De skal lage fremtidens dataspill
… om de får jobb

I spillverden er Norge regnet som lillebror å regne sammenlignet med nabolandene Sverige og Finland. Likevel velger en rekke studenter i Kristiansand å begi seg ut i den usikre bransjen. Hvorfor? De elsker å skape dataspill.

 

utviklerstudenter-spiller-liten

 

Vi møter seks bachelorstudentene som har bladd opp for å gå på den kreative privatskolen Noroff i sentrum av Kristiansand. Drømmen er å bli spilldesigner. En lidenskap de har hatt siden barndommen skal i løpet av de neste årene bli en realitet. Alle er de klare over at de gambler med egen fremtid. For til tross for en bransje i rivende utvikling, er det tøft å hevde seg innen spill.

– Det er skummelt å satse på lidenskapen sin, innrømmer spilldesignstudent Ruben Junger.

Gjengen har tatt plass i sofaen, og utfordrer hverandre i det populære slåssespillet Super Smash Bros. Stemningen er på topp, selv om konkurranseinstinktet glimrer frem i ny og ne. For disse guttene og jentene er det ikke noe annet de heller kunne tenke seg å brukene livene sine på.

– Jobbmarkedet innenfor «kunst og kreativitet»-sektoren er utfordrende, og det er vanskelig å få sikker jobb. En må lære en rekke ulike ferdigheter som kan benyttes i ulike industrier, og nivået på disse ferdighetene kan variere sterkt. Industrien er tøff og en må lære seg at det følger med en livsstil i jobben. Samtidig må man være disiplinert for å overleve i arbeidsmarkedet vi ser nå, sier Junger.

Han legger til at en lidenskapelig må gå inn i yrket med et tankesett hvor det å skape noe for andre mennesker er det viktige. Ikke pengene.

– Selve vitnemålet ditt har ikke så mye å si for om du får jobb senere. Der er det kun ferdigheter som teller. En må vise til portefølje, som ofte er en YouTube-kanal hvor man viser frem sine prosjekter, påpeker medstudenten Kim Haugland.

 

Få investorer

I midten av august var flere av de mest innflytelsesrike personene fra skandinavisk spillindustri samlet på en liten bar i Arendal. Arendalsuka hadde lokket navn som Jonas Klemmensen, business developer i GameHub, til kystbyen å diskutere fremtidige arbeidsplasser i spillindustrien.

Han beskrev Sverige og Finland som Norges storebrødre, hvor Finland faktisk har gått forbi Sverige i omsetning, men ikke i antall spill. Den Stockholm-baserte spillutvikleren DICE har blant annet utviklet den meget populære Battlefieldserien og omsetter for nært 800 millioner kroner årlig med over 500 ansatte viser tall fra 2014.

I Finland kan man skryte på seg spill som Angry Birds fra Rovio, Rescue fra Fragment, Trine-serien fra Frozenbyte og Max Payne fra Remedy for å nevne noen.

I Norge har man ikke vært i nærheten av den samme utviklingen. Spillselskapet Funcom skiller seg ut som et selskap som oppnådde noe suksess for åtte år siden med MMORPG-spillet Age of Conan.

Statistikken som ble presentert under Arendalsuka viser at svært få norske investorer er interessert i å bruke pengene sine på spill. Et fellestrekk for alle de nevnte landene er at investeringene i hovedsak kommer fra private investorer utenlands. I Norge er tallet så høyt som 90 prosent og derfor kalles norsk privatkapital som svakt.

 

utviklerstudenter-blir-intervjua-liten

 

Foten innenfor døra

Selv om Norge henger etter står det i «Spillrapporten» fra 2015 at det har vært «en rivende utvikling i spillbransjen i det norske marked». Hele 565 fastansatte med en omsetning på 329 millioner kroner, fordelt på hele 136 selskaper, hvor hele 200 millioner var ren spillomsetning. I 2014 var 436 fast ansatte.

– Det er likevel viktig å påpeke at de fleste av disse bedriftene er veldig små, da medianbedriften har kun én ansatt. Av de 136 selskapene beskrives 80 av de som bedrifter «som veldig gjerne vil lage spill, men kan ikke». Beskrivelsen kommer av at disse bedriftene har ikke rapportert omsetning, de har ideene, men ikke pengene til å starte prosjektet sitt, sier direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen, som presenterte rapporten under Arendalsuka.

Spillindustrien er ansett som å være tverrfaglig. Enkelte bedrifter lager tradisjonelle spill som er ment for underholdningen sin skyld, deretter har du en rekke interaktiv media som benyttes på sykehus og i skolevirksomheten. Av de som er ansatt i spillbransjen er cirka 60 prosent av dem i aldersgruppen 30–40 år. Den store majoriteten av disse har høyere utdanning og har blitt rekruttert fra andre spill-bedrifter.

Både Torbjørn Urfjell og Jonas Klemmensen var tydelige på at de som vil jobbe innenfor spillbransjen ikke kan regne med fast ansettelse med det første. De hadde følgende råd å gi til fremadstormende talenter.

• Kompetanseutvikling: En slutter aldri med kompetanseutvikling i denne industrien. Videreutvikling i spill-industrien krever at en holder seg oppdatert på det teknologiske og videreutvikler ferdighetene sine.
• Dialog: Start samtaler med selskaper og personer i industrien allerede nå. Prøv å skille deg ut fra resten av gjengen.
• Frilans: En bør være villig til å ta frilans-jobber for å få en fot inn i døra.

Samtidig kan mye gjøres fra politisk hold for at Norge skal kunne oppleve samme utvikling som i våre naboland. Statssekretær Dilek Ayhan i Næringsdepartementet argumenterer for at en rekke grep må gjøres for at spillindustrien i Norge skal gå fra en næring til en bransje.

– Vi må fortsette å satse på forskning og kompetanse i vår utdanningssystem. Master kan for eksempel fortsatt kun tas i utlandet. Vi må skape tiltro til den norske spillindustrien. Det må bli bedre samarbeid mellom næringslivet og gründere om industrien skal bli en reel sektor for Norge å satse på. For at dette målet skal oppnås må vi endre og øke ordninger som tilbyr mer støtte og veiledning i industrien, uttalte Ayhan under debatten.

 

utviklerstudenter-utenfor-noroff-liten

 

Tilbake i spillsofaen på Noroff virker de motiverte studentene innforstått med at de går inn i en industri hvor «survival of the fittest» står sterkt. De fleste studentene vil veldig gjerne jobbe i Norge, men en av dem, Oscar Esmeralda påpeker at en bør flytte dit jobbmulighetene fins om man vil leve av spill. Han vraket planene om å bli sykepleier, da han oppdaget at han hadde et talent innenfor tegning.

– De eldre begynner å bli de som vokste opp med spilling, kanskje de har mer forståelse og sympati for industrien, enn de tidligere, utdyper medstudent Stian Friis.

– Å starte som frilanser er en meget god mulighet hvis en ønsker å fremheve seg selv fra mengden av spilldesign-jobbsøkere. En bør ha noe å vise frem i jobbsøkingen sin. Mitt inntrykk er at å jobbe som frilanser er en ordning som passer best for dem som er ekstremt flinke til å lage, tegne eller animere en spesifikk ting. Slik som flammer, våpen eller vann, mener Kim Junger.

I Danmark har man praksis-ordninger hvor nyutdannete spilldesign-studenter jobber med minimumslønn. En ordning som er langt fra forenelig med den holdningen som finnes i norske arbeidstakerorganisasjoner, og arbeidsmiljøloven. Studentene er ikke fullt så skeptiske.

– Lite betalt er bedre enn ikke betalt. Men gratis arbeid innenfor kunst er et stort «no-no» blant artister. Bedre og mer utbredt praksisordninger for nyutdannede spilldesign-studenter hadde vært veldig kjekt. Men i realiteten kan det være vanskelig å implementere når spillselskaper er så små, mener gjengen.

De opplever utdanningen på Noroff som god, med mye fokus på problemløsning og prosjektoppgaver. Samtidig savner de flere besøk fra ulike bedrifter. Hvor vanskelig studiumet er, avhenger helt av interessen, men at de må legge ned en solid innsats for å holde tritt, etterlates det lite tvil om.

– Det er vanskelig i den forstand at hvis en ikke har interesse eller lidenskap for spilldesign, faller man fort ut av studiumet. Vi startet med 19 studenter i klassen, men endte med å være 12 studenter til slutt, sier Kim Junger.

 

Tekst: Amir Hayek
Foto: Monta Birkmane

1 Trackback / Pingback

  1. Spill (s)om arbeidsplasser - Game Hub Scandinavia

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*