Film: Darkest hour

Med: Gary Oldman  Kristin Scott Thomas

Regissør: Joe Wright

Våren 1940. Britene taper mot raske tyske tropper i Frankrike, Belgia og Norge. Statsminister Chamberlain trekker seg og vår helt Gary «Winston Churchill» Oldman overtar. Han er sengeliggende, skriker etter katten og er fyllesyk og irritabel. Så rakner filmen.

Churchill gikk tydeligvis fra fyllik og forhatt gammel gubbe til gudelig retoriker og koselig bestefar som tok trikken til jobb på en dag.  Tror denne filmen at jeg har fått hjernerystelse?

Listen med historiske feil er lang og mange er pinlig åpenbare.

Winston kunne i virkeligheten snakke god fransk. I filmen sliter han med å uttrykke seg til den franske presidenten. Det finnes lydklipp av taler han holdt til franske motstandsmenn senere i krigen og han hadde tilbrakt deler av første verdenskrig i Frankrike etter Gallipoli-fadesen.

Winston påstår i filmen at han aldri hadde laget et måltid eller kokt et egg. Ja, han hadde levd med tjenere i store deler av sitt liv, men som soldat og reporter i blant annet India, Sudan og Sør-Afrika er det høyst trolig at han laget mat minst en gang. Spesielt da han flyktet i dagevis alene fra en fangeleir under Boerkrigen. En hendelse som gjorde han verdenskjent og som alle rundt ham visste om.

Winston i Darkest Hour tar undergrunnsbanen og snakker med vanlige borgere under Dunkirk-krisen. Turen fra St.James til Westminster tar over 15 min (i dag under 2 min) og alle han snakker med deler hans syn på at motstand og evakuering er rette svar på krisen. Hvem laget manuset her? De andre manusforfatterne ville fortalt om de egne tunnelene som gikk mellom Downing street, Parliament, war office etc. Disse tunnelene vises mange ganger i filmen.

Det er tusenvis av etterkommere av britiske politikere som i denne filmen kommer til å lære at deres forfedre samarbeidet og konspirerte for å forhandle med Tyskland gjennom italienske og britiske kongelige forbindelser.  Hvilket de ikke gjorde. Gjennom store deler av filmen kjemper Winston mot sitt eget Conservative party som vil forhandle og overgi seg. Dette er helt merkelig, krangelen gikk i virkeligheten mer på hvor, hvordan og når Storbritannia skulle kjempe.

Gary Oldman var mer realistisk som trollmannen Sirius Black i Harry Potter enn som britenes mest kjente leder. Det er ikke skuespillerprestasjonene det står på og det er trist at han ikke har fått en bedre ramme å skinne i.

Er fortellingen bra om man ser bortsett ifra historisk korrekthet? Nei. Overfokus på hovedkarakteren dreper alle interessante karakterer som glir av skjermen som følge av at øyeballen tviholder på Winston. Hovedkonfliktene løses alt for tidlig i filmen og overgangen mellom truende nederlag og håpefull triumf er ekstremt brå, ufortjent og falsk.

Det er 20 minutter med gøye kommentarer og handlinger fra historiens største kommentator og sitatprodusent. Det kan ikke regissør Wright ta ansvar for. Wright har verken fremstilt opphavsmannen riktig eller fortalt noen god historie.

Anmeldt av: Bastian Wiik

 

 

 

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*