «30» til kjærlighetssavn og –problematikk i blant andre «Kom nå» og «Finne deg igjen» med Erik Faber. Vi får også høre «Denne vinden», en vakker melodi om den milde Sørlandsvinden. Men kveldens kanskje aller største høydepunkt kommer cirka 90 minutter ut i programmet, når Marte blir på sitt mest personlige, og fremfører tittelsporet på plata med en inderlig innlevelse. «Min utlengsel er til å ta og føle på/Tenk om den løper i mitt blod /skal jeg så aldri være hjemme og heller aldri være fremme?» synger hun i refrenget.

Det er tydelig at konseptet om å blande Marte Wulffs pop/rock-univers med et symfoniorkester har fungert. For publikum lytter denne dagen. De virker fokuserte og lydhøre overfor det som foregår på den store scenen. Og applausen sitter løst, det gjør også latteren når Wulff på sitt sjarmerende vis lirer av seg beskjedne, finurlige replikker. Når siste tone er spilt tar det ikke lang tid før det venter stående applaus og trampeklapp til orkesteret. Det er så absolutt fortjent – det er skapt en magisk stemning i Kilden konsertsal denne kvelden.

Tekst: Marit B. Grimsrud – red@unikumnett.no

Foto: Rade Zivanovic – red@unikumnett.no

3 Trackbacks / Pingbacks

  1. Når det er godt å si farvel til 2014. | Marit Grimsrud
  2. Lydliv #02 med Marte Wulff: om kreativitet og overskudd | Marit Grimsrud
  3. Marte Wulff om kreativitet og overskudd | lydliv

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *