Kaster personlig tro i møte med studielivet

Hva skjer når en 20-åring forlater familie, barndomsvenner og menighet til fordel for et nytt og ukjent studiested? Blir troen med på flyttelasset eller legges den igjen hjemme?

Ungdommene har begynt å ta plass i den smått gigantiske storsalen i det nymoderne Q42 i Kristiansand. Stemningsbilder ruller på sceneskjermen. Publikum tramper taktfast idet kveldens bandet serverer salen noen musikalske smådrypp. De som sitter helt fremst reiser seg, resten følger snarlig etter. Bandet smeller til og minuttet senere er euforien til stede. Hendene strekkes i været, tunge blikk løftes mot himmelen og strofer om Jesus nåde synges høyt.

Denne lørdagen har 150 musikalske ungdommer fra et hav av ulike karismatiske kirker utfoldet seg i Filadelfias nye storstue. Mer enn ti timer av dagen har de brukt på å terpe på lovsang og møte likesinnede.

Deltakernes snittalder er like over 20 år. Pussig nok er det også i denne livsepoken at flest mennesker går bort fra sin tro. Det viser Norsk Monitors undersøkelse av religiøsitet. 33 prosent i aldersgruppen 15-20 år definerer seg som personlig kristne. I aldersgruppen 21-26 år har andelen falt til 20 prosent.

Sterkere individualisering

– Det skjer en endring i 20-årene. Ved konfirmasjonsalderen er det flest ungdom som definerer seg som troende, som ber og som bruker tid i en menighet. Aktiviteten faller noe i løpet av overgangen til videregående, mens den får nok et fall i starten av 20-årsalderen. Det er også verdt å bemerke at det er en tydelig forskjell på minoritetskulturelle og majoritetskulturelle, sier professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg ved Universitetet i Agder.

Hun er aktuell som redaktør av den nysluppede boken Ungdom og Religion. Der tar 11 forfattere for seg dagens ungdom og deres forhold til religion.

– Det ser ut til å være en generell oppfatning at Norge er blitt mer sekulært de siste årene. At religion betyr mindre for nordmenn. Dette er en påstand som forskningen kan bekrefte, men bildet er ikke så entydig som mange skal ha det til. Religionutøvelsen i dag kjennetegnes med en langt mer individualisert tro og et større mangfold av religioner og religionsformer, sier Høeg.

Hun får støtte av UiA-kollega og universitetslektor Morten Beckmann som har skrevet doktoravhandling i bibeloversettelse.

– Tendensen i Norge bærer preg av en sterkere grad av individualisering enn tidligere, der tro er noe personlig. Nå er det individet som i større grad har autoriteten, og i mindre grad anerkjenner religiøsitet autoriteter. Sånn sett kan man si at det i økende grad er blitt et fenomen å tro på sin egen måte. Den private religiøsiteten er derfor antakelig større, og det gjør den også vanskelig å måle. Derfor tror jeg at religion fortsatt kan være viktig for mange, men at selve trosformen har endret seg i forhold til tidligere, sier han entusiastisk.

Blant dem som tok med seg troen på yttelasset var Martin Ellingsen. Han kom fra et innholdsrikt år på bibelskole i New Zealand, for å ta fatt på utviklingsstudier på UiA. Han skulle få oppleve at det ikke var noen plankekjøring å forlate kristenbobla, selv om hans nye destinasjon befant seg på det såkalte bibelbeltet.

Å finne gode relasjoner

– Jeg lette aktivt for å finne et fellesskap som passet meg. For meg var det viktig å være del av et miljø hvor man ikke bare møttes for det sosiale, men også for å gå i dybden av troen, hvor det gikk an å be sammen og dele tanker om Gud, sier Ellingsen.

Han var innom flere steder, men følte seg ikke alltid like tilpass. Helt til han fant menigheten Bønnens hus. Han ble også aktiv i den kristne studentforeningen Laget, hvor han nå fungerer som leder. Han tror det ligger mye ansvar på den enkelte kristne når en flytter, til å aktivt søke et nytt kristent fellesskap.

– Om man ikke gjør noe selv, er det vanskelig å finne de stedene. I studiestarten er man utsatt for sterk påvirkning, hvor særlig festing står sentralt. Jeg opplever ikke det å feste som noe galt, men man bygger bånd på litt andre premisser, sier Ellingsen og legger til:

– Det er ikke slik at man må være en del av en forening eller en menighet for å ha et kristent felleskap. På UiA er det mange uformelle grupper som ligner mest på en vanlig vennegjeng uten noe spesiell tilknytting. Det er heller ikke slik at man trenger å tilhøre et fellesskap for å være kristen, men mange kristne vil ønske å være en del av slike steder.

Laget fungere som et lavterskelsted for kristne studenter med bibelgrupper, møter og andre aktiviteter. Alle er velkomne inn, men Ellingsen er ærlig på at mennesker har ulike preferanser i valg av kristne fellesskap.

– Det vil alltid være noen som er vant til å gjøre ting på en bestemt måte, og føler at man ikke passer inn. For mange kristne handler det om å finne gode relasjoner. Det kan oppleves vanskelig å finne “sitt” fellesskap i Kristiansand om man har en annen bakgrunn og tilnærming enn resten av menigheten man oppsøker, sier han.

Samtidig som at færre unge holder fast ved sin religion er det en nedgang i medlemskap i den Norske Kirke enn tidligere. I 2016 var det rundt 40000 færre enn året før.

Nysgjerrig på tro

Religionssosiolog Høeg vektlegger at undomsforeningene har hatt en sterk betydning for utviklingen av trossamfunnene. I kristne miljøer har man i moderne tid ikke opponert mot det etablerte slik man gjorde på 60- og 70-tallet, men heller forsøkt å utfordre og omforme de ordningene som allerede var der. Det har for eksempel ført til nye større spillerom for jenter, men også nye måter å praktisere kristen tro på.

– Et godt eksempel er lovsang, som lenge var forbeholdt de karismatiske menighetene. Nå er dette en stueren sjanger i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, sier hun.

Hun betegner religiøse ungdom som forskjellige. Unge utformer trosholdninger som passer eget syn på livet, noe som medfører ulike moralske oppfatninger og ulikt forhold til de kristne tradisjonene. Likevel er religiøse fellesarenaer fortsatt viktig for unge som er interessert i religion.

– Et kjennetegn på unge i dag er at man er nysgjerrig og ønsker å lære om religion. Flere har et lekent og utforskende forhold til religion, man stiller spørsmål og ønsker å forstå hva religion og spiritualitet er. Ikke bare ta til seg det man blir fortalt av en prest eller en religiøs autoritet. Dette gjelder ikke kun de med tilhørighet til en bestemt religion, ere eksperimenterer uten å ha en religiøs forankring, sier Høeg.

Så hvorfor har det seg slik at flere unge i 20-årene velger vekk religionen fra ungdomsårene. Vi spurte om det kunne skyldes de mange nye impulsene som kommer i denne tidsepoken av livet. Slik som sex, alkohol og festing.

– Ungdom som kaller seg religiøse har ulike oppfatninger om seksualitet. For mange vil det være helt uproblematisk, da det er mange religiøse som både drikker alkohol, har sex før ekteskap og har et positivt syn på homofili. For religiøse med et mer konservativt syn, kan disse moralspørsmålene oppleves ubehagelig å fronte i offentligheten, da man kan risikere å bli stemplet som både umoderne eller sneversynt. Særlig muslimer kan oppleve den norske festkulturen som vanskelig og finner gjerne andre samværsformer, sier Høeg.

Religion og vitenskap

– Kan det å flytte til et nytt sted for å begynne på høyere utdanning ha betydning?

– Et miljøskifte har som oftest betydning. Man blir presentert for nye mennesker og miljøer som ikke er helt likt det sosiale livet man tidligere var en del av. Det er ikke like lett å overføre gamle vaner til et nytt miljø, og heller ikke like naturlig å gå inn i en ny religiøs gruppe når man ikke kjenner folk, svarer Høeg.

– Gjennom tidene har det vært mye diskusjon om vitenskap og tro kan forenes, for eksempel om det er legitimt å være religiøs og samtidig støtte darwins evolusjonsteori. Hvordan påvirkes man av å gå inn i et akademisk miljø. Kan kritisk tenkning og tung teoretisk læring gjøre at man også blir skeptisk til egen religion?

– De fleste kristne teologer vil i dagens samfunn si at det ikke er noen motsetning mellom naturvitenskap og kristen tro. Dette var et tema som ble mye debattert på 80- og 90-tallet, da fikk unge også et mye mer avklart forhold til tematikken, nettopp fordi det ble så mye diskutert. I dag er det flere ungdom som opplever tvil når de stiller religion og vitenskap opp mot hverandre. Særlig for kristne som har et kreasjonistisk bibelsyn vil slike spørsmål være utfordrende. Her mener jeg at opplæringen i kristen menigheter har forsømt seg, ved å ikke diskutere dette temaet mer, ikke minst med kon rmantene, sier sier Høeg.

Morten Klepp Beckmann understreker at disse motpolene kan forenes.

– Ja, jeg mener det kan kombineres. Jeg tenker at vitenskap og religion har ulike funksjoner, og de gir svar på ulike ting. Vitenskapen kan gi oss informasjon om virkeligheten ved å innhente data om det som kan beskrives, og man bruker da vitenskapelige metoder for å beskrive og måle denne virkeligheten. Tro handler vanligvis om noe som går utover det man kan se og ta på, og som ikke kan måles ved vitenskapelige metoder. Tro og vitenskap har derfor ulike funksjoner.

Han forteller videre at tolkningen av hellige tekster har mye å si for hvordan man forstår vitenskapen.

– Hvis man eksempelvis leser bibelen bokstavelig og mener at verden ble skapt på seks dager, så kan det bli problematisk å forholde seg til vitenskap fordi den utfordrer etablerte sannheter, sier han.

– Har vi bruk for religion i dagens samfunn?

– Jeg tror religion kan hjelpe mennesker med å finne mening i tilværelsen, og bidra til å gi svar på eksistensielle spørsmål.

En kan da stille seg spørsmål om religiøs tilhørighet er avgjørende for å ha en meningsfull hverdag – denne påstanden avkrefter Beckmann.

– Mennesker trenger nødvendigvis ikke å ha det vanskelig uten religion, for ikke-religiøse mennesker kan på tilsvarende måte finne sin virkelighetsforståelse som fullstendig meningsgivende, forteller han.

Tekst og foto: Matias Smørvik og Nora Nussle Torvanger

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*