Fantastiske forelesere: Jorun Christensen

Med hjerte for musikken

Jorun Christensen smiler og ler når hun forteller at hun kun kan 7 grep på gitar, mens i forelesning er hun priset av studentene sine for å være en fantastisk foreleser. Med kompetanse, talent og humor leder hun bachelorstudentene sine gjennom studiene med nydelige toner fra piano.

– Jeg er utdannet som klassisk pianist, og har undervist i grunnskolen og kulturskolen, og er nå her på UiA, smiler Christensen.

Til daglig har hun små grupper av studenter som hun trener i gehør. Gehør er menneskets evne til å skille mellom ulike toner og analysere musikalske strukturer. Studentene ligger på et variert nivå og har ulike instrumenter som sitt hovedfelt. For Christensen er det viktig å variere undervisningen, samt å finne en balanse mellom teorien i musikkhistorie og praksisen knyttet opp til didaktikken.

– Studentene må skjønne poenget i faget, og gjerne klare å trekke koblingen mellom de ulike fagene. Alt du lærer skal være matnyttig.

I tillegg til undervisningen i gehør har også Christensen undervisning i musikkhistorie. Selv har hun en forkjærlighet for den episke stilen, nemlig russisk musikk.

– Jeg var på studietur til St. Petersburg, den gang Leningrad, som førsteårsstudent i 1983. Dette var mitt første møte med den russiske musikken og The Mighty Five, som er Russlands fem store komponister. Det var fantastisk!

Humor gir trygghet

Christensen jobber aktivt med å bygge broer mellom de ulike fagene, der mye av forståelsen ligger i å knytte støttefagene opp mot hovedfaget. Fagfeltet har sterkt preg av å være best når studenter har varierende bakgrunn og kompetanse før de kommer inn på studiet, poengterer hun.

– Jeg liker å ufarliggjøre dette presset med humor. Litt humor gjør at det ikke er farlig å gjøre feil eller bomme, noe som skaper trygghet i gruppa og hos hver enkel student.

Christensen poengterer at det er viktig å utfordre studentene uten å presse, da både opp mot seg slev, faget og mot hverandre. I didaktikken underviser studentene hverandre, der de tar utgangspunkt i sin musikklitteratur for å formidlere dette videre, med god veiledning fra Christensen selv.

– Det er spennende å være med og administrere et studium. Ikke minst lærer jeg studentene godt å kjenne! Det gir masse energi, smiler

9 faste

  1. Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet og hvorfor?

Rachmaninov, Count Basie og Aretha Franklin. Rett og slett fordi jeg elsker sjangerbredde.

  1. Beskriv studentene dine med tre ord

Humørfylte, interesserte, og arbeidssomme (stort sett).

  1. Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

Da musikk- og dramastudentene satte opp et kunstnerisk prosjekt på søppelforbrenningsanlegget Returkraft. Utrolig gøy å tenke nytt og jobbe utenfor den tradisjonelle konsertarena.

  1. Verste flause under forelesning?

Husker godt en pinlig opplevelse: Min første musikkhistorieforelesning i russisk musikk for 35 studenter. Skulle overta etter min meget dyktige kollega Asbjørn Arntsen. Grudde meg veldig, og startet med å si » Ja ja, det er ikke lett å hoppe etter Wirkola» Hvorpå en av studentene kjapt parerte «Hvem er Wirkola?»

Ble skremmende fort klar over generasjonskløften…

  1. Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

Sikkert et kjedelig svar, men har aldri tenkt på noe annet yrke enn lærer.

  1. Hva syntes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant? Hvordan appellerer du til studentene?

Studentene må forstå poenget med faget. Derfor er det viktig å linke støttefagene opp mot hovedinstrumentet, som for de aller fleste studenter er hovedgrunnen til at de studerer musikk. Jeg forsøker å være konkret og praksisnær i min undervisning.

Jeg er opptatt av et godt klassemiljø med mye humor fordi jeg mener dette gir grobunn for trygghet og læring. Varierte arbeidsmetoder er en viktig motivasjonsfaktor.

  1. Hvilken bok leser du nå?

Fugletribunalet av Agnes Ravatn. En spennende og sterk bok om nære relasjoner. Utrolig bra språk!

  1. Hvilke hobbyer holder du nå på med utenom UiA?

Jazzballett og boksirkel. Og syforening, selvsagt.

  1. Drømmedestinasjonen?

De greske øyer. Favorittøyer er Naxos og Milos.

Tekst og foto: Vigdis Dikkanen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*