Henger etter på likestilling

Universitet i Agder har et uttalt mål om 35 prosent kvinnelige professorer. Det er lang vei dit fra dagens andel på 25 prosent.

 

Kvinner har tradisjonelt tatt mindre utdannelse, jobbet mindre, tjent mindre og hatt færre lederposisjoner og tillitsverv. Selv om samfunnet de siste årene har vært i skarp endring, erkjenner UiA at de henger etter på kjønnsbalanse, og at variasjonen er for dårlig ved mange forskningsmiljøer. Nå setter universitet inn store ressurser for å tilstrebe gode likestilte fagmiljøer hvor alle, menn som kvinner, skal ha like muligheter.

UiA har et eget Likestillings-og inkluderingsutvalg (LiU) og en egen handlingsplan med mange mål og tiltak for likestilling, inkludering og mangfold. Den dekker både kjønnslikestilling, etnisitet, personer med nedsatt funksjonsevne, seksuell trakassering og problematikken rundt personer med ulik seksuell legning. Rektor Frank Reichert ønsket selv å lede utvalget, og universitetet budsjetterer med å bruke ni millioner kroner på likestillingstiltak. Halvparten av finansieringen er innvilget fra Norsk forskningsråd sitt balanseprogram, mens universitetet spytter inn resten selv.

Et av de mest omfattende nye tiltakene er ordningen med å nedsette egne lete- og finnekomitéer. Dette tiltaket trer i kraft på alle institutter som har færre enn 20 prosent vitenskapelige ansatte av et spesifikt kjønn. Disse skal aktivt lete og oppfordre kvinner til å søke på utlyste stillinger når det skal ansettes nye lærere og professorer ved institutter med særlig lav kvinneandel.

Et veldig viktig skritt for å få flere kvinner, mener likestillingsrådgiver ved UiA, Randi Øverland. Påstanden om at de ni millionene som blir brukt på tiltakene er uforholdsmessig høy, blir også avvist, og det vises til at dersom man virkelig ønsker å gjøre noe med likestilling, er man nødt til å bruke penger.

– Det er stort behov for programmet og pengene, og jeg håper at NRF får dobbelt så mange penger til likestilling dersom balanseprogrammet fornyes og forsterkes etter 2018, sier hun.

Det andre tiltaket går ut på å forhåndsvurdere kvinner med doktorgrader og bistå dem i prosessen med å bli professor. Ifølge Øverland er det flere kvinner som i utgangspunktet er kvalifiserte, men som trenger en ekstra dytt for å få dem til å søke om professorvurdering. Denne forhåndsvurderingen gir kandidatene en pekepinn på hvordan de ligger an og hva de selv kan gjøre for å bli professor.

Tror på paradigmeskifte

I 2016 opplevde universitetet at andel kvinnelige professorer gikk merkbart opp, etter fem år med tilnærmet ingen fremgang på likestilling blant professorer. Øverland har positive framtidsutsikter. Hun tror det er et paradigmeskifte på gang, og peker på den gode kjønnsfordelingen i universitetsledelsen, hvor tre av fem i øverste ledelse er kvinner. I tillegg er også elleve av 22 instituttledere kvinner.

– En annen ting er at alle ledermøter på universitetet har i dag likestilling som en del av agendaen, legger hun til.

– Sørlandet generelt har vist seg å henge etter på landsstatistikken når det gjelder likestilling på flere områder. Jeg mener Universitetet i Agder bør være en spydspiss i denne landsdelen og lede an i likestillingskampen med å utvikle slike tiltak.

Det er ikke kun kvinner som er underrepresentert. Ved noen institutter er også menn i mindretall. Ved blant annet institutt for helse- og sykepleievitenskap og sosiologi og sosialt arbeid er det over 80 prosent kvinner. Øverland innrømmer at menn også er underrepresentert og at det er en utfordring å rekruttere menn i noen tilfeller. Det er dermed ikke sagt at det skal innføres ekstra tiltak for å få opp mannsandelen.

 

– Tiltakene som er innført for kvinner handler om å utjevne den historiske ubalansen mellom menn og kvinner, sier Øverland.

Få kvinnelige IKT-studenter

Instituttet med dårligst kjønnsbalanse er IKT i Grimstad, som lenge har slitt med å ansette kvinner. Instituttleder for IKT, Folke Haugland, ønsker tiltakene velkommen og er positiv til å få flere kvinnelige ansatte. Han ønsker samtidig at den dystre statistikken må sees i sammenheng med den lave kvinnelige studentandelen på om lag ti prosent.

– Det er også en samfunnsutfordring at så få kvinner velger ingeniør og teknologiutdannelser, når vi ser den viktige rollen teknologi har i dag og vil få i fremtiden, sier han.

Både Øverland og Haugland peker på samfunnsstrukturelle årsaker til at kvinner velger bort IKT og at man må få barn interessert på et tidligere stadium. Dette har også ført til stor konkurranse blant alle universiteter om kvinnelig kompetanse, hvor de med mest penger stiller sterkest.

Til syvende og sist er det tallene som vil felle dom, og dersom resultatene uteblir vil trolig universitetsledelsen måtte vurdere hvorvidt den nåværende tildeling av ressurser er hensiktsmessig.

Tekst: Johannes Ward Heimdal

Foto: Tobias Hole Aasgaarden

Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *