Alle kan stille, men ikke alle vinner

Og det er slik demokratiet skal bygges. Alle skal ha like rettigheter og like muligheter uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra.

Det var vel derfor Trump ble president i USA og Mandela beviste at demokratiet ikke hadde en rase. Det er folk som bestemmer hvem som skal representere folk. Noen ganger liker vi resultatet, andre ganger gjør vi ikke.

Bastian Wiik skriver i Unikums desemberutgave om hans opplevelse av å stille til valg i Studentorganisasjonen i Agder (STA). Ingen kan ta fram ham hans opplevelse, men som en som har stilt til valg uten å vite hva organisasjonen jobbet med, kan jeg balansere virkeligheten han tegner.

På et generelt grunnlag vil jeg si: alle kan stille, men ikke alle kan vinne.

Universitet- og høgskoleloven har stadfestet av studenter på en utdanningsinstitusjon i norsk høyere utdanning skal være representert med 20% av de som er medlemmer av rådet, styret eller utvalget det gjelder. Studentrepresentantene skal velges av sine egne, nemlig studentene. På UiA, som ved flere andre universiteter og høgskoler, er ansvaret lagt til Studentparlamentet. Studentparlamentet er urnevalgte, altså valgt av studentene på UiA, og kan derfor sies å representere UiA-studentene.

For at Studentparlamentet på en best mulig måte skal kunne ta stilling til alle kandidatene som stiller, har de valgt en valgkomité som skal forberede en innstilling til parlamentet. Innstillingen legger til grunn hvem komiteen mener egner seg best. Det er nemlig det mandatet de er gitt i tilliten de har fått: de skal velge dem de mener vil gjøre den beste jobben. Vi deler ikke alltid samme subjektive forståelse med alle, ei heller med valgkomiteen. Likevel er det de som er valgt til oppgaven og komme med sin anbefaling. Det må vi respektere, også når vi er uenige.

Til tross innstillingen står Studentparlamentet fritt til å velge sine. Det gjorde de da jeg ble valgt og det gjorde de i november da Wiik stilte til valg.

Kjetil Nyjordet var innstilt av valgkomiteen, mens Robin Amir Rondestvedt Moudnib ble valgt til å sitte i UiAs viktigste styre: universitetsstyret. Han ble valgt sammen med den erfarne Christine Alveberg som ble gjenvalgt – sannsynligvis fordi hun har gjort en god jobb og parlamentet har sett nettopp dette. Selv om det er kjipt at erfarne får gjenvalg, er det også gunstig for studentene på UiA fordi det gir kontinuitet og studenter som kjenner til sakene som diskuteres. Det går selvsagt en grense, men jeg vil påstå at kjennskap til sakene noen ganger trumfer årlig utskiftning – uavhengig av nye perspektiver eller ikke.

Da jeg først ble valgt inn i STA-styret, som velges på vårhalvåret, var vi seks helt ferske studentpolitikere med liten eller ingen erfaring som skulle jobbe for 13 000 studenter på UiA. Vi kunne velges fordi vi ble trodd på det vi stilte til valg på av Studentparlamentet og vi fikk opplæring av styret før oss. I år sitter det to helt ferske av fem i styret, på linje med at det sitter en helt fersk representant i UiA-styret sammen med en erfaren. Det er slik demokratiet fungerer – alle kan stille, men ikke alle vinner.

Til slutt vil jeg svare på spørsmålet Wiik stiller i starten av sitt innlegg om vervene kun er for de som har betalt semesteravgiften. Ja, det er de, og det gjelder også de vervene Wiik ikke nevner. Du må være semesterregistrert på UiA for å ta del i vervene på UiA og for å representere UiA-studentene. Det er nemlig kun slik du har formell status som student i Norge. Noe annet ville egentlig vært rart.

Kai Steffen Østensen, leder i Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *