Fersk STA-leder vil ufarliggjøre politikken

STA-leder Kai Steffen Østensen

Én av Kai Steffen Østensens største ambisjoner som nyvalgt STA-leder er å få studentene engasjert i sin egen hverdag. Løsningen er å gjøre studentpolitikk mindre skummelt. Vi tok en prat med mannen som skal representere oss det neste studieåret.

STA-leder Kai Steffen Østensen
STA-leder Kai Steffen Østensen

Hei, og gratulerer som ny leder av STA. Har du noen mening om hvorfor du ble valgt til dette vervet?

Vi hadde en god valgkamp alle vi tre som stilte til dette vervet, men jeg tror nok kanskje min politiske tyngde var avgjørende for at jeg fikk ledervervet. Hadde det vært mer organisatorisk rettet og at studentparlamentet ikke hadde bestemt at vervet skulle være mer politisk, så hadde jeg nok ikke stilt like sterkt.

Først kan du kanskje fortelle nye studenter hva STA er og hva din rolle er som leder for STA?

STA er studentenes interesseorganisasjon og skal jobbe for blant annet faglig kvalitet og velferden til studentene, men kanskje aller viktigst er vi den instansen på Sørlandet som jobber for at studenter blir hørt. Jeg håper vi klarer å være den synlige organisasjonen vi bør være. STA har nok slitt i mange perioder med å ikke være synlige nok for de 12.000 studentene vi representerer. Vi må finne de mekanismene som gjør at vi åpner oss opp og gjør oss gjennomsiktige, slik at studentene kan se hva vi faktisk gjør, samtidig som vi blir mer synlige utad.

Har du en strategi klar for å gjøre STA mer synlig?

Ja, vi har lagd en strategi gjennom studentparlamentet i forhold til hvilke politiske og organisatoriske prioriteringer vi ønsker, men personlig tenker jeg det handler om å gjøre politikk ufarlig. Mange ser på politikk som litt farlig og noe som andre tar seg av. Politikk er i prinsippet noe enhver student skal engasjere seg i. Det å få politikken ned på studentnivået, altså det som skjer i Vrimlehallen eller på gata i Grimstad, der folk er, det tror jeg er viktig. Det er liksom mitt lille mål.

Ryktene sier at du er en ganske aktiv kar. Hvor mange verv har du per dags dato?

Det er litt vanskelig å si. Det er litt ad-hoc-verv også, noen som kommer og noen som går, men av faste verv er det tretten som jeg har møteplikt til – det er nok opp mot tjue når jeg plusser på de andre. Jeg er medlem av fylkestinget, hovedutvalget for kultur- og utdanning, fagskolestyret, rådet for Agder folkehøyskole og landbruksutvalget i Farsund kommune; i tillegg er jeg kommunestyrerepresentant i Farsund kommune, leder for studentorganisasjonen i Agder (STA), rådsmedlem i Agder og Telemark bispedømme, medlem av kirkemøtet, vara til kirkerådet, styremedlem i Landsstyret for Ung kirkesang og varamedlem i landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Får du tid til studier midt oppi alt dette?

Nå har jeg vært så heldig at studentdemokratiet har frikjøpt to studenter 100% – meg og nestleder (Helene Vedal, red. anm.). Det neste året skal jeg derfor egentlig ikke drive med studier, men på grunn av lånekassen må jeg ta 10 studiepoeng til våren. Utover det er målet mitt å fokusere mest mulig på studentene. Hvor lang progresjon har du hatt i studiet så langt? Jeg er vel en av de som koster mest i dette samfunnet, siden jeg er deltidsstudent. Jeg er nå på mitt tredje år på bachelor og blir nok ikke ferdig før om to år til. Formelt sett skal jeg starte på andre semester på andre året, så jeg henger litt etter.

Hvorfor er det viktig for studenter å engasjere seg?

Det handler enkelt og greit om at hvis studenter ønsker å ha en stemme, må de velge å engasjere seg. Det er ingen som snakker for dem, men STA skal være en organisasjon som skal legge til rette for at de kan bruke stemmen sin. Vi kommer ikke til å snakke for dem hvis de ikke selv sier hva de mener. Hvis man ikke engasjerer seg, vil man ikke få gjennomslag for det man vil. Vil man for eksempel ha andre vurderingsformer enn bare en skriftlig eksamen, eller ønsker man å ha faglige mentorer sånn at man i større grad kan få oppfølging i undervisningen, da må man si det. Ønsker man et studentombud som kan hjelpe til med problemer som for eksempel å klage på karakteren, da må man si det. Det har jo studentene gjort, derfor har vi fått det inn i politiske måldokument, og målet er å få gjennomslag for disse tingene det neste året. Det betyr at vi trenger ny politikk og nye tanker for året som kommer – og det studentene må komme med.

Å engasjere seg er kanskje det aller viktigste man kan gjøre i studietiden, det er nå man har muligheten til det. I denne perioden av livet er man ikke forpliktet til å jobbe, men kun til å lese og studere; å engasjere seg i tillegg til dette vil nok styrke mer enn det vil redusere den faglige forståelsen.

Hva er ditt beste råd til nye studenter (bortsett fra å engasjere seg selvfølgelig)? Er det noe du gjerne skulle visst selv som fersk student?

Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre som student, er å bruke de mulighetene man har som student og friheten man har til å kunne utforske mest mulig. Det handler om å engasjere seg, men også om det sosiale livet; det handler om det å delta i studentaktiviteter som er gøye og som er mer enn bare det å dra på fest. Jeg vil oppfordre studentene på Universitetet i Agder til å kanskje bytte ut ølen en gang i måneden med en aktivitet, fordi jeg tror det også vil skape et mye større samhold på universitetet enn vi har i dag. Vi er 12 000 studenter. Det kan være vanskelig å skape et samhold mellom de 12 000, men at vi ikke har en skikkelig studentbevegelse i Agder, det er det nok ikke noe tvil om. Jeg skulle ønske vi hadde en mye tydeligere studentbevegelse som var mye mer tydelig på hvilke krav de hadde, også når det gjelder politiske saker ute i samfunnet som integrering, bygging av veier og miljø. Jeg savner studenter som står på barrikadene for slike ting, og jeg skulle ønske man turte å si mer ifra.

Synes du dagens studenter er for passive i forhold til slike ting?

Jeg vil ikke bruke ordet passiv, men ordet slapp. Ikke slapp i form av at de ikke leser – for det gjør de. Men de er så pliktoppfyllende at de ikke tør å være litt rebelske. Jeg skulle ønske vi hadde en studentgenerasjon som i 1968, da det var store studentdemonstrasjoner som bidro til å heve studiestøtten slik at studentene kunne leve av den. Men i dag godtar de fleste studenter at man må jobbe ved siden av studiene istedenfor å gjøre noe med den lave studiestøtten. Det er dessverre bare et mindretall som gjør noe med det, og det er de man finner i råd, i styrer, i utvalg, i studentparlamentet og i STA-styret. Jeg skulle ønske vi hadde en sterkere studentstemme på Agder.

Jeg tror nok likevel vi representerer mange i det at mange kjenner seg igjen i utfordringene når vi først adresser dem, men jeg skulle ønske at det var studentene selv som adresserte utfordringene før enkeltpersoner i STA-styret eller i studentparlamentet gjorde det. At det ofte er de samme personene som sirkulerer mellom vervene på Agder, er noe som kan diskuteres om er positivt eller negativt. Jeg tror ikke det er ensidig negativt, men det vil jo til syvende og sist skape litt utfordringer når det gjelder rolleforståelse og hvilke hatter man har på seg. Får man flere inn, vil det skape et bedre og bredere idégrunnlag, og man får flere engasjerte studenter, og det trenger vi. Vi trenger flere engasjerte studenter som kan snakke om studentenes rettigheter.

Tekst og foto: Bjørnar Dahl

Les også:
STA: Endelig er vi tilbake igjen!

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *