Schoders runde kanter

Den røde eneboligen i Arenfeldts vei 2 ble fredet i 1994 og er et godt eksempel på Thilo Schoders panelarkitektur, med symmetri og runde hushjørner

Denne artikkelen skulle egentlig handle om Kristiansands arkitektur. Hvordan bybrannen i 1892 tvang bygningsmassen over til mur, hvordan diverse kriger, uår og finanskriser formet byen slik den ser ut i dag. Men så oppdaget jeg noe. Det er noen bygg i Kristiansand som skiller seg ekstra ut. De er klassiske, epokebevisste og alle tegnet av den samme mannen. Thilo Schoder.

Selve bykjernen i Kristiansand er geografisk avgrenset av vann på tre sider, og baneheia på den fjerde. Dette medfører at det meste av arbeid med nybygg i selve byen, må gå på bekostning av eldre bygg inne i kvadraturen. På én kvadratkilometer er kvadraturen blitt et lappeteppe av forskjellige stiler. Fra Posebyen, med sin enkle trebebyggelse som overlevde bybrannen i 1892 til det helt nye Q42 som formelig henger over lyskrysset ved gamle Lundsbroa, uttrykker alle byggene sin samtid. For skal man bygge i en såpass tett by, så skal det være litt kvalitet i det.

Tar man seg en tur i byen, særlig i området rundt Markens, vil en finne mange forskjellige stiler rett ved siden av hverandre. Øverst i Rådhusgata ligger for eksempel det modernistiske Handelens hus fra 1964, rett ved siden av det over hundre år gamle teglsteinsbygget Barberern. Sistnevnte er det eneste bygget i kvadraturen bygget i Jungent-stil. Vegg i vegg ligger det mer klassiske trebygget som huser Dampbageriet. Slike eksempler finner man over alt. Noe blir revet, annet består i sin originiale form. I visse tilfeller blir det nødvendig å endre byggets formål for at det skal kunne bestå, som den gamle brannstasjonen som nå er kontorer for kommunen, eller i litt mer groteske tilfeller, som Sønderfjeldske Privatbank, bygget i 1897. Som i dag huser McDonald’s.

Det var i denne sammenhengen at jeg kom i kontakt med byggene tegnet av Thilo Schoder. For i krysset mellom Festningsgata og Dronningens gate ligger Avenyen. Et bygg som ble oppført i 1941 og som hovedsakelig fungerte som en iskrem-kafé. Nå er det bygget kontorer i stål og glass oppå den én-etasjes bygningen med symmetriske linjer og buede vindu. [Bilde av Avenyen] Og spør du meg, så er dette, sammen med den gamle katedralskolen som nå er Sørlandets Kunstmuseum, et av byens fremste eksempler på de moderne tidenes møte med de gamle byggenes eleganse. Det finnes noen arkitekter som virkelig var med på å forme Kristiansand og omegn, sent på attenhundretallet var det folk som Johan Keyser-Frölich og Christian Fürst, et halv århundre etter er det Thilo Schoders bygg som troner frem og består tidens tann. For Thilo Schoder slurvet ikke, noe man kan spore allerede på dørene han designet. Hvert bygg fikk sin egne ikoniske dør.

Et godt eksempel på dører designet av Thilo Schoder, her på hans rekkehus i Oddernesveien.

Det tok tid lang før Thilo Schoders arbeid ble anerkjent etter hans død i 1979. Til nå er kun ett av byggene hans fredet; den koselige røde eneboligen nederst i Arenfeldsvei. I samme område ligger det både rekkehus, og en tre-mannsbolig tegnet av Thilo Schoer. Disse ble bygget i perioden 1939 – 48. Byggene skiller seg ut fra resten av nabolaget i sitt funksjonalistiske preg, som var den stilen Thilo Schoder introduserte for fullt da han kom til Kristiansand i 1936.

Thilo Schoder var utdannet i Weimar, på skolen som senere skulle skifte navn til Bauhaus og bli verdenskjent. Han designet mange bygg, møbler og til og med biler i Bauhaus-stil, før han i 1933 havnet i unåde i Tyskland. Nazistene som hadde tatt kontroll over det meste etter Weimar-republikkens fall i 1933 satt ikke pris på Bauhaus-stilen, eller skolen. Og fikk den stengt. Thilo Schoder måtte flytte fra Tyskland, og valgte Norge.

Thilo Schoder slet med å få arbeid i nazi-Tyskland, da nazistene ikke satt pris på det orientalske preget de symmetriske linjene og de flate takene gav

I Kristiansand fikk han sitt Norske gjennombrudd med sine hittil ukjente villa-design rundt 1936.

I Norge kjente de ikke like godt til Bauhaus-stilen, i alle fall ikke på sørlandet, og funksjonalistiske bygg ble tatt imot som noe nytt og spennende fra utlandet, nå for tiden kaller de aller fleste dem for ‘funkis-villaer’. Thilo Schoders største inngrep i Kristiansand er dog ikke med sine funkis-villaer, men med et kjempeanlegg på Lund. Kalt Solbygg, alt til sammen utgjør det 100 leiligheter, med undergjordisk garasjeanlegg og stor plass til butikker i første etasje, er dette fortsatt et imponerene prosjekt, 70 år etter det ble bygget. Det er godt synlig fra Lund torv der de stikker opp bak kirken, med sine karakteristiske runde hjørner.

Thilo Schoder oppførte 22 bygg i Kristiansand-området, 6 av dem er å finne inne i Kvadraturen. Blant annet Grøntofts Hjørne i Markensgate 47, Avenyen isbar (nå kontorer) i Festningsgata 7, leiligheter i Henrik Wergelandsgate 1, Østre Strandgate 4, Kongensgate 30 og Festningsgata 34

Dersom du også ønsker å vite litt mer om Kristiansands ikoniske bygninger finnes det en formidabel bok som heter Arkitekturguide for Kristiansand som tar for seg de forskjellige epokene i byens historie. Det finnes også egne bøker om Thilo Schoders norske bygg på biblioteket på UiA.

Previous Image
Next Image

info heading

info content

Tekst: Roar Frivold Skotte

Foto: Kristian Tyse Nygård

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*