Aldri før har så mange bedt om hjelp

På et tidspunkt var en tilfeldig bilsjåfør det eneste som sto mellom Jonas (26) og en sikker død. Han er på ingen måter alene. Stadig flere UiA-studenter ber om psykisk helsehjelp.

 

Om du akkurat nå føler at livet er tungt, skal du vite at du ikke er alene. Tall fra den siste undersøkelsen fra SHot fra 2014 viser at det er hele 19 prosent av studentene som har alvorlige symptomer på at de sliter med sin psykiske helse.

I løpet av den første måneden etter studiestart fikk Studentsamskipnaden i Agder (SiA) helse dobbelt så mange timebestillinger i forhold til i 2015. Dette har jevnet seg ut noe, men det ligger rundt 15 prosent over fjoråret. Kursene i depresjonsmestring, mindfulness, ta ordet-kurs og stressmestring har aldri før vært så godt besøkte. Faktisk har pågangen vært så stor at SiA nå ser seg nødt til å ansette en ny terapeut.

 

– Studentene gjenspeiler de problemene som er ellers i samfunnet. Fordi de er i en overgangsfase, så er de ekstra sårbare. Hele denne overgangsproblematikken med å flytte til ny by, etablere nye venner, begynne på et nytt studium, flytte inn på egen hybel og klare økonomi er veldig krevende, i tillegg til at det er en overgangsfase i livet, forteller Eli Stålesen til Unikum.

Stålesen er leder av SiA helse og har en mastergrad i psykisk helse. Hun forteller at de ser mye nedstemthet og lettere depresjoner. Det er også mange problemstillinger knyttet opp mot angst og da ofte prestasjonsangst fordi studenter skal prestere på veldig mange fronter. De ser også mye relasjonsproblematikk og en økning i problemer med mat og ensomhet.

En gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør som stoppet og rev meg over rekkverket. Jeg skulle gjerne visst hvem den personen var.

Overgangen fra videregående til universitet blir vanskelig for mange, og Stålesen mener at tilværelsen som elev er veldig annerledes enn tilværelsen som student. Som student er du mye mer overlatt til deg selv og du er avhengig av å ha en god struktur i hverdagen. Stålesen skulle ønske det var mer oppmerksomhet rettet mot dette i det første studieåret.

– Jeg endte opp på en bro

Selv om det ifølge SHot sin undersøkelse er dobbelt så mange kvinner som menn som sliter, vil flere si at det er særlig vanskelig for menn å være ærlig om sin psykiske helse på grunn av forventningene i samfunnet.

Jonas Strisland fra Bergen håper å gjøre noe med dette. Bergenseren satt som velferdsansvarlig i STA frem til sommeren hvor han hadde særlig fokus på psykisk helse. I april ble Strisland valgt som leder av Velferds- og likestillingspolitisk komité i Norsk studentorganisasjon.

Strisland var i fjorårets desemberutgave av Unikum ærlig om sin depresjon og påfølgende selvmordsforsøk. Til denne utgaven av Unikum forklarer han nærmere:

– Ifølge psykologen var jeg nok deprimert mye lengre enn jeg selv personlig visste og det er nok vanlig for de fleste at man ikke innser at man er det. Første gang jeg fikk utbrudd for det var sommeren 2008 hvor jeg med alkohol i blodet endte opp på en bro. Jeg hadde flere venner som løp etter meg og ringte politiet og alt mulig, så det gikk jo bra, forteller Strisland.

– Etter dette begynte jeg å gå til psykolog. Jeg følte ikke at depresjonen ble verre, men jeg tror det var litt for at jeg nektet å innse hvor ille det var. Etter sommeren 2009 kom følelsene mye mer frem og jeg hadde flere hendelser hvor jeg var på store høyder og var ganske nær på å ta mitt eget liv. En gang ble jeg reddet av en tilfeldig bilsjåfør som stoppet og rev meg over rekkverket. Jeg skulle gjerne visst hvem den personen var, fortsetter bergenseren.

Takker vennene

Du trenger ikke å ha fagutdannelse for å forstå at nå måtte noe gjøres. Heldigvis hadde Strisland gode venner som kontaktet foreldrene hans, og da bar ferden videre til Sandviken sykehus.

– De som er fra Bergen tenker at dette er et ”galehus”. Det første som skjer er at de sier at jeg må inn i dette rommet her fordi det kommer en annen pasient. Denne pasienten hadde følge av fem politimenn og var i full kjetting, det var helt sykt. Da lurte jeg veldig på hva som nå skjer, sier Strisland.

Etter dette ble Strisland sendt videre til Knappentunet som er en allmennpsykiatrisk behandlingsenhet ved Haukeland universitetssykehus. Der måtte han snakke med en psykolog hver dag og ble etter hvert bedre. Bergenseren måtte fortsette på antidepressiver veldig lenge og måtte gjennom en selvrealisering. Det tok etter dette ikke altfor mange måneder før han var back on track.

– Hadde ikke vennene mine kontaktet mine foreldre, så hadde det fort tatt veldig mye lengre tid og i verste fall gått galt, tror Strisland.

Guttene litt mer innestengt

Strisland kjenner flere studenter som sliter og som ikke tør eller ikke er villig til å ta skrittet for å få hjelp fordi det fortsatt er et stigma rundt dette. Særlig gjelder dette for gutter, forteller han.

– Guttene er vanskeligere å ta tak i. Der jentene gjerne er mer åpne om dette, så er ofte guttene litt mer innestengt; det er litt den machokulturen man har i dagens samfunn.

– Kan du være en slags foregangsmann for andre gutter som sliter?

– Til en viss grad. Men jeg tror også at det at jeg er så åpen går litt tilbake på dem og kan gjøre at folk ikke har lyst til å stå frem i like stor grad fordi det forventes at man er så åpen. Jeg skrev en blogg om dette på en gamingside i 2010 og da var det mange som tok kontakt med meg og sa at nå turte de å søke hjelp. Hovedsakelig var dette gutter siden de er mest aktiv i gamingmiljøet, men det gjelder selvsagt også jenter. Med den stigmaen om at man skal være macho og ikke slite gjør at man ikke søker hjelp fordi de tror at dem er de eneste. Når guttene innser at ere sliter så blir det lettere, sier Strisland.

– Ikke gi opp

Strisland og Stålesen kjenner hverandre fra før, og sistnevnte er meget imponert over at han tør å gå ut med sin historie slik han gjør.

– At Jonas som er en så sympatisk og ung mann kan stå frem å si at jeg har vært der, har kommet over det og funnet en måte å takle det på, så tenker jeg at det er noe som kan være med på å hjelpe andre unge til å våge å søke hjelp.

Leder av SiA helse Eli Stålesen.

– Det har ikke noe å gjøre med svakhet, men egentlig blir det mer at du er sterk når du våger å sette oppmerksomheten på det. Når du vil snakke om ting er du sterk, for da vil du gjøre noe med livet ditt og du ser at du klarer det ikke helt alene, forteller Stålesen.

Lederen av SiA helse sier at de som føler at livet akkurat nå er veldig tungt kan bestille time på nettet, dumpe innom på drop-in på onsdager eller chatte på samme dag. Det er også mulig å benytte seg av kursene om nedstemthet. Hvis man er i en god og trygg kollokviegruppe kan man gjerne fortelle det til én eller to personer.

Strisland selv har kommet seg ut av depresjonen og bør vite hva han snakker om. Her er hans tips til folk som sliter:

– Ikke å gi opp på deg selv, ha troen og snakk med noen for da blir det bedre. Til slutt er du en bedre person enn du noensinne trodde du kunne bli.

Tekst: Christian C. Aarstad 

Foto: Matias Smørvik

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*