Nå vil de unge ha egg fra nabohøna

Interessen for lokalmat øker kraftig i Norge. Siden 2010 har salget av lokal mat og drikke mer enn doblet seg.

– Jeg tror at vi er gørrlei av det evinnelige maset om at pris, pris, pris er det eneste saliggjørende. Vi vil ha mat med lokal identitet, laget med kjærlige hender og der vi bruker tiden til å få fram det helt genuine i smaksopplevelsen, sier Nina Sundqvist.

Hun er administrerende direktør i Matmerk, en stiftelse som bidrar til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon.

– Jeg synes jo det er spesielt artig at yngre folk har fattet interessen for norsk mat og matkultur. Jeg tror floraen av håndverksbryggerier har dratt med seg håndverksmaten.

Utsalgsstedene

I Kristiansand kan man handle lokalmat blant annet hos Lille Kolonial, Sans og Smak, og Reinhartsen.

Nina Kristiin Vraa, butikksjef hos Lille Kolonial, mener at det finnes mange grunner til å kjøpe lokalmat.

– Bare i Danmark sprøytes det 20 ganger mer enn i Norge, og i Spania og Italia sprøytes det cirka 100 ganger mer enn hos oss. Norsk mat er generelt mye sunnere. Fordelen med å kjøpe lokalmat er kunnskap om hvor den kommer fra. Vi har vært på besøk hos og kjenner hver eneste bonde som leverer til oss.

Akkurat nå har Lille Kolonial kjøtt fra en dexter-okse som het Teobald. Han bodde på Erkleiv i Birkenes, ble slaktet hos Jens Eide og spiste bare gressfôr – altså ingen kraftfor eller soya.

– Etter jeg fikk Teobald-kjøttdeigen har jeg ikke spist noe annet – du kan lage burger og du trenger ikke krydder engang. Så godt!

– Dyrevelferd synes vi er viktig. Vi tar ikke inn svinekjøtt fra griser som ikke har fått frisk luft. Det er derfor vi heller ikke har kyllingkjøtt her, fordi vi vil ha økologisk kjøtt fra dyr vi vet har gått ute og det er ikke så enkelt.

Det er ikke bare i Kristiansand at man finner et økende mangfold i lokalmat. Provianten i Mandal har lokale produkter både i butikken og restauranten. Her er det mikrobryggeri, brennevinsbrenneri, bakeri, kaffebrenneri, pottemakerverksted og ismeieri. I tillegg arrangerer Provianten et lokalmarked hver måned.

– Vi ønsker å være et kulinarisk verksted med ypperlig håndkraft og kunnskap, som skaper glede for alle sanser. Vi er veldig opptatt av matauke – det å sanke fra naturen – og prøver å bruke det mye i menyen vår. Denne våren arrangerer vi også en del kurs i blant annet sanking, fermentering og babymat, sier daglig leder hos Provianten Anders Christensen.

Om man er i Grimstad, har Hesnes Gartneri kortreiste grønnsaker, frukt, bær og urter.

 

Tjamsland Ysteri

Ruth Kylland Martinsen og Jørn Martinsen produserer ost og yogurt fra sine syv kuer. Alle produktene har navn oppkalt etter kuene selv: Rosalita, Frøya, Stjerna og Birk. Tjamsland leverer til flere Michelin-restauranter og i 2015 vant Rosalita NM-gull i klassen kremost.

– Med bare syv kuer har vi ekstra god kontroll på kuhelse og renslighet. Dyrene våre er rolige, snille og
glade, og det mener vi kan smakes i produktene. Kalvene går sammen med moren i cirka én måned. Deretter er den i en boks, der hun kan gå bort og slikke og prate med den

Kravet til økologisk landbruk sier at kalven skal være hos moren i minimum 3 dager etter fødselen, mens i konvensjonelt landbruk er det ingen krav om at de to skal være sammen.

– Økologisk landbruk har krav om lufting også i vinterstid. Våre kuer har muligheten til å gå ut på et område foran hus/fjøs når de selv ønsker det. Det er tydelig væravhengig om de ønsker å gå ut eller ikke og det er stor forskjell på sol og regn. I soldager er de nesten alltid ute en tur og tygger og i nysnø kan de ta seg et “raid” i stor fart.

Ost fra Tjamsland finnes hos Reinhartsen i Lillemarkens, i tillegg har denne butikken mulighet til å bestille yoghurten.

Egg fra Slettene Hage

På småbruket Slettene Hage ved Herefossfjorden i Birkenes bor Gunn Elisabeth Slettene og Geir Hegland. Her passer de på 150 høner, produserer eplemost og dyrker urter og grønnsaker.

– Ifølge reglene har vi faktisk plass til flere høner. Men for at hønene skal ha det så godt som mulig vil vi ikke ha mer enn i dag. De kan gå ute hele året og løpe fritt i eplehagen. I fjor hadde vi til og med én som gikk over veien for å legge egg inn i skogen. En dag hørte jeg en gruppe syklister komme forbi gården og akkurat da valgte denne hønen å hoppe ut – ‘Høne i veien!’ ropte de. Det gikk heldigvis bra med både høne og syklister.

Eggene fra disse lykkelige hønene kan kjøpes fra Lille Kolonial eller Sans og Smak i Kristiansand, eller fra Fevik Blomster.

Andelslandbruk

I løpet av det siste året har det vært en oppblomstring av andelslandbruk på Sørlandet og nå er prosjekter i gang i Marnardal, på Tveit og i Grimstad.

Som medlem i et andelslandbruk kan man bli med å bestemme hva som dyrkes og ta del i planting og høsting.

– Det er overraskende hvor mange andeler vi har solgt, i fjor hadde vi mellom tretti og førti medlemmer. Planleggingen er i gang nå og vi satser på å kunne dyrke blant annet gulrøtter, poteter, løk, kål, erter, tomater, agurker og squash. Litt av grunnen til at vi startet andelslandbruk var at vi ønsket at folk flest kan få litt innsikt i hva landbruk er for noe. Det er så mye fokus på pris og ikke så mye på kvalitet, sier bonde hos Mandalen Andelslandbruk, Berit Mjåland.

Hos henne kan man være med på å dyrke grønnsaker og kjøpe kjøtt fra frittgående griser. Om man ikke har bil selv, kan det arrangeres transport sammen med andre fra Kristiansand.

Tekst og foto: Henrietta Hawkins

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*