Studentsosiale midler: Slik ble pengene fordelt

Processed with VSCO with c1 preset

Alt fra kor til fotball har de siste to årene måtte se langt etter penger til nye investeringer. Nå blir det derimot løftebukk til motor-gjengen, blazere til crocket-herrene, baller, gensere og annet utstyr som gjør studietiden litt mer interessant.

 

En økning i semesteravgift har nemlig sørget for mer penger til de som vil gjøre noe aktivt ved siden av pensumlesingen. Foran hvert semester vedtar Velferstinget i Agder (VT) hvordan de studentsosiale midlene skal fordeles. Dette er penger som studenter selv har betalt inn i form av semesteravgift. Aktiviteter og foreninger kan så søke om penger i potten som i år ligger på i overkant av to millioner kroner. De siste årene har det kun vært penger nok til å sørge for daglig drift, men da det ble besluttet å øke semesteravgiften med 50 kroner per student, førte altså det til en halv million mer å fordele.

Nødvendighet foran luksus

Jonas Strisland har i høstsemesteret sittet som leder av fordelingsutvalget. De behandler alle søknadene som kommer inn, og kommer til slutt med sin innstilling overfor VT. Bortsett fra noen små forandringer ble innstillingen fulgt da de tillitsvalgte studentene skulle stemme over fordelingen.

– Vi har fulgt reglementet for tildeling slavisk. I noen tilfeller har vi vært nødt til å utvise skjønn, men har valgt legge oss på samme linje overfor alle som har søkt. Det som har virket nødvendig, er blitt prioritert foran det som virker som luksus, sier Strisland.

Blant annet foreslo de at kun styret, og ikke de øvrige medlemmene i aktiviteten får innvilget midler til gensere. Det ble også fremsatt krav om at uniformer skal forbli i aktiviteten, slik at man hvert år slipper å bestille nytt. Utover det sier Strisland at de har forsøkt å være rettferdige, og at de er fornøyd med den endelige innstillingen.

Reglementet presiserer dessuten at det ikke er mulig å søke midler til mat, drikke, telefonutgifter, sosial og faglige arrangementer, lønn (bortsett fra dirigent), og gaver. Det er også grenser for hvor mye man kan søke om, blant annet når det gjelder kontorrekvisitter og turneringsspill.

De måtte også ta hensyn om søknadene var tilstrekkelig gjennomført. Det stilles krav til regnskap og budsjett.

– Dessuten var det tilfeller hvor man ikke tydelig spesi serer hva man søker penger til. Det er også krav om at hvis en investering overstiger 3.500 kroner, så skal det vises til to anbud, slik at vi vet at man har forsøkt å nne den rimeligste løsningen.

– Forsøker dere å hente inn informasjon, om noe mangler i søknadene?

– Ideelt sett burde vi gjort det, men samtidig blir det urettferdig om vi skulle gjøre det med noen og ikke alle. Å etterspørre informasjon til alle aktivitetene med mangelfulle søknader hadde vi ikke hatt kapasitet til, svarer han.

I siste liten

Det Strisland håper forbedrer seg til neste søknadsrunde er selve behandling- sprosessen, som bar stor preg av “i siste liten”.

– Vanligvis velges det fem representanter til å sitte i fordelingsutvalget, men det ble ikke gjort foran denne tildelingen. Konsulenten i Velferdstinget kontaktet meg derfor på høsten, og spurte om jeg kunne sitte. Først den onsdagen i

november, da sakspapirene skulle vært sendt ut, fikk vi mulighet til å sette oss ned og se på søknadene, sier han.

Et realt skippertak midt i eksamenstiden sørget for at alle søknadene ble behandlet innen Velferdstingsmøtet. Det var likevel på hengene håret, og mange aktiviteter fikk knapt med tid til å komme med påpekninger når søknadene var behandlet. Alle studentaktiviteter som har søkt penger har nemlig rett til å komme med en uttalelse om de eksempelvis mener de har fått for lite penger. Men fristen for en slik uttalelse ble satt til mindre enn to døgn.

– Det er selvsagt uheldig. Vi skulle gjerne kunne brukt mer tid på søknadene. Dette er aktiviteter som har gjort en grundig jobb i å skrive søknader og å sette opp budsjetter, sier han, men presiserer nok en gang at han er fornøyd med hvordan innstillingen ble seende ut.

Tekst: Matias Smørvik

Foto: Tobias Aasgaarden

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*