Anmeldelse: En perfekt uperfekt kveld i Kilden

21. januar var det duket for en sjeldenhet: Europapremiere i Kildens teatersal. «Det perfekte liv» er en vellykket og humoristisk musikal om hverdagens små og store vanskeligheter – med et tydelig budskap: å ta vare på øyeblikkslykken.

Oppsetningen er basert på Amity Drys australske musikal «Mother, Wife and the Complicated Life» fra 2013. Regissør og ny teatersjef ved Agder Teater, Birgit Amalie Nilssen, har på vellykket vis bearbeidet stykket til en Norsk kontekst. Fortellingen er gjenkjennbar. Den vekker reaksjoner i oss, både følelsesmessige og rasjonelle.

En vennegjeng bestående av Emma (Mia Gundersen), Beate (Elisabeth Moberg), Janne (Jannike Kurse) og Kine (Caroline Glomnes Johansen) møtes til ulike tider på Emmas kafé; et sted som tilsynelatende gir rom og takhøyde for de fleste samtaleemner. Her diskuteres amming, gråt, guttetrøbbel og selvrealisering over en lav sko. Gjerne samtidig. Kombinasjonen av karakterer skaper en levelig og humoristisk kjemi på scenen; selvrealiserte Kine i møte med pripne Janne er til tider hysterisk. For ikke å snakke om Beates avslappede mammaholdning i møte med de to yngste sin prinsippfasthet. Og rause Emma, da. Som tilsynelatende tar vare på seg selv fremfor alle andre. Kombinasjonen er velfungerende.

OT6B3522-croped

Handlingen i «Det perfekte liv» er ikke original, den er ikke dramaturgisk spennende, eller genial. Men den er realistisk, det enkle er gjerne det beste, også her. På finurlig vis blir hverdagstemaer som amming, stress, jobb og prestasjonspress flettet sammen til en virkelighetsnær fortelling. Formidlingen er i særklasse. Dette gjelder like mye i sanger som i replikker.  Her må den mer ukjente Caroline G. Johansens mimikk trekkes frem. Hennes tilstedeværelse og formidlingsevne er storartet, og upåklagelig. Kanskje blir dette hennes store gjennombrudd? Det er i så fall meget fortjent.

Den enkle handlingen i stykket gjenspeiles av en enkel, men funksjonell scenografi. Det er lite med rekvisitter, men det synes heller ikke nødvendig når det er så sterke formidlingspresentasjoner. Løsningene på scenen fungerer effektivt og scenen er ytterst kreativ. Publikum blir dratt inn i en skikkelig kaféverden: de får servert kaffe underveis i stykket, i tillegg til at kaféen er åpen for dem I pausene. En snedig, morsom vri. Det er ikke vanskelig å leve seg inn I stykket. De hverdagsnære temaene og stykkets budskap appellerer til oss alle, enten det er kvinner som kjenner seg igjen, eller menn som kan le av deres virkelighetsoppfatning. Stykket skaper resonans hos publikum, som tidvis ler hysterisk, og tidvis nikker ettertenksomt til replikkene.

Totalt er «Det perfekte liv» en svært velfungerende hyllest til å våge å leve i det uperfekte. Til å unnslippe higen og søken etter noe mer. Bandet som akkompagnerer skuespillerne er upåklagelig. Helheten fremstår perfekt, ironisk nok. Et nærmest perfekt forsøk på å fremme det uperfekte. På å ta vare på øyeblikkslykken.

Tekst: Marit Grimsrudred@unikumnett.no

Foto: Pressefoto Kildenred@unikumnett.no

1 Trackback / Pingback

  1. En hyllest til troverdigheten | Marit Grimsrud

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *