Hvordan er det å studere i Kristiansand?

Et godt spørsmål, med mange sprikende svar. Men også et viktig spørsmål, som mange søker svar på. Du sitter kanskje nå med ferskt eksemplar av studentavisen i hendene og tenker. Tenker på livet fremover, ditt eget liv som har tatt en ny retning. En retning mot en utdannelse på Universitetet i Agder. Men du vet så lite om denne sørlige prikken på norgeskartet. For hvordan er egentlig denne trikkløse nesten-storbyen, og hvordan er studentmiljøet her?

Siden du allerede leser dette innlegget, så antar jeg at du er student, eller i det minste har planer om å studere senere. Kanskje er du på UiA for sjette år på rad, kanskje for første gang. Ja, kanskje er du helt fersk som student i høyere utdanning . Det kan for øvrig også være at du er 35 år, og ved rene tilfeldigheter snublet over denne artikkelen på internett. Etter seks timer Facebook-scrolling, gjennom et utall hjernedøde peopleareawesome-videoer, nitten reklameavbrudd og tre rørende Australia got talent-audititons, så endte du opp med å lese en artikkel som hverken angår eller interesserer deg. Det er lov det også, helt greit. Dette er hverken propaganda, hjernevask eller reklame. Jeg prøver aldeles ikke å selge Kristiansand som studentby. Dette er bare et ærlig svar på spørsmålet: Hvordan er det å studere i Kristiansand?

Når venner spør meg hvordan studentmiljøet i Kristiansand er, svarer jeg alltid at det er bra. Utover dette vage «bra», kan svarene variere. Svaret må naturligvis være tilpasset den personen som spør. For det første kan spørsmålet i seg selv være nokså åpent. Dette hersens miljø-begrepet som er så diffust at det kan brukes til hva som helst. Jo altså naturomgivelsene i Kristiansand er like vel like nedbrutt som i resten av verden, masse asfalt og eksos. Og narkomiljøet er visst heller ikke noe bedre for studenter enn for noen andre. Nei man må tilpasse seg omgivelsene, miljøet, omverden.

Hva er det egentlig de ønsker å få greie på, de som lurer på hvordan det er å studere Kristiansand? Er det studentenes alkoholvaner? Er det hybelpriser? Lurer de på om de kommer til å finne seg venner på universitetet? Er det et spørsmål om kvalitet på undervisningen? Hva er fadderuka? Ja, svarene vil sprike. Hvis farmor spør, så er det jaggu et vakkert slit dette studielivet, lange forelesninger, og mange vellykkede unge mennesker med lyse framtidsutsikter. Hvis en øvet ranglebror spør om nattklubbene i Kristiansand, så er alle fem etasjene på Harveys fullstappet fra onsdag til lørdag. For det gjelder jo å promotere denne lille, jille studentbyen lokalisert i det idylliske Sørlandet. For Kristiansand har mye å by på som studentby, man må servere det mest mulig delikat.

Hvis en erfaren UiO-student spør hvordan det er å studere i Kristiansand, må man være ydmyk. Man må se Kristiansands begrensninger som moderne storby. Man må spille på de tingene som er bedre i Kristiansand enn i Oslo; joda, Kristiansand er jo veldig ålreit! Svært høy andel av byens befolkning er jo studenter, så man ser jo sjeldent folk som har rundet tredve. Bare studenter, overalt. Også er jo campus samlet, alle fakultetene er jo på en plass. Og for ikke å snakke om leieprisene! Leiligheter på 80 kvadrat, midt i byen, med sjøutsikt. 3500,- maksimum! Ja studentlivet i Kristiansand er vakkert! Hvordan er det i Oslo?

Om en bekjent fra utenforliggende lite nesten-tettsted, skal begi seg ut på studier spør om byens kvaliteter. Må en derimot vektlegge andre kvaliteter: Kristiansand er jo en storby! Markensgate er omtrent som Tokio hver eneste formiddag. Gryende menneskeliv, markeder på torvet, skyskrapere og tiggere. Man spiser sushi og sykler på sykkelfelt. Fantastisk for alle unge sjeler som vil oppleve verden.

Men byen i seg selv, er jo mindre viktig, om man egentlig lurer på hvordan det er å gå på universitetet? For en 19-åring som har pint og strevet seg gjennom tretten år på skole, er universitetet en befrielse. For universitetet er ingen skole, slettes ikke. Og en student er ikke en elev, langt ifra. Om du er vant til fraværsgrense, anmerkninger, gym og faenskap, så er universitetslivet noe annet. Vi snakker nada obligatorisk oppmøte, om det er kjedelig så kan du gå hjem! Du skal ikke lenger bli tvunget til samarbeid, framføringer og innleveringer. Når du har nådd universitetet er du fri. Du har ett fag, ett! Og du kan i praksis ta deg fri to tredjedeler av semester uten at det svekker i eksamensprestasjonene. For alt står jo i bøkene, som aldri er særlig tykke. Endelig, etter tretten år, skal du få ansvar for egen læring.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at hvis man samler ti tusen unge mennesker med en sånn livssituasjon, på et sted, på campus Kristiansand. Så kan det ikke bli annet enn godt miljø. Enten du liker å drikke billig øl og spille sjakk på studentbaren, eller om du foretrekker fjorten dagers studentfestival, med verdenskjente headlinere som Madcon og Sondre Justad. Eller om du tvert om liker å sette deg inn i loso eller rettslære. Du vil bli lykkelig på universitetet, du vil bli lykkelig i Kristiansand. Du vil få deg en utdanning, en framtid. Du vil få deg venner, du vil nne kjærligheten. Du vil mest sannsynlig bli rik og sikkert veldig kjent. For på universitet i Agder hører ikke ensomhet og eksistensiell angst hjemme. Bare se på Mette Marit, hvor tror du hun studerte? UiA, så klart. Studerer du på UiA, så går du til topps. Flytter du til Kristiansand, så kommer du til himmelen.

Velkommen til oss på UiA

Tekst: Franz Rose Bengtson

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *