Sterkere utdanning

colourbox10079682Det er på universitetet man får en utdanning i for eksempel sosionom. Det du trenger er karakterene for å komme inn på studiet. «Kunnskap er makt». På godt og vondt. Det burde ikke være slik at «bare man har gode nok karakterer så kan man bli en sosionom». Her må det mer «lut» til. Mange klager i dag på NAV-systemet. Det er riktig at ikke alle klagene er legitime, men en del av dem er det.

Hva med personlige kvalifikasjoner? Det forteller oss at ikke alle burde jobbet i NAV. Med andre ord: en del av dem burde ikke vært sosionomer fordi de ikke har peiling på mennesker. De fikk gode karakterer på skolen, men jobben mestres ikke slik den skal fordi nå må du virkelig være til hjelp for dem som er kunder/klienter. Jeg kunne gått inn på andre yrker også. Det er mennesker der som ikke burde hatt den utdanningen de har fordi den sentrale delen av jobben går i «dass» for dem fordi de ikke kan hjelpe mennesker, for eksempel. «Kunnskap er makt» på godt og vondt.

Kanskje vi må ha en ny reform innen utdanningssystemet? Kanskje noen må ut på gatene igjen med flyers, samle underskrifter og ha seminarer om dette? Hvilken løsning på utfordringen kan jeg foreslå? For å komme inn på studiet, foreslår jeg å bruke praksisvirksomhet for å finne dine evner for yrket og intervjurunder med en psykolog til stede. Dette kan andre sosionomer som har erfaring i arbeidet vurdere, som igjen gir en beskjed til et opplæringskontor.

Vi trenger å se hele mennesket, og alle mennesker er ikke like.

Jeg tror ikke teoretiske evner er den eneste veien å gå fordi da ser man læring ut fra bare en synsvinkel. Å fullføre videregående skole betyr ikke nødvendigvis at du kan bli en god sosionom. Jeg tror læringsutbyttet blir bedre hvis vi involverer mer praksis i utdanningsperioden. Kunnskap og praksis skal uansett gå «hånd i hånd». Hvis ikke, studerer man forgjeves fordi en får ikke satt det man har lest ut i praksis. Det kan være de glemmer det. Vi har lettere for å huske det vi gjør noen ganger. Gjør vi det vi leser, har vi bedre mulighet for å huske ting også. Vi trenger å se hele mennesket, og alle mennesker er ikke like.

Noen lærer mer gjennom praksis. Dette kan i tillegg være med på å løfte livet opp til andre, fordi noen kanskje ikke takler det så bra, hvis de må jobbe resten av sitt liv med noe de ikke liker. Dette kan påvirke liv og familiene, fordi familien i samfunnet har en stor betydning for samfunnet – det er der vi får en grunnvoll vi kan bygge livene våre på. Se det slik at dette kan være en måte å få de som egentlig kunne blitt fine sosionomer, men han/hun klarer ikke helt å få ut potensialet sitt, til å bli det beste han/hun kan være.

Noen ganger må man ha en ved siden av seg med god erfaring for å bli enda bedre. Det å involvere mer praksis kan få studenten til å huske det som er lest fra pensum enda bedre!

Tekst: Karl Otto J. Fredriksen
Foto: colourbox.com

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*