Fire av fem droppet å stemme: Studentdemokratiets evige utfordring

I perioden 17. til 28. oktober stemte 19,5 prosent av studentene på UiA i studentparlament- og fakultetsstyrevalget. Det betyr at bare én av fem studenter bryr seg om å ha representanter som støtter sine interesser og meninger. Hvis man har meninger om leseplasser, automatisk begrunnelse for karakter og praktisk erfaring i utdanning, så burde man ha stemt.

skjermbilde-2016-11-20-kl-21-49-18

Hva er det som gjør at selv om vi har masse å klage på i emneevalueringene, bryr vi oss overhodet ikke når det gjelder studentpolitikk? Problemet virker å være fanget i en ond sirkel: mangel på gode, motiverte kandidater fører til lite engasjement fra studentene, som dermed ikke utfordrer kandidatene til å ha klare meninger.

En titt på valgavisen avslører en merkelig blanding av studentpresentasjoner. Noen få har massevis av erfaring, og konkrete idéer om saker de vil støtte. Andre gir ikke et eneste hint om hva de står for, for ikke å nevne de som ikke en gang har skrevet en presentasjon.

Bare en av de fjorten studentene Unikum har snakket med hadde lest valgavisen som ligger ute på STAs nettside, og finnes i trykket utgave i kantinen. Til deres forsvar, så er valgavisen ikke så lett å finne. Man må bla ned hele førstesiden, trykke på en lenke, bla ned siden igjen, før man endelig finner en liten lenke til valgavisen. Jeg spurte studentene hva de tenker om dette. Ania Kowalewska, utvekslingsstudent i norsk, foreslår:

– Hadde det ikke vært mye lettere å legge ut presentasjonene på fronter, slik at vi kan lese dem samtidig som vi stemmer?

Mange leser ikke presentasjonene og gir bare stemmen til dem de kjenner. For Helene Johansen, student i Økonomi og administrasjon, var bekjentskap en måte å være sikker på at kandidaten deler hennes meninger.

– Jeg stemte på en kandidat som jeg hadde mye kontakt med profesjonelt. Jeg vet at hun er en dyktig person, og jeg tror hun vil gjøre en veldig god jobb. På vårt kurs tar vi 37.5 studiepoeng per semester, og hun vil at vi skal ta 30 studiepoeng som alle andre. Jeg vet at hun jeg stemte på har lyst til å endre dette og gjøre det bedre for studentene.

Det er klart at det er viktig for studentene å vite hva de stemmer for, og kjenne litt til kandidatene. Derfor mener jeg at det er rart at STA-styret alene må bruke tid og krefter til å gjøre alt de kan for å få folk til å stemme. I år har de stekt vafler i kantinene, snakket i forelesninger, og stått på stand nesten hver eneste dag. Hadde det ikke har vært mye mer effektivt hvis kandidatene selv kom til forelesninger for å snakke litt om hvorfor vi bør stemme på dem? Da kunne folk ha fått vite mye mer om dem som stiller til valg og fått anledning til å stille dem spørsmål.

Valgoppslutningen er ganske lik på universitetene i Norge. På UiO var det 17,2 prosent oppslutning i år, i Bergen var det 25 prosent, i Tromsø 18,6 prosent, og i Stavanger 16,7 prosent. På NTNU var den imidlertid bare 8 prosent.

I motsetning til UiA og NTNU, bruker universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø et listevalg-system. Forskjellen er at her stemmer studentene på en liste bestående av flere representanter med like meninger, fremfor å stemme på en representant. I år stilte ni lister til valg i Oslo, og det var Realistlista som ble årets klare vinner med 22,68 prosent av stemmene. De er en partipolitisk uavhengig liste og som kampsaker i år hadde de; studentaktiv undervisning med vurdering hele semesteret, mer pedagogisk opplæring av foreleserne, nok læringsarealer til at studenter fra hvert fagområde skal ha faste steder der de kan samarbeide og diskutere, digitalisering av pensum, undervisning og eksamen, og det administrative rundt studiene.

Ifølge Helene Vedal, nestleder i STA, bruker UiA ikke listevalg fordi da STA ble stiftet i 1994 mente man at fakultetsvalg, slik man har det i dag, ville representere studentmassen best. Listevalg har vært diskutert flere ganger siden da, men man har landet på å beholde gjeldene løsning.

Innføring av listevalg på UiA kunne fått kandidatene til å samle seg og komme med klare idéer om hva de mener bør forbedres. Vi kunne hatt debatter mellom listerepresentanter, og det hadde vært enklere for studentene å velge de riktige folkene. Jeg spurte Helene om et listevalg-system kunne vært lettere for studenter å forholde seg til;

– Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke listevalg i seg selv er løsningen for å få høyere valgdeltakelse. Universitetet i Stavanger har listevalg, men de har en valgoppslutning på rundt 14 prosent. Høyskolen i Bergen har ikke listevalg, og de har valgoppslutning på rundt 30 prosent. Det er så mye mer som ligger bak den lave valgdeltakelsen, enn kun om det burde være listevalg eller ikke. Jeg tror det hadde vært lettere for STA-styret å få hjelp av listene, fordi det kanskje hadde ført til mer valgkamp og at studentvalget ble mer synlig. Igjen er listevalg oppe til diskusjon og vi undersøker hvordan det kan fungere, og om det kan være en løsning på UiA.

De fleste av oss har idéer om hvordan UiA kan bli enda bedre, og den beste måten å realisere dem på er gjennom et levende studentdemokrati. Vi har behov for et system og kandidater som gir studenter lyst til å stemme.

– Studentparlamentet skal representere studentene. Når det derimot bare er 19,5 prosent som stemmer, hvor mange studenter representerer man egentlig da? sier Helene.

Unikum tok en prat med 14 studenter for å finne ut om de stemte – og hvorfor

stemte-du

Tekst: Henrietta Hawkins 

Foto: Henrietta Hawkins og Matias Smørvik 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*