Stanset av trappetrinn

Unikum prøvde seg på utelivet i Kristiansand med rullestol. På åtte steder kom vi ikke inn med hjul.

forsteside

UiA-studenten Miriam Ormøy Ibsen (27) gir fart og ruller videre nedover Kristiansands mest travle gate, Markens. Høstregnet har gjort brosteinene i Markens speilblanke, og folk haster forbi, godt innpakket i varme klær. Miriam griper et godt tak i hjulene, og spinner bortover, men stopper brått ved inngangen til Patricks – et par trappetrinn blokkerer veien for henne.

– Her går det ikke, ler Miriam.

Patricks og Slakter Sørensen ligger vegg i vegg med hverandre, og ser nokså like ut fra en fotgjengers perspektiv. Men gjennom en rullestolbrukers øyne er kontrastene mellom dem store – Patricks oppfyller ikke kravene om rullestoladgang, i motsetning til Slakter Sørensen. Humøret til Miriam er likevel på topp, og vi kommer oss videre nedover i Markens.

Lovstridig av utestedene?

21. juni 2013 trådte den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft, og den forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Formålet med loven er å fremme likestilling, samtidig som den stiller krav om individuell tilrettelegging og universell utforming. Tross dette, besøker vi flere offentlige steder i Kristiansand som ikke følger lovverket, nærmere bestemt paragraf 5, som forbyr både direkte og indirekte diskriminering. Det betyr at kommunens politikere har gitt utestedene fritak fra tilgjengelighetskravene, når det er søkt om bevilgning til sjenking og servering.

– At de har lov å ha åpent, men samtidig ha så kronglete inngang synes jeg er trist. Det er en gammel by, så mange bygninger er nok fredet, slik er det også i hjembyen min Risør, sukker Miriam.

Hun sier videre at det er små grep som skal til for å gjøre hverdagen hennes enklere.

– Det går jo an å ha noen skinner opp trappene for eksempel. At de ikke har det er synd, både for meg og for dem konstaterer hun.

Rullestopp ved inngangen til Charlies og Big Horn.
Rullestopp ved inngangen til Charlies og Big Horn.

Gode og dårlige utfall

Utestedene hvor vi ikke kom lengre enn til døra, var: Patricks, Big Horn Steak House, Rederiet, Charlies Bar, Harveys, Frk Larsen, Gastropuben Kick og Tollboden. Stedene som fra vårt ståsted var enkle å komme inn på var Slakter Sørensen, Le Monde, McDonalds, Christianssand Brygghus, Bakgården, All Inn, Onkel Aksel, Herlig land og Hos naboen. På Javel kom vi oss også inn da vi skjønte at vi måtte gjennom lokalene til Dis først. Gastropuben Kick er et ut av stedene som har vanskeligheter med gjester som benytter rullestol. Etter en prat med en servitør på Gastropuben Kick angående mulighet for innføring av rullestolrampe, responderer han positivt.

– Ja, jeg synes vi skal ha det. Jeg skal ta det opp med sjefen min, smiler han.

Miriam håper det han sier stemmer.

– De er egentlig klar over hva reglene er, og at de ikke oppfyller de kravene akkurat nå. Vi får gå tilbake om noen måneder å se om noe har skjedd, sier hun smilende.

Trappehindringer hos Tollboden.
Trappehindringer hos Tollboden.

Mer informasjon om alternative innganger?

– Hvordan responderer vennene dine når du ikke ser ut å komme deg inn?

– De som selv sitter i rullestol er mer eller mindre likegyldig, man blir så vant til at man ikke kommer inn på det første og beste stedet, man må lete litt. Man lærer seg å leve med det, at det ikke er så enkelt. Men jeg tror nesten de vennene jeg har som ikke sitter i rullestol faktisk blir mer irritert på mine vegne, fordi det er så unødvendig.

Miriam legger til at utesteder kan bli flinkere på å markedsføre og informere om alternative innganger og snarveier.

– Noen er ganske flinke. Stort sett tror jeg utestedene kan bli flinkere på å informere om at man faktisk kan komme inn. Men jeg vet at det er noen stedet man blir sluppet inn bakveien, fordi der er det rampe. Men det blir kleint for den det gjelder å skulle måtte gå inn bakveien hver gang, gjennom kjøkkenet for eksempel, sier hun.

Likestilling?

Etter en runde i sentrum entrer vi til slutt Christianssand Brygghus. De imponerer stort som første kandidat med egen heis i trappeoppgangen til lokalet.

– Denne trappen er jo ikke så veldig gunstig. Vi er jo lovpålagte å ha heis. Jeg har vært på steder der folk har blitt veldig sure for at de ikke har tilpasset heis, og det skjønner jeg kjempegodt! Denne ble installert like etter vi åpnet for 3 år siden, forteller den erfarne servitøren.

Miriam sier det er greit å ikke være avhengig av andre for å komme seg rundt, og påpeker at det er flott at det finnes slike heiser som man kan styre selv med fjernkontroll. Vi spaserer videre i høstmørket, og hun forteller litt om sine tanker rundt likestillingstemaet.

– Jeg tenker vi er så opptatt av likestilling i Norge. Men slik det er nå, er det ikke likestilling. Jeg husker da jeg kom til Kristiansand for fem år siden, så følte jeg at det var som å komme til en annen verden. Men etter å ha bodd her noen år, så ser jeg at det er ikke superbra her heller. Det jeg vet er at her kan jeg bevege meg alene, sier hun optimistisk.

Vil ha tøffere politikere

At utelivet i Kristiansand ikke kan vente seg noen utmerkelse for tilrettelegging er regionsleder Tom Atle Steffensen i Norges Handikappforbund fullstendig enig i.

– Det er et stort problem. Det er mange steder man må velge vekk for at det ikke er tilrettelagt.

– Vi har snakket med flere utesteder i etterkant av reportasjen. De forteller at man blant annet har mulighet til å bære, eller føre folk inn bakveien om man tar kontakt på forhånd. Er det tilstrekkelig mener du?

– Det med bæring er ikke holdbart. Hva gjør de da om det kommer noen med elektrisk rullestol? Det er uholdbart, både for loven og for oss, sier han og legger til at heller ikke mobile ramper er en god nok løsning.

Han forteller at hverdagen har blitt noe lettere på grunn av apper som forteller bevegelseshemmede hvilke utesteder som er tilrettelagt og ikke. Selv skulle han ønske at politikerne var strengere når de gir sjenkebevillning til byens utesteder.

– Et drømmescenario var hvis kommunen var tøffe nok til å si enten tilrettelegger dere, eller så får dere ikke servere. Man kunne for eksempel tvunget gårdseiere og utesteder til å vise til en byggeplan som de må innfri innen en viss tid.  Om man i dag åpner noe i gamle lokaler slipper man for lett unna, sier Steffensen.

Han oppfordrer studenter om å prioritere de utestedene hvor både de som kommer til beins og de som kommer med hjul slipper inn.

– Det er de utestedene som fortjener å bli brukt. Et sted hvor alle kan være med, avslutter han.

Hos Onkel Aksel var det grei skuring hele veien inn til baren.
Hos Onkel Aksel var det grei skuring hele veien inn til baren.

Gamle bygg får skylden

I etterkant av Unikums bytur med rullestol har vi ved flere anledninger, over flere dager kontaktet alle utestedene hvor vi møtte hindringer på vei inn på utestedstedet. De fleste har svart på våre hendvendelser. 

Tollboden: – Ja, det stemmer at vi har vanskeligheter med å ta imot rullestolgjester. Særlig om du kommer alene er det vanskelig å få øyekontakt med servitør, så vi er som regel avhengig av at de kommer med venner, sier daglig leder Miklas Pokol.
Han forteller at de ikke har mobil rampe tilgjengelig, og at gjesten derfor må hjelpes opp trappene om vedkommende skal inn.
– Det er et problematisk hus å drive servering i, sier han.

Patricks og Tollboden: – Både Patricks og Tollboden overtok lokalene etter andre restauranter som hadde vært i drift i mange år. Begge byggene er av en slik beskaffenhet at man på etableringstidspunktet må ha fått dispensasjon med henhold til universell utforming. Patricks har nå to innganger, hvor den ene er planfri. Tollboden blir om ikke lenge universelt utformet med godkjente planer for tilbygg/utvidelse i bakgården, skriver eier Rorger Sande i en e-post.

Harveys: – Vi har en del stamgjester, særlig United-fans som sliter opp trappene. Når de kampene spilles, vet vi at de trenger assistanse, og dermed tilpasser vi oss etter beste evne, blant annet ved at vi holder av det store runde bordet ved inngangen, sier daglig leder Kristofer Eastwood.

Han forteller at utfordringen som regel løses ved hjelp av bæring opp i andreetasje. Utover det så er gjesten nødt til å ringe på forhånd, eller sende opp noen for å få kontakt med betjeningen.

– Det er et regulert gammelt bygg, som gjør det utfordrende for oss. Derfor er vi også nødt til å ha flere på jobb til en hver tid – nettopp for å løse slike situasjoner.

Big Horn, Rederiet og Charlies: – Det foreligger for tiden ikke noe krav om universiell utforming på grunn av husets art. Det er mulig å komme inn på Big Horn gjennom en annen inngang, opplyser nyansatt daglig leder Chris Lauritsen.

 

Tekst: Nora Nussle Torvanger og Matias Smørvik

Foto: Matias Smørvik

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *