Én linje med Tegnehanne

Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen er et av blogg-Norges darlinger og i november tok hun turen til Kristiansand for å være med på tegneseriefestivalen Stribefeber som hedersgjest. Med morsomme observasjoner, meninger og generelle idéer om alt under solen har den lille jenta i den røde kjolen glidd inn i hjerter og avisspalter Norge rundt.

 

– Jeg har alltid likt å tegne, jeg pleide å tegne mye da jeg gikk på skolen. Jeg pleide å tegne lærerne mine ganske ofte i løpet av skoletimene og jeg prøvde meg faktisk på å lage stripeserie i ungdomsskoletiden, men fant tidlig ut at det ikke helt var min greie. Jeg likte ikke helt formatet. Lysten til å skrive og lysten til å tegne begynte å mikses litt, som er hvorfor jeg nå blogger på den måten jeg nå gjør, sier Tegnehanne til Unikum.

Driter seg ut

For de der ute som enda ikke har sett bloggen Tegnehanne, så består et vanlig innlegg av en tekst, ofte en historie og tegninger for å illustrere hva teksten forteller. Tegningen bidrar, i tillegg til visuell humor, også til å gi teksten det lille ekstra. Bloggen som ble startet til pangsuksess i 2010 og har, til stor overraskelse for seg selv, siden gått videre til å vinne Vixenawards, årets blogg 2012 og blitt stemt frem som Norges mest elskede blogg. Hun ser nå tilbake med et smil om munnen når hun snakker om hvor kleint det var å måtte gå forbi gruppene med sjokkerte rosabloggere for å motta tittelen årets blogger og en premiediamant til verdi av 80.000 kroner.

– Jeg startet faktisk opprinnelig blogg så jeg kunne blogge om sykepleierstudiene da jeg begynte på det i 2010. Men studietiden min var for meg i alle fall, veldig skuffende. For meg besto det mest av lesing og kvelder inne på rommet.
Etter hvert har bloggen utviklet seg til å være Hanne tanker både løst og fast rundt hva enn som måtte skje i verden rundt henne. Bloggen er på mange måter hennes biografi, noe som betyr at kjæreste, venner, familie, kollegier og vilt fremmede som Hanne møter i løpet av dagen risikerer å bli en del av den.

– Jeg prøver hovedsakelig å skrive slik at det er jeg er den som driter meg ut.
I manns minne er eneste ordentlige negative feedbacken fra noen som har vært med i Tegnehanne var fra en kollega som under en julefest prøvde å overtale Hanne til å være mer åpen, ironisk nok med tanke på at hun blogger om og med det som skjer i livet hennes. Hannes ekser skal også spyttet inn med et par meldinger med Hanne om å «vær så snill å slutt å referere til oss». Men stjernen i serien er Hanne, eller mer riktig «Tegnehanne», som er skaperens egen lille personlighetskarikatur av seg selv. Tegnehanne er en distré, overfølsomt og overivrig skapning i motsetning til den virkelig Hanne, som kunne forsikre oss om at hun faktisk er et fornuftig og balansert menneske.
– Jeg slipper heldigvis å gå med alle følelsene mine på utsiden sånn som Tegnehanne gjør.
Tegnehanne ble student når Hanne ble student, hun fikk seg kjæreste når Hanne fant kjærligheten, hun begynte å jobbe som sykepleier når Hanne fikk jobb og hun gjorde óg det samme når Hanne sa opp sykepleierstillingen sin for å jobbe med Tegnehanne på fulltid. Med spalter i Lunch, Aftenposten og egen blogg, er det mye materiale som skal lages og selv om Hannes tid som sykepleier nå er omme betyr ikke det at hun har mindre å tegne om. Hanne drar inspirasjon fra andre serier og komedier for å forme humoren i serien sin i tillegg til all inspirasjonen fra sitt eget liv. Hun håper leserne finner det betryggende at hun enda har en mobiltelefon full av notater om alt mulig rart.

– Hva er greia med Tegnehanne sitt haifinne-hår?
– Haifinnen ble til mest fordi jeg ville ha som var spesielt og lett gjenkjennelig, litt som Nemi som har det lange kveilende håret bak seg så ville jeg at Tegnehanne skulle ha noe unikt, og haifinnen som du kalte den, var bare noe jeg tegnet som virket tøft.

Opp- og nedtur

– Det beste med å jobbe slik er at jeg får muligheten til å møte folk som liker det jeg har laget når jeg blant annet reiser rundt på signeringer. Det verste er utentvil, ehm. Når du får en tilværelse på nettet og begynner å stikke deg ut så følger det jo med en del «haters» da. Er vanligvis ikke så ille men kjenner det tærer litt på selvtilliten når jeg leser at noen ikke syntes jeg er morsom. En spesiell en var Flu Hartbert, han som lager fagprat som kom rett ut og sa i et intervju med Natt&Dag at han mislikte alt ved Tegnehanne og til og med navnet. Man blir litt satt ut. Men han mistet jo det intervjuet som han egentlig skulle ha til å promotere sin egen serie til å snakke om meg da, smiler hun.

 

– Om du måtte velge én, hva ville du sagt er favorittinnlegget?
– For øyeblikket så er det det om kroppspress, men det endrer seg stadig siden jeg produserer nytt og liker egentlig ikke å se tilbake på gamle ting jeg har laget.

Kjærleiken

Historien bak Hanne og Josteins forhold kan minne om den typen romantiske, renessansefortellinger som man dessverre ikke hører om lenger nå i vår tid. Det startet med at lillehammergutten Jostein Lasers oppdaget Tegnehanne og ble betatt. Han bestemte seg for å erklære dette til verden ved å skrive et dikt til Hanne og lese det opp for alle som kunne høre på sin podcast.

Internett gjorde deretter det Internett gjør best, og det tok ikke lang tid før Hanne fikk høre diktet. Hva som fulgte var en periode med, noe de to beskriver som « ørting, prating og mer dikt», før karakteren Jostein tredde inn i Tegnehanne som straigthman til Tegnehannes påfunn. Karakteren ble introdusert for å representere Jostein, som rundt den samme tiden tredde inn som kjæreste og til tider den som skapte påfunn i Hannes liv.

– I serien er jeg på en måte mer en rekvisitt for å være den seriøse til Hannes galskap, sier Jostein, som har tatt plass ved siden av sin talentfulle kjæreste.

Ny bok

Både Jostein og Hanne er begge kreative sjeler som nå har slått sammen sine krefter for å bringe en ny bok til verden.
Den skal være en komisk instruksjonsbok som skal lære deg om alle tingene du må igjennom for å vokse opp. De to tar utgangspunkt i sitt eget liv med mer og mindre stolte øyeblikk fra hver sin oppvekst. De kunne ikke fortelle mer om boken enn at den kommer ut nærmere sommeren 2017, men Jostein ønsket å peke ut at den gode tingen med å ha to forfattere er at ingen vet hvem av som gjorde hva, så de kan bare peke på den andre når noen spør.

Kloke råd

– Ikke sats på å komme i avisene, det er vanskelig å komme inn der siden de har så etablerte striper der alt. Pondus er i alle aviser og kommer ikke til å gå noested. Sats på Internett slik jeg gjorde. Om du står i det og får en følgerskare så kan det hende du får tilbud fra avisene. Å ha en bra Facebook-side er særlig bra, fordi da kan folk dele og like, slik at andre ser.

– Om du skulle ha gått tilbake, ville du gjort noe annerledes?

– Jeg utrolig glad for hvordan ting har gått men når jeg ser tilbake på de første tingene jeg lagde, så merker jeg at jeg ofte hater det jeg har laget. For jeg er enten ikke enig i det jeg sier eller så har jeg kommet på bedre måter å skrive det på. Men det har kommet veldig mye nt ut av det og det gikk jo nt til slutt. Det tok meg jo hit jeg er i dag, så jeg ville ikke endret noe. Kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan det gikk med Tegnehanne enn jeg er.

Tekst og foto: Mats S. Høimyr

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*