Språkkafé inntar hovedbiblioteket

Hver søndag møter en entusiastisk gruppe voksne opp på Kristiansand folkebibliotek for å drikke kaffe og spise hjemmebakst, men framfor alt for å snakke norsk og lære mer om hverandre.

Fra starten av september og utover høsten holder Kristiansand folkebibliotek åpent på søndager. Da kommer ikke folk bare for å låne bøker, men også for å øve på norsk i et avslappet og uformelt miljø. Gruppen som møter opp i hovedbibliotekets andre etasje på søndagsettermiddager består av norske frivillige og deltakere fra hele verden: Sudan, Somalia, Eritrea, Palestina, Syria, Vietnam, Litauen, Polen, Venezuela, Chile, Russland, England, Australia, Finland og Danmark.

SAMTALER I AVSLAPPET MILJØ

Biblioteket i Kristiansand tok selve initiativet til språkkaféen, men den drives av frivillige ildsjeler. Språkkaféen har holdt på i snart to år. Idéen bak språkkaféen er at deltakerne møtes for å snakke om helt vanlige temaer uten formelle læringsmetoder. Aanensen Kalvik skrev en artikkel om språkkaféen med tittelen «Jeg er en av dem som beriker meg på andres ulykke». Den ble publisert i Fædrelandsvennen 2. september. I artikkelen skriver hun blant annet at språkkaféen er en naturlig måte å lære norsk på – i møte med andre som snakker norsk. Hun forteller at deltakerne er nysgjerrige på å høre mer om norsk historie, de to norske skriftspråkene, norske tradisjoner og skikker, norsk politikk, og asylpolitikk.

Mens gruppen snakker sammen, stiller de ansatte på biblioteket opp med kaffe, te, kjeks og hjemmebakst. De har også hjulpet en del deltakere med lekser og med å fylle ut ulike skjemaer. Av og til gir de gruppen tekster de kan samtale om eller spill de kan spille. På somrene og i de periodene biblioteket er stengt går gruppen blant annet på tur i forskjellige turområder i byen og besøker museer, utstillinger og alternative kaféer i byen eller på SV-huset. I juletiden arrangerer gruppen julebord og går på julemarked.

HJELP PÅ VEIEN MOT INTEGRERING

Flesteparten av deltakerne er flyktninger og asylsøkere, men språkkaféen får også mange besøkende i form av arbeidsinnvandrere, studenter og innvandrere som har giftet seg med nordmenn. I gruppen fines det alt fra 20 til 70 år gamle deltakere og frivillige. For mange av dem er språkkaféen et møtested hvor man kan bli kjent med nye mennesker og skaffe seg venner. Den har også hjulpet innvandrere som kommer fra vanskelige kår på veien til å bli integrert i det norske samfunnet. Noen av de første som var med på språkkaféen har for eksempel funnet seg jobber i Norge eller fått plass ved et norsk universiteter.

– Det er berikende å bli kjent med asylsøkere og flyktninger, selv om de aller helst ville vært i hjemlandet sammen med familiene sine, sier en av de frivillige, Jorunn Aanensen Kalvik.

PLASS TIL FLERE FRIVILLIGE

Så hvorfor bør studenter ved UiA bli med på språkkaféen?

– Studenter, som alle andre, kan være interesserte i et sosialt fellesskap dersom de er langt hjemmefra, sier en av de frivillige.

Hun sier også at det er plass til flere frivillige på språkkafeen. Nordmenn er hjertelig velkomne, uansett om de vil bidra som frivillige eller deltakere.

– Språkkaféen er åpen for alle som har lyst til å snakke norsk, bli kjent med nye mennesker og ikke minst ha et par trivelige timer på biblioteket.

TEKST: PETTERI SUONTAUSTA FOTO: EVY ANN HUMMERVOLL

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*