Film: The disaster artist

Dagens ord er “ubekvem”.

Regi: James Franco

Medvirkende: Dave Franco, James Franco, Seth Rogen, Alison Brie, Ari Graynor

Forestill deg du skal leve tett på og lage film med han ene personen uten sosialeantenner som du møter på McDonalds når barene stenger.

The Disaster Artist er basert på boken av samme navn som var Greg Sesteros “overlevelses historie” fra hans tid sammen med Tommy Wiseau og historien om hvordan det nå verdenskjente filmfenomenet “The Room”, også kalt verdens beste dårligste film. Wiseau er for de som ikke vet en ekstremt dreven skuespiller spire uten talent eller grunnleggende forståelse av normal menneskelig oppførsel som i 2001 satte i gang produksjonen av sin egen film etter å ha gjentatte ganger blitt avvist av alle regissører og studioer han oppsøkte, med seg på dette drar han med seg bestekompisen Greg som er protagonisten i “The Disaster Artist”

På tross av å være en basert på en sann historie filmer er det flere punkter hvor filmskaperne har tatt seg en del friheter med historien for å gjøre den, for et mangel på bedre begrep; mer “Hollywood”. Hvor boken forsøkte å forklare hvordan Greg måte dedikere seg til å komme nær Tommy, hvor i filmen virker det som de blir BFFS 4ever etter å ha tilbrakt en brisk langhelg i generell nærhet til hverandre.

Hele den første tredjedelen av filmen er merkelig paced hvor du egentlig ikke kan se noe faktisk utvikling av historie eller kjemi mellom karakterene. Det er ikke før de kommer til punktet hvor produksjonen av “The Room” begynner at filmen strammer seg inn og blir mer sammenhengende og mulig å følge.

En frustrerende ting med filmen er de punktene de valgte å endre for å gjøre filmen mer «Hollywood» på tross av at en av hovedtemaene i original boka var at Hollywood har en tendens til å ødelegge en god ting. Det er blant annet store, viktige biter av boken som mangler som dreide seg om hvordan den kvinnelige hovedrolleinnehaveren i The Room gjentatte ganger anklaget Tommy for seksuell trakassering og den stadige utbyttingen av crew-ledere. Til en som ikke har lest boken vil ikke disse endringene være merkbare men for en som har føles det som om de har ofret en stor og viktig del av en sann historien for at filmen skulle passe inn i den typiske dramaturgiske modellen. Uten å spoile noe er det slutten hvor dette er hvor dette er verst hvor de har lagt det opp til en storartet, lykkelig slutt på tross av at dette ikke ligner på realistisk.

Men av det filmen mangler i troverdighet gjør den opp for med fabelaktige skuespillere. Franco som her spiller Wiseau glir overraskende lett inn i rollen, dette er en av tilfellene hvor Francos over-the-top skuespill faktisk lønner seg og han gjør en veldig god og overbevisende Tommy. Resten av casten består i stor del av komedieskuespillere, med et par bemerkelsesverdige unntak. De har også brakt inn medlemmer av Hollywood eliten til å gi sin hyllest til dette bisarre spetakkelet som er Tommy Wiseaus “the room”.

Filmskaperne fortjener også et ekstra klapp på skulderen for å ha gjenskapt de mer kjente og de mest bisarre delene av originale filmen for denne og presentert dem side om side for sammenligning. Filmen er langt fra perfekt men den er definitivt underholdende og vel verdt å se, men be warned, filmen vipper frem og tilbake mellom å være hysterisk morsom og vanvittig ubehagelig å se på.

Tekst: Mats S. Høimyr

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *