Kommentar: Et varsku til nye studenter

Franz Rose

Er du en av dem som lot seg lokke av studentlivets søte duft? Studentlivet. Livet som student. Et liv hvor hver dag er et sosialt fyrverkeri, og hver kveld fremkaller smilende medstudenter og alkoholenheter i ubegrensede mengder. Et liv lokalisert ved den marginale skillelinjen mellom det ansvarsløse ungdomslivet og det sørgmodige livet som voksen og etablert. Er du førsteårsstudent, akademisk rekrutt? Er du debutant i dette universitetslivet? Da anbefaler jeg at du spisser ører og
absorberer mitt varsku.

Du har kanskje allerede fått smaken av studentlivet. Kanskje befinner du deg midt inne i denne kaotiske og inntrykksfulle uken som er begynnelsen. Forspillet. Prologen på ditt nye liv. Studiestartuken. Som imidlertid representerer alt annet enn studiestart. Hvis fadderuken har
gitt deg livsgnist og fremtidsoptimisme, så har den tjent sitt formål. Hvis fadderuken mot formodning ikke har innfridd til dine forventninger, så kan du slappe helt av. Den tar slutt. Og den viser seg ikke igjen. På en stund.

Studiestartuken er nemlig lureri. Bedrageri av den utspekulerte typen. Studiestartuken er lokkemat, et digert kommersielt agn. Konserter, øl i plastglass, rebusløp, og attraktive faddere. Triks som skal hjelpe naiv ungdom med å erkjenne at de har valgt riktig vei i livet. Men disse tingene, plastkoppene, øl-stafettene, de attraktive fadderne ‒ de er bare temporære. Midlertidige. Kortvarige. Bak fasaden lurer det reelle studielivet. Det egentlige livet som student.

Det virkelige studentlivet. Din nye hverdag. Din nye tilværelse, vil komme sigende. Sakte men ustanselig vil studentlivet transformere deg til et verdig medlem av norsk intelligentsia. Du skal bli en kritisk, litterær snobb og en intellektuell outsider. Men det tar tid. Og det hele starter med kaffen. «Kaffe var en drøm for Isak, et eventyr og en regnbue.» Det gjelder også for en velfungerende student. Du vil møte på universitetet 42 sekunder før forelesning, slik at du får anskaffet deg en
kopp kaffe i god tid. Du vil pines i de syv minuttene kaffen ennå er for varm for konsumering. Men så er du i gang. Så studerer du.

Franz Rose
Franz Rose

Under forelesning vil du fra begynnelsen av være respektabelt utstyrt med laptop, men den ufullførte digitaliseringen av akademia, kombinert med sjarmen ved penn og notatbok vil omsider få deg over på riktig side. En ekte student har ikke notatene sine lagret i elektroniske dokumenter ‒ det er for risikabelt og dessuten altfor ryddig. System og orden må naturligvis etterlates i tidligere liv. I livet forut for studentlivet. I en studentbolig finnes det ikke rom for orden. Det finnes ikke rom for
stillhet. Og det finnes ikke rom for tørkestativ. Men skittentøy er det plass til. Og oppvask, store hauger med oppvask som venter tålmodig på menneskelig kontakt. I en ellers stinn brakke er kjøleskapet det eneste som aldri fyller seg opp. Havregryn. Tunfisk i vann. 5 kilo ris fra asiabutikk. Studenttilværelsen skal forme deg til et økonomisk geni.

Men det er ikke hverdagen, de dagligdagse gjøremålene, omgivelsene eller maten en spiser som utgjør den store forskjellen mellom studenter og vanlige mennesker. Alt dette er med i pakken. Studentliv, ja. Men hva som viktigere er; studentmentaliteten. Du skal lære å sette pris på bokstaver. Bokstaver satt i system, så de gir mening. De skal leses hardt og lenge. Tunge bøker. Tykke bøker. Andres observasjoner, tanker og konklusjoner. Varsku! Du skal ikke pugge. Aldri pugge. Du skal lese, forske og forstå. Og en gang i halvåret skal du få dine egne bokstaver. Noen stikker deg i hjertet, noen konstaterer hvem du er. At du er intellektuell, at du med selvstendighet og presisjon er i stand til å gjenfortelle og drøfte hva andre mennesker før deg har hatt i sinnet. Dette arbeidet, lesingen, skrivingen, din nye livstil. Det danner grunnlaget for en omveltning av din personlighet og karakter. En karismatisk revolusjon. På kort tid vil du bli det som vanlige mennesker (som resultat av snevert vokabular) kaller for «nerd». Men med hodet hevet høyt soler du deg i andres beundring. Det er med den klareste bevissthet at en ekte student egner all sin tid til tanker og analyser. En student forholder seg rasjonelt, objektivt reflekterende, men likevel abstrakt til sin omverden.

Kløfta mellom deg og normale mennesker vil stadig ekspandere. Varsku! Du vil ikke være en enhet i den den store blåøyde massen. Det vil vokse frem en skepsis fra ditt indre. Du vil se mistroisk på massemedia. Duvil ha evig mistillit til politikk. Du vil helst pumpe ut samfunnskritikk i alle retninger hver eneste dag. Men du vil også beherske deg. For du gjennomskuer konspirasjoner. Du kjenner lusene på gangen. Du tar rivaliserende part i enhver diskusjon, ikke for å ydmyke, men fordi du
er opplært til å drøfte. Du vil kunne overbevise fanatiske ateister om at Richard Dawkins skriver barnebøker. Du spør gjerne en kapitalist om det ikke er moralsk suspekt å dyrke profitt. Du er ikke mer intelligent, du bare anvender intelligensen din på en hensiktsmessig måte i møte med omverden. Du er reflekterende, drøftende og ambivalent. Du er student.

Dette høres kanskje blærete ut. Alle studenter er da ikke så selvgode og innbilske? Kanskje ikke. Men når dine venner fra ungdomstiden fortsatt heroiserer skuespillere, popartister eller fotballspillere for sine overmenneskelige evner. Og du har møtt din livsledsager i en avdød intellektuell. Om det så blir Nietzsche, Kant eller gamle Sokrates som sprenger dine filosofiske begrensninger. Eller om du ender opp med å hylle Adam Smith, Marx eller Knut Hamsun. Jo dypere du graver i litteraturen, jo vanskeligere vil det bli å få hodet over vannet igjen. Når mennesker rundt deg panegyrisk hører på house-musikk, og du allerede har blitt en trofast P2-lytter. Når idolet ditt ikke er Dan Blizerian, men
en 52 år gammel foreleser med brun blazer av cord-fløyel. Blir det da lett å møte mennesker med felles interesser?

Hva skal du så gjøre? Kommer du til å slite deg ut? Vel, jeg tror ikke det. Studentlivet kan faktisk være ganske bekymringsløst og fritt. Det er bevist gjentatte ganger at studenter jobber turnus. Fire måneder av, og to uker på. To intense uker med blodslit og tårer rett før eksamen. Det er denne velsignede balansen som gjør studenter til studenter.

Kommer du til å bli en outsider? Nei. For du studerer på universitetet. Her er det tusenvis som deg. I nøyaktig samme situasjon. De har gått i samme felle. Og de er alltid beredt. Klare for å ta en kaffe med deg. Klare for dype diskusjoner om litteratur, musikk, økonomi, religion, samfunnet eller om livet selv, studentlivet. De er klare for å ta en øl med deg. På Østsia, i ekte ølglass. Det blir vakkert.

Vel bekomme, Student.

 

Tekst: Franz Rose
Foto: Privat

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*