Rapvideoer på Facebook ble til musikkarriere

Raptalentet Mads Veslelia fra Hønefoss gjør stor suksess i musikkmetropolen LA. Tross dette, er gutterommet hjemme hos mormor å foretrekke som innspillingsstudio.

Bassen får både gulvet, taket og veggene til å riste under lydprøven til Veslelia. Like etter møter Unikum en fornøyd og jordnær Mads Veslelia. Ikledd oversized svart T-skjorte, caps og jeans, hilser han avslappet og høflig, omringet av lydteknikere og medmusikere. Veslelia er noe følelsesladdet da vi spør han hvordan det går.

– Det går bra! Det er en bra dag, det er en veldig stor dag for meg faktisk i dag. Jeg slapp dokumentaren min på VGTV, så all film med lydopptak er pressa sammen til 15 minutter. Det er litt rart å se moren sin grine på film. Samtidig er det veldig kult at media fokuserer på historien bak meg istedet for kun på musikken.

I dokumentaren «Mads og mamma» er morens narkotikamisbruk sentralt. Familieproblemene førte til at mormoren fikk foreldreansvaret for Mads. Den hjerteskjærende og rørende fortellingen om Mads og moren har fått mye skryt og oppmerksomhet i internasjonale medier. I løpet av et døgn var dokumentaren avspilt hele 75.000 ganger.

veslelia-2-nett

Videoklipp førte til platekontrakt

Det hele begynte med søndagsvideoer på Facebook. Hver søndag slapp han egenproduserte videosnutter, der han rappet egne låter på soverommet til mormor. Men det var den 15. april 2015 at karrieren hans fikk en solid oppsving – Veslelia publiserte låta «Who I Am», som spredte seg som ild i tørt gress på sosiale medier. Videoen fikk over 700 000 visninger på Youtube, og ble delt av rapartister som Chris Brown, Fat Joe og Mike Epps. I kjølevannet av gjennombruddet signerte han platekontrakt med Sony Music Norway, og dro til LA for å samarbeide med produsenten Drumma Boy, som har Kanye West og Wiz Khaifa på listen over artister han har jobbet for. Mads Veslelia forteller han at rappingen egentlig begynte lenge før søndagsvideoene.

– Har rappet siden jeg var 11. Starta på soverommet, der jeg er nå. Kjøpte meg en mikrofon for konfirmasjonspengene når jeg var 15, og bruker den fortsatt. 9000 kr! Den var jævlig dyr. Andre kjøpte moped, jeg kjøpte mikrofon, sier han lattermildt. Fra soverommet til LA.

– Med tanke på at du slapp albumet ditt «My Bedroom» gjennom Sony Music i sommer, har du hatt et øyeblikk der du har innsett hvor langt du har kommet?

– Ja, faktisk. Jeg føler selv at jeg ikke har fått tid til å ta det inn. Grunnen til at jeg ikke får tid til å ta det inn, er fordi det skjer noe nytt hele tiden. I LA dro vi til den nye leiligheten til Drumma Boy, og hørte på diverse beats i 4. etasje med panorama utsikt over LA – dagen før var jeg på soverommet der jeg hørte mormor rope på meg i etasjen under, så det føltes ganske rart. Når du er der kun for dine tekniske og lyriske ferdigheter, som er så ekte som du får det, så du setter veldig stor pris på det – at alle timene på soverommet der jeg har sittet og skrevet faktisk har fått meg så langt, forteller han.

Corny mormor i musikkvideoene

Søndagsvideoene på Facebook har mye oppmerksomhet fordi mormoren til Mads har en sentral rolle i flere av dem. Mads forteller at det var en ren tilfeldighet at hun ble med i videoene.

– For å være ærlig… Under hele oppveksten når jeg har spilt inn låter, så vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har blitt avbrutt fordi hun ikke er klar over at jeg spiller inn. Enten så roper hun at det er middag, eller at jeg må ta oppvasken. Jeg har «tracks» hvor jeg virkelig er inni det, men plutselig så blir jeg avbrutt, sier han noe oppgitt.

Men Veslelia valgte å snu mormorens avbrytelser til noe positivt.
– Det har det gått opp for meg at dette er ganske komisk. Det er jo skuespill i søndagsvideoene, men det er basert på ekte hendelser. Og det er så mye kontraster som gjør at en tenker «han der burde ikke være god» – masse plakater på veggen og en corny mormor som skriker i bakgrunnen. Så det er gøy når ting som ikke passer sammen, blir satt sammen. Da blir det hele interessant nok til at publikum velger å dele videoen i stedet for å klikke den ut. I tillegg er det jo med på å skape en realistisk atmosfære, sier han smilende.

veslelia-3-nett

Tøff bransje

Han forteller videre at han vil fortsette å lage musikk på sin egen måte, han vil beholde sitt særpreg i musikken – dessuten kan ingen endre på musikken han produserer.

– Jeg signert jo med Sony og ett av kriteriene som jeg ville ha med på avtalen, var at de ikke skulle sende meg inn i et stort studio eller prøve å endre musikken min. Det blir jo noen diskusjoner her og der, som for eksempel hvilket «cover» jeg skal bruke.

– Møter du på mange utfordinger i musikkbransjen?
– Jeg føler det hele tiden faktisk. Det som kan være litt vanskelig er at selv om jeg har platekontrakt, selv om jeg har turnert Norge og selv om jeg har mange visninger på Facebook og Youtube, så er det veldig mange som undervurderer meg fordi jeg står og rapper inne på soverommet. Soverommet er billig og det er der jeg liker meg best, i tillegg til at det tiltrekker folk.

Ser lyst på fremtiden

«You’re the reason flowers grow in a world so cold. mistakes, nah fuck em all. I say this from my soul, you’re wonderful», skriver Mads i sangen dedikert til moren, etter hun fikk et tilbakefall under rehabilitering. Låtene fungerer som terapi for både han og de rundt seg.
– Jeg føler at noe blir tatt av skuldrene hver gang du legger ut en låt. Ikke når du skriver den, men når du har lagt den ut, fordi da er den ute der. Jeg får veldig mange tilbakemeldinger der folk forteller at sangene mine motiverer dem.

Samtidig ser han lyst på fremtiden, og har klare ambisjoner og mål for hva han vil gjøre videre.
– Det ultimate målet er at jeg kan kjøpe leilighet. Ha studioet mitt der, men selvfølgelig ha min egen leilighet slik at jeg alltid kan komme tilbake til loftet og alltid spille inn der. Det er en urealistisk drøm, men jeg skulle ønske at jeg kunne lage all musikk der, jeg hadde aldri produsert noe utenfor soverommet. Så håper jeg at jeg kan leve av musikken og forsørge de rundt meg, sier han muntert.

 

Tekst: Alexander Wathne og Nora Nussle Torvanger
Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*