Arbeidsplassen får du senere, men jobben har begynt

Heltidsstudenten er idealet vi strekker oss etter på universiteter og høgskoler. Vi hører stadig at Norge skal satse på utdanning og spesialkompetanse, men vi legger ikke til rette for at studenter skal kunne bruke den tid og det fokus som kreves for å nå målene. Å være student på heltid er for de fleste av oss en fjern drøm. Gjennomsnittlig bruker vi 74 prosent av inntektene fra studiestøtten til boligutgifter. Resten skal da betale for daglige forbruk, transport, regninger og universitetsmateriell. Dette medfører at 70 prosent er avhengige av en sekundær inntektskilde ved siden av studiene. Av disse er det 60 prosent som har deltidsjobb i løpet av studieåret. Vi er derfor langt unna idealet i dagens situasjon.

Daglig bruker studenter tiden sin til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal få relevans for dem i et langsiktig yrkesperspektiv. Den samfunnsmessige nytteverdien av studenter er dermed selvforklarende, vi kan ikke utfylle vår rolle i et senere yrkesliv uten den kompetansen vi nå tilegner oss. På grunn av dette burde studietiden regnes som en del av et helhetlig arbeidsliv. Rettighetsvernet til studenter er derimot mye svakere enn hos elever i grunn- og videregående skole så vel som hos yrkesaktive. Det er på høy tid at arbeidsmiljøet til studentene får et kraftig løft.

Ifølge universitets- og høgskoleloven gjelder arbeidsmiljøloven bare for studenter dersom de har undervisning som medfører en risiko for liv og helse, for eksempel på laboratorier eller verksted. Studenter som jobber under risikable forhold blir oppfordret til å anskaffe en privat yrkesskadeforsikring, noe universitetets ansatte får dekket gjennom Statens pensjonskasse. En sentral del av arbeidsmiljøloven går ut på trivsel på arbeidsplassen, og trivsel er i stor grad avhengig av det psykososiale miljøet på jobb, derunder sosiale forhold til sine arbeidskamerater. Mange av studentene som avslutter utdanningsløpet uten å fullføre oppfører ensomhet som en hovedårsak.

Den siste tiden har vi sett et større fokus på den psykososiale helsen til studentene, men fremdeles vet vi at mange studenter sliter med for eksempel ensomhet. Heldigvis er det mange grupper tilknyttet studentmiljøet som deler dette synet, særlig blant fagforeningene, som nettopp er en del av dette studentmiljøet. Vi som studenter får de samme fordelene av å organisere oss som andre i arbeid: vi skal ha trygghet på jobb og trygghet i hverdagen. Ved å organisere seg mens man studerer sørger man for å ha et sikkerhetsnett tidlig i arbeidslivet. Retten til et godt arbeidsmiljø burde gjelde fra fadderuke til pensjon.

Tekst: Sahar Azari Alwand, Leder NTL Ung

 

,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *