Setter inn støtet for mer variert undervisning

Hva som er den ultimate undervisningsformen er det få som har svaret på, men flere krefter på universitetet jobber nå for å peke ut en retning på hvordan fremtidens studenter skal lære.

Det siste året har den nasjonale diskusjonen tidvis vært både krass og heftig når det kommer til hvordan studenter lærer best. Dagens undervisning i høyere utdanning foregår mye gjennom forelesninger. Spørsmålet er om dette er den beste undervisningsformen eller om det nnes andre og bedre metoder å lære på.

– I den siste tiden, knyttet opp mot den siste kvalitetsmeldingen, så er det et veldig fokusskifte i retning av å utvikle utdanningen og undervisningen. Det er et veldig trøkk på at undervisningen må bli bedre. Vi har sett dette «world wide» i fem-seks år hvor det har vært veldig fokus på dette, sier Gunnar Horn, leder for PULS.

– Da jeg studerte på 1970-tallet så vi at her er det mye som kunne vært gjort betydelig bedre, og vi følte oss ikke veldig mye sett. Lærerne holdt på med helt andre ting enn å bry seg om studentene. Det har vært forskning og slik som har vært drivkraften helt frem til kanskje for fem-ti år siden da ting gradvis begynte å snu, fortsetter Horn.

Ønsker varierte læringsformer

PULS jobber for å forbedre undervisningskvaliteten og holder masse kurs for folk som vil bli bedre og få nye idéer. Resultatene av alt arbeidet begynner nå å vise seg også på Universitetet i Agder.

– Det nye rektoratet har vært veldig tydelige på å styrke kvaliteten på undervisningen. Rektor Frank Reichert og viserektor for undervisning Astrid Birgitte Eggen har tatt tak og laget en strategi som går på å øke kvaliteten på undervisningen, forteller Horn.

STA-leder Kai Steffen Østensen mener ikke at selve forelesningen er et problem, men at det er for lite variasjon. Østensen har selv studert i utlandet og der lå ting mer til rette for interaksjon mellom studentene gjennom seminarer og ulike former for presentasjoner.

Universitetet har nå laget et læringssenter hvor de kan diskutere både forskning på feltet og hvor de kan utfordre hverandre til å bli bedre.

Gode tips fra kunnskapsministeren

– Hvis du går inn og ser på studiebarometeret, så ser du at den metoden man bruker for å lære teori på som scorer høyest er forelesninger. Problemet er at dette er den eneste måten studenter lærer på i dag. Vi i STA har sagt at vi ønsker varierte læringsformer, hvilket betyr at vi må bruke seminarer i mye større grad enn vi gjør i dag og i en mye bredere form slik at vi ikke bare har monologen, men at læring faktisk er et samarbeid, sier Østensen.

Den sedvanlige monologen kjennetegnes ved at en vitenskapelig ansatt står foran en forsamling og snakker. – Kunnskapsministeren sa noe viktig da han var på besøk her. Han sa at vi må slutte å kalle de forelesere, men i stedet kalle de undervisere. Når vi kaller de forelesere ligger det implisitt at da skal det være en forelesning. Når vi kaller de undervisere driver de med alt, bare du lærer, mener STA-lederen.

PULS har også sett til utlandet når de har studert ulike undervisningsformer, både til USA, Europa og Asia. Selv om det er umulig å si hva som er den ultimate læringsformen, mener Horn at man kan se ting som fungerer bedre enn andre.

– Det man kan se er at i den grad man gjør ting selv fremmer det læringsevnen. Dette i motsetning til at en lærer står og forteller hva som er riktig. Alt dette må henge sammen. Interaktivitet og kommunikasjon med læreren finnes det god dokumentasjon på at er bra. Når ting har en tilknytning til ditt opplevde liv så skjønner du det og lærer bedre enn når noe oppleves som abstrakt, sier Horn.

– Å si at forelesninger er dårlige eller at gruppearbeid er godt, blir feil, det handler veldig mye om personlige møter der noen synes at læreren var helt fantastisk, mens andre synes at læreren var helt forferdelig. Selv om situasjonen var helt lik. Når du skaper relasjoner, at læreren klarer å bli et tydelig menneske, bli sett av sine studenter, så har det en viktig effekt. Læreren må tørre å se på studentene, tørre å snakke med dem og det gjør heller ingenting om de kan navnene på studentene. Det er en tendens at forskere lever inne i sin lille boble og at de ser ikke så veldig ut i forelesningssalen, fortsetter han.

– Vi lærer på ulik måte

Østensen er opptatt av at man også skal ha respekt for forelesere. Disse skal stå foran mange mennesker og forelese, og noen liker det bedre enn andre. Klarer man å skape trygge rammer er mye gjort, tror STA-lederen.

STA har i en lengre tid satt fokus på det pedagogiske. Det er likevel ikke slik at det finnes én pedagogisk retning som passer for alle, her er det variasjon alt etter hva man underviser i.

– Jeg tror vi er ganske lange fremme til å sette fokus på det. Så vet vi at når det er 1200 ansatte, så er ikke alle vitenskapelige ansatt, men mange er det og de skal gjennom samme type kurs. Dette tar tid. Så lærer vi på ulik måte og det er kanskje ikke riktig at den ene type pedagogiske kurs gjelder for kunstfag også skal gjelde for idrettsstudenter. Vi må nne balansen i dette, mener Østensen.

Tekst: Christian C. Aarstad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *