Den korteste veien er på to hjul

Bilen koster ekstremt mye, bussen tar deg bare et stykke på veien, mens det tar altfor lang tid å spasere. Så hva må til for å få flere til å velge sykkel?

Med kurv foran styret og et rolig tempo ankommer vår mann Christen Egeland UiA på kommunal sykkel. Christen jobber i Kristiansand kommune med nettopp det å få flest til å velge sykkel. Sammen skal vi sjekke ut sykkelaksen mellom campus Kristiansand og Kvadraturen.

Vi ville ha kommunens fagfolks vurdering på dagens sykkeltilbud. Finne ut hvor skoen trykker og hvor fremtiden ligger for syklende studenter i Kristiansand.

Sammenlignet med andre europeiske byer, er ikke nordmenn spesielt interessert å ta sykkelen fatt. Noe kan tilskrives vårt kalde klima og mange ujevne terreng. Vår sykkeltradisjon er heller ikke stort å skryte av. Egeland trekker på sin side frem at sykkelen har blitt nedprioritert til fordel for personbilen helt siden etterkrigstiden.

Mer vei betyr mer trafikk

– Bilen har vært helt styrende i byutvikling siden 1950-tallet. Det er der vi ser endring nå. Når det gjaldt bilveiene så fikk det koste hva det måtte koste, veien skulle bygges. Alle politikere var enig i at vi ikke kunne få nok vei. Men dersom man skulle lage sykkelvei var føringene noe helt annet. Dukket det opp et hus der sykkelveien skulle gå, var det aldri snakk om å rive huset. Da laget man en omvei rundt, fordi syklister har godt av mosjon. Eller så stopper sykkelveien, før den dukker opp et sted hvor det er enklere og billigere å bygge, sier Egeland.

Nå er styringen fra sentralt hold en annen. For å få statlig finansiering til veiprosjektet er man tvunget til å ikke øke biltrafikken. Og der er sykkelen blitt en essensiell brikke. Får man folk over fra bilen og over på sykkelsetene blir trafikkflyten bedre, klimagassene færre og folkehelsen får en oppsving.

– Der har det vært et paradigmeskifte de siste fem årene. Det har gått opp for dem som styrer landet vårt at man ikke kan bygge seg vekk fra trafikken. Bygger du mer bilvei, får du mer biltrafikk. Lager du flere felt hjelper det en liten stund før det blir fylt opp igjen, sier han.

Christen jobber i Kristiansand kommune med nettopp det å få flest til å velge sykkel.

To ruter

For syklistene derimot er det ikke veldig kult å sykle slalom blant gående. Det er heller ikke gøy å vente på rødt lys for bilene, eller ha et så trangt fortau til disposisjon at du føler deg tvunget til å sykle i sneglefart.

Unikums to representanter og kommunens ene utsendte starter sykkelturen fra campus for å undersøke tingenes tilstand. Første spørsmål er hvilken rute vi skal ta.

I hovedsak har man to alternativer. Følger man sykkelmerkingen skal man ut på Gimleveien og videre over E18-brua/Oddernesbrua. I løpet av undertegnedes tre år i Kristiansand har den ruta aldri fristet nevneverdeig. Den føles bare lengre, uoversiktlig og den støyende trafikken over brua er ubehagelig, særlig når tungtransporten passerer deg. Det andre alternative er Østerveien, også kalt universitetsaksen, før man krysser Otra på Lundsbrua. Vår mann Egeland er enig.

– For meg fins det ingen tvil, jeg tar alltid Østerveien. Jeg skal til B, og er ikke interessert i å sykle i en hyggelig bakgate. Jeg vil raskt frem dit jeg skal. Selve avstanden på de to rutene tror jeg er ganske lik, men du må bremse en del gjennom alt det snirkel-snarket når du kommer til Torrisdalveien. Sånt gidder jeg ikke, jeg er lat og vil ha den korteste, enkleste veien, sier han og legger til:

– Er man gjeng som vil snakke skit på vei til byen er det kanskje finere å ta Gimleveien, det handler litt om hvilke preferanser du har.

Gir plass for hverandre

Dermed blir det Østerveien. De første 500 meterne er brede og enkle å sykle på. Egeland er derimot ikke helt fornøyd.

– Dette hadde vært veldig bra de aller fleste steder, men fordi det er så mange som skal til universitetet, videregående skoler og barneskoler blir det veldig mange trafikanter på liten plass. Jeg tror nok at mange av de bilene som står parkert langs veien er utdaterte, og at fortauet med fordel kan bli bredere. Men det er nok ikke denne veien som står øverst på prioriteringslisten, sier han.

Etter hvert smaler veien inn og vi går mot en lang jevn nedoverbakke. Vi kjører sakte, men må være oppmerksom på både gående og syklende som kommer imot. Det hele går fint, og folk virker vante til å vike plass for hverandre.

– Syns du vi burde kjørt på bilveien i stedet?

– Hadde jeg kommet med racersykkelen, kunne man vurdert å sykle på veien, men i den farten vi kjører syns jeg det er helt greit på fortauet her, svarer han.

Remake av Lund Torv

Etter noen minutter med nedovertrilling er vi på Lund Torv. Det var her undertegnede en gang måtte legge 900 kroner i statskassa, da en politimann på motorsykkel tok meg i å sykle på rødt lys i god medfart. At det er irriterende å måtte vente på grønt ved fotgjengeroverganger møter høy forståelse hos Egeland. Han understreker at mye vil skje på Lund Torv de neste årene.

Øverst på agendaen er å få gjort noe med slutten av bakken like ved solstudioet Brun og Blid.

– Det er smalt, svingete og liten sikt, i tillegg har du de søppelbøttene som settes ut i veien hver onsdag. Vi må gjøre noe der for både å flate ut veien og bedre sikten, sier han.

Hele Lund Torv skal bygges om, hvor kollektivtrafikk, gående og syklende i enda større grad skal prioriteres. Selve planene er ikke bestemt, men å bedre aksen mellom universitetet og Kvadraturen står altså i høysetet.

Genitrekket rød maling

Neste hinder på vår ferd går over Lundsbura. Her passerer det daglig 3.500 syklister hver dag, ifølge målinger gjort av Statens V

egvesen. Her er det smalt. Veldig smalt. På hver side av biltraffikken er halve asfalten malt rødt, som indikerer sykkelsti. Det er derimot ikke plass til at to sykler kan møtes, uten at en må ut i fotgjengerfeltet. Eller at gående kan gå flere i rekke, uten å sperre for syklister.

– Lundsbrua er dårlig for syklende, for gående og for bussen som står og stanger der. Slik det er nå bruker vi 101 prosent av vektkapasiteten til broa, vi får ikke lov å gjøre noe mer med den. Lenge har det vært vurdert å stenge den for biltrafikk. Om man kan fjerne et felt, kan det bli mer plass til syklende og gående. Men siden det i 2018 må gjøres noe ombygging på tunnelene får vi begrensa kapasitet der og et sted må bilene kjøre. Når utbyggingen er ferdig, kan det bli forandringer på broa.

Det er også vurdert bompenger på broa for å begrense trafikken og å gjøre den enveiskjørt. Nylig ble et grep gjennomført, som kommunens utsendte er meget tilfreds med.

– Vi malte sykkelveien rød. Det var som å slå på en bryter. Før det virret folk over alt, nå er omtrentlig 95 prosent av alle som bruker broa i riktig felt, sier han.

 

 

Lager hovedårer

Selve Kvadraturen er et kapittel i seg selv. Gode muligheter for sykkelparkering, men smale fortau hvor det er litt vanskelig å vite hvor det er lurt å sykle. Elvegata, Tordenskioldsgate og Rådhusgata er tilrettelagt for sykkel. Kirkegata skal også bli det i løpet av året.

– Du kan ikke ha sykkeveier frem til hver eneste adresse, men du kan lage noen hovedårer. Når vi etter hvert fjerner mye av gateparkeringen vil du få mer oversikt. Men vi har nok fortsatt en del å lære når det gjelder å markere sykkelveiene så folk forstår det.

Festningsgata, gaten som deler byen i to, er også et stort problem. Her kjører en enorm mengde biler hver time. Syklende og gående har ikke annet valg enn å vente på grønn mann. Det kan ta sin tid. Foreløpig er det ikke lagt konkrete planer, annet enn at man vil se hvordan trafikken blir nå som parkeringskjelleren under Torvet er ferdig.

To nye broer på vei

Mens vi i løpet av sommeren 2017 har to broer å velge mellom, vil fremtiden studenter kunne ha fire alternativer. Vi sykler ned til der Elvegata møter Tordenskioldsgate og speider utover Otra. Kanskje vil studenter som begynner på sin 5-årige master i høst ha mulighet til å sykle over Otra, nettopp fra dette punktet, på sitt siste studieår.

Det planlegges nemlig en spennende sykkelbro fra Tordenskjoldsgate og opp til ro-klubben på Kjøita. Broa er en del av den planlagte sykkelekspressveien og blir raskt den kjappeste ruta mellom universitetet og sentrum, skal vi tro ekspertene.

– Broen vil ha en veldig bra plassering og kommer til å bli mye brukt. Ikke minst har den bredden som trengs. Både mannen på racersykkel og den eldre damen med kurv og dårlig hofte kan sykle uten å være til hindre for hverandre. Det blir plass til alle.

Studentene har siden i fjor kjempet for at broa skal bli en realitet, men møter motstand fra naboer.

– Det er utrolig bra at Studentorganisasjonen har vært så tydelig på studentenes vegne. Dette er en typisk situasjon hvor man må veie fordelen for de mange mot ulempene for de få. Da er det typisk at de som for eksempel driver en butikk som blir berørt, er enkelt å identifisere seg med, mens det er ingen som snakker om alle de tusen som hver dag vil ha en fordel av å sykle over broa.

Til syvende og sist er det Kristiansands folkevalgte som bestemmer om det blir noe av broa.

Det er dessuten planlagt nok en gang- og sykkelbro mellom Køita og Rådhusgata. Denne vil i hovedsak være gunstig for beboerne på selve Køita, men vil også avlaste de andre broene en del.

Tekst: Matias Smørvik

Foto: Kevin Mulder Solberg

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*