Vil gjøre det dyrere å være syk student

Gjennom helsekassen kan studenter få tilbakebetalt flere tusenlapper når helseutgiftene vokser seg store. Nå ber SiA Helse om tillatelse til å skjerpe eget regelverk.

I et forslag som nylig ble behandlet hos Velferdstinget ba SiA Helse, ved daglig leder Eli Stålesen, om å iverksette følgende tiltak:

  • Studenter kan ikke søke refusjon fra privat psykolog som ikke mottar driftstilskudd.
  • Tannlegerefusjon skal fortsatt begrenses til det som er akutt og oppstår i studietiden. Tannrens, undersøkelse og kosmetisk behandling anses for eksempel ikke som akutt.
  • Egenandelen økes fra 500 kroner til 650 kroner.
  • Ufullstendige søknader avslås. Ved avslått søknad kan ikke studenten søke på nytt.

Flertallet av Velferdstinget (VT) støttet skjerpelsene med enkelte forandringer. Den endelige avgjørelsen er det styret til SiA som fatter. Flertallet av styret studenter.

Halv million hvert år

Økonomistudent og VT-medlem Maiken Græsli er blant dem som støtter skjerpelsene.

– Jeg synes ikke at vi studenter som egentlig ikke har behov for helsekassa skal få benyttet oss av ordningen. Med det mener jeg at vi som har vært en liten tur til tannlegen eller andre mindre behandlinger ikke skal kunne søke støtte. Ordningen er til for dem som har større utgifter i løpet av ett semester, og da blir det dumt at SiA Helse må bruke så mye tid på å saksbehandle søknader hvor vi får igjen 500 kroner. De pengene bør heller gå til dem som har et stort behov for det, sier hun til Unikum.

Maiken Græsli, VT-medlem

SiA Helsekasse er et fond som finansieres gjennom semesteravgiften som studenter betaler ved hver semesterstart. Hvert år betales det ut mellom 500.000 og 600.000 kroner til studenter med helseplager. Rundt 500 studenter benytter seg hvert år av ordningen, hvor de kan få tilbakebetalt opptil 40 prosent av sine utgifter til tannlege, lege, fysioterapeut eller kiropraktor.

Økonomi preger psykisk helse

Daglig leder Eli Stålesen mener at innskjerpelsene er riktige for å sikre at de studentene med størst behov er de som får støtte. Hun bedyrer at helsekassen ikke er et utømmelig fond, og at alle kostnader går på bekostning av andre velferdstiltak for studenter.

– Baktanken er at dersom en student får akutte utgifter som i tillegg er store, vil det også påvirke den psykiske helsen til studenten. Det er fortsatt ikke slik at alle studenter har foreldre som blar opp når ting blir vanskelig. Derfor finnes helsekassen, for å kunne støtte de studentene som virkelig har behov for å få hjelp og støtte, sier Stålesen.

De fleste utbetalinger ligger nå på mellom 1.000 og 2.000 kroner. Samtidig er det noen refusjoner på like over 500 kroner. Det er disse Stålesen ønsker å luke bort ved å øke egenandelen med 150 kroner.

– Som leder har man et ansvar for å se at midlene blir forvaltet på en fornuftig måte. Da kan man spørre seg om hvor mye penger 500 kroner er for en student. Det er ikke fryktelig mye, selv om jeg forstår at en slik uttalelsen kan virke provoserende for en student sier hun.

Fleksibel saksbehandling

Til nå har saksbehandlerne gått i dialog med studenter som har sendt ufullstendige søknader, slik at søknadene til slutt kunne bli godkjent. Stålesen ønsker automatisk avslag uten mulighet for å søke igjen skal være gjeldende fremover for de som ikke leverer skikkelige søknader.

Eli Stålesen, daglig leder SiA Helse

– Vi har vært veldig fleksible frem til nå, selv om enkelte søkere helt tydelig ikke har lest retningslinjene. Fordelen med å bli strengere er at vi bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det tar tid når du skal behandle 500 søknader, og denne tidsbruken er egentlig bortkastet når du må sende søknaden i retur. Det er ikke det vi ønsker å bruke tid på, vi vil bruke tid på å ha samtale med studenter, sier Stålesen.

Alle søknader blir behandlet av SiA Helse sine ansatte, som også har samtaler med studenter samt andre psykososiale tilbud.

Trenger ikke psykolog

Et annet kostnadsparende tiltak er å kutte støtte til bruk av privat psykolog.

– Du får dekket utgifter til psykolog, dersom psykologen mottar driftstilskudd. Da faller behandlingen under frikortordningen. Det er noe med alle de private tilbudene som koster så mye i utgangspunktet vi vil ta tak i. Jeg tenker at dersom foreldre har råd til å betaler 1200 kroner i timen for en psykolog, har de også råd til å gjøre det i studietiden.

Hun legger til at de har et godt psykisk helsetibud som også er gratis å benytte seg av.

– Dette kan høres litt bombastisk ut, men det er en del studenter som tror at man må hete psykolog for å gi forsvarlig behandling. Her på SiA Helse er vi fire ansatte som alle er sykepleier i bunn. Alle arbeider som samtaleterapeuter og har mye og lang  videreutdanning i både psykisk helsearbeid og sexologi. Vi arbeider med parterapi, kognitiv terapi og sinnemstering så vi er godt skolert til å kunne ta imot våre studenter helt gratis, sier hun og legger vekt på at de har særlig kompetanse på å behandle studenter.

– Samtidig har vi gode avtaler med legekontor. Om problemstillingene blir for ressurskrevende, spiller vi på lag med lege som kan henvise videre til DPS. Da betaler studenten en egenandel til man når frikortgrensen, understreker hun.

Drar med seg plager

Forslaget bærer dessuten preg av at man ikke ønsker å gi støtte til helseplager som har oppstått før studietiden.

– Her er det mye skjønn og vanskelige avgjørelser. Om man får vondt i en tann i januar så ligger mye an til at du får dekket dette, selv om det er lenge siden forrige tannlegebesøk. Vi har fått spørsmål om alt fra tannregulering til folk som har hatt vondt i beina hele livet og ønsker penger til såle. Det er klart, dette er situasjoner som verken er akutt eller som har oppstått der og da.

– Men det vil jo også oppleves som dyrt for studenter som “drar med seg ting inn i studielivet”?

– Det er sant, men da er kanskje ikke helsekassen riktig sted å søke støtte. Alt som er akutt og alvorlig får du hjelp i den offentlige helsetjenesten til å behandle. Men dersom du er utålmodig og isteden gjør behandling privat kan du ikke regne med å komme hit med regningen. Vårt mål er ikke å nekte flest studenter å få hjelp, men å gi hjelpen til de som har behov for det, sier hun.

Uenig i kostnadsøking

Journaliststudent ved NLA og medlem av velferdstinget Michael Selbekk var uenig med flertallet da uttalelsen om egenandel skulle avgjøres.

Michael Selbekk, VT-medlem

– Det overrasker meg hvordan et organ som egentlig skal jobbe for studentenes velferd, kan være så positive til å redusere støtten deres uten særlig grunn.Helsekassa er til for studentene. Jeg er for at støtten skal favorisere de som trenger det mest, men de foreslåtte innstrammingene rundt regelverket mener jeg gjør mer enn nok. Helsekassa mangler ikke penger og en økning i egenandelen vil føre til at mer penger blir liggende i kassa og mindre til studentene. Det er ikke det vi i Velferdstinget skal jobbe for.

Utfallet er det styret til SiA som avgjør. Styreleder Silje W. Hammerstad ønsker ikke å si sin mening før saken er behandlet og avgjort.

– Vi skal ha saken opp i styremøte torsdag, og før det er det vanskelig for meg å si noe særlig rundt dette, sier hun.

Tekst og foto: Matias Smørvik

1 Trackback / Pingback

  1. Vedtok strengere helsekasseregler – Unikum

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*