En brite om Brexit

2016 – året jeg ble brite på ordentlig.

Jeg hadde aldri følt meg særlig britisk før jeg flyttet til Kristiansand. Mens jeg var student i England tilbrakte jeg sommere i Frankrike og Spania, enten hos familier eller med sommerjobb. På Universitetet i Durham studerte jeg kinesisk, fransk og spansk, og samboeren min var norsk. Hvis du hadde spurt meg, ville jeg svart at jeg var mer europeisk enn britisk, kanskje litt kinesisk, og nå også litt norsk.

Siden jeg flyttet til Kristiansand i mars 2016, har språket vært den største utfordringen. Å ha aksent påvirker både egen identitet og andres inntrykk. Av og til er jeg nødt til å snakke på en litt direkte måte, rett og slett på grunn av manglede ordforråd. Men det vanskeligste av alt er å måtte stå for mine egne meninger på et annet språk – jeg kommer til å være så stolt når jeg endelig klarer det!

Brexit var selvsagt slutten på min europeiske boble. Jeg er litt usikker på hvordan det skal påvirke mitt liv i Norge, statusen min her er tross alt som EØS-borger. På noen måter er det trist at vi skal ut av det europeiske samarbeidet som fremhever mangfold, kultur, kunnskap og miljø. Men likevel mener jeg at flertallets valg viser at det var noe som måtte forandres. Når jeg nå besøker England merker jeg sosial ulikhet i befolkningen mye mer enn jeg gjorde før. På toget mellom Durham og Newcastle ser man ut over rad etter rad av gamle gruvearbeideres rekkehus, som ofte er slitne, kalde og mugne. Det eksisterer lommer av fattigdom. Ifølge Barnardos, en engelsk veldedighetsorganisasjon, bor en tredjedel av barn i nordøst-England i fattigdom.

Som en konsekvens av Brexit har det vært mye diskusjon i britisk media om hvordan de fattigste i England og Wales ikke har dratt fordel fra globalisering. De opplever dårlige levevilkår og manglende sosial sammenhengskraft. Blant de som stemte ‘out’ var det en større andel eldre mennesker og folk med lavere utdanning.

Før folkeavstemmingen hadde jeg aldri forestilt meg at vi skulle stemme ‘out’. Det slo meg hvor lite jeg kjenner til mitt eget land. Selv om mange er lei seg på grunn av resultatet, lurer jeg på om Brexit vil føre til mer fokus på sosial ulikhet i Storbritannia. Merkelig nok har det å flytte fra England gjort meg enda mer tilknyttet til landet mitt. Brexit har ført til en forandring i min identitet, fra å anse meg som europeisk til først og fremst å føle meg som brite.

Tekst: Henrietta Hawkins

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*