Straffes for uærlige metoder

UiAs klagenemnd behandlet 15 fuskesaker i fjor, hvor 12 studenter ble ilagt straff. – Dette er trolig bare toppen av isberget, sier saksbehandler ved UiA.

Når studenter tas for å jukse på eksamen, er det vanligvis etter å ha plagiert andres arbeid. Mangel på kildehenvisning eller regelrett copy-paste på en hjemmeeksamen eller semesteroppgave kan straffes med utestengelse på opptil ett år og annulering av eksamen. Noen studenter blir også tatt i å ha med seg ulovlige hjelpemidler på skriftlig eksamener. På UiA har alt fra mobiltelefoner og kalkulatorer til jukselapper blitt konfiskert.

Men selv om konsekvensene er store, hindrer ikke det studenter fra å prøve seg. Både i 2015 og 2014 ble mer enn 25 studenter ilagt straff for eksamensjuks. I 2016 så vi altså en nedgang.

– Vi tar imot de klagene vi får. De kommer ofte fra faglærer eller sensor. De siler gjerne litt på hva de sender videre. Det finnes rutiner som vi mener skal følges, men de tolkes nok litt ulikt. Noen faglærere vil se på obligatoriske innlevering som en form for opplæring og heller be om at det leveres ny besvarelse med riktig kildehenvisning, sier seniorrådgiver og saksbehandler i klagenemnda, Turid Høgetveit.

Forventer oppdaterte studenter

Det er klagenmenda som avgjør om studenten skal straffes og hvilken straff det eventuelt blir. I klagenemnda sitter fem valgte personer, hvor to av dem er studenter. Hvis juksingen har skjedd med forsett straffes gjerne studenten med to semester utestengelse, mens hvis juksingen er grovt uaktsom så er utestengelsen på ett semester. I tillegg kan formildende omstendigheter føre til reduserte sanksjoner.

– Når det gjelder plagiering er det gjerne tatt noe hensyn til førsteårsstudenter. Men på skriftlig eksamen er det så opplagt at det er bevisst fusk. En ser også at det er litt forskjell på at noen som har henvist til kilder, men ikke i tilstrekkelig grad og noen som regelrett har plagiert hele besvarelsen. Det skal komme tydelig frem i teksten hva som er et direkte sitat og hva som er eget arbeid, sier hun.

Hun forteller at det ofte er en krevende oppgave for klagenemnda å avgjøre hva som er en tilsiktet handling og hva som er en grov uaktsom handling. Studenter som får saken sin behandlet argumentere ofte med at de ikke var klar over regelverket eller at retningslinjene før eksamen har vært uklare.

Samtidig opplever Høgetveit at de fleste studenter er godt informerte om regelverk og potensielle konsekvenser:

– Ja, jeg opplever at informasjonen er god. I alle emnerom i Fronter er det lenke til nettside om kildehenvisng. Biblioteket har egne kurs for nye studenter om kildebruk. Vi ber faglærer dokumentere at de har gitt informasjon til studenter før obligatorisk innlevering. For meg virker studenter godt opplyst og vi forventer at de holder seg oppdatert. Det har vært noen problemstillinger når det gjelder internasjonale

studenter. Men all informasjon er tilgjengelig på engelsk og man har også et eget punkt om dette på “orientation day”, sier Høgetveit.

Får påspandert advokathjelp

At 12 studenter blir straffet er i utgangspunktet ikke mye, når det går 12 000 studenter på universitetet, som avlegger rundt fem eksamener i året. Likevel påpeker Høgetveit at de studentene som blir tatt, trolig bare er toppen av isberget.

– Det er ikke alltid like lett å avdekke fusk. Ofte skjer det ved at en sensor kjenner igjen besvarelsen fra en annen tekst hun har lest. Det skal litt intuisjon til for å se om studenten har fusket, det kan være at man merker et skifte i språkbruk, hvor det plutselig kommer et avsnitt med høyt nivå.

– I tillegg hører vi at studenter snakker om dette. Fusk er vanskelig å avdekke, rett og slett. Vi har ikke gode nok verktøy i dag, sier hun.

Det jobbes med å lande en avtale om plagiatverktøy som automatisk sjekker alle besvarelser. I den grad universitetet har benyttet seg av slike verktøy ser de at det avdekkes mer plagiat.

Studenter som får saken sin prøvd vil få mulighet til å legge frem sin side av saken for klagenemnda skriftlig. De studentene som ønsker det kan også bli representert av advokat, hvor universitetet tar regningen.

– Hvorfor legger dere så mye ressurser i å avdekke fusk?

– Vi ønsker at arbeidet som studenter legger ned skal være reelt. At enkelte studenter skal kunne lure seg unna og få en god karakter, mens andre må jobbe hardt for å oppnå samme karakter på eget arbeid er sterkt urettferdig. Så jeg vil tro at studentene selv er interessert i at de som fusker blir tatt for fusk.

Fire av de totalt fem medlemmene i klagenemnda må være enig for å kunne sanksjonere en student med utestenging. Gjerne er det studentrepresentantene selv som er strengest overfor sine medstudenter.

– En karakter skal dessuten være et uttrykk for studentens prestasjon. Om du fusker deg til en karakter er det ikke din prestasjon som karakteren representerer, sier Høgetveit.

Universitetsloven sier at ett års utestengelse er maks sanksjon, som dermed ikke betyr kroken på døren for en videre akademisk karriere. Mange studenter kommer derfor tilbake til universitetet etter å ha sone ferdig sin straff.

– Det hender også at studenter fusker på nytt. Det er egentlig litt uforståelig. Man skulle tro det ga en lærepenge å bli tatt, men det skjer faktisk at studenter blir tatt igjen, sier Høgetveit.

Tekst: Matias Smørvik

Foto: Kevin Mulder Solberg

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*