Filmanmeldelse: Molly’s Game

Originaltittel: Molly’s Game
Sjanger: Thriller/Drama
Regi: Aaron Sorkin
Medvirkende: Jessica Chastain, Idris Elba, Michael Cera, Kevin Costner, Chris O´Dowd
Musikk: Daniel Pemberton
Norgespremiere: 23.Feb.2018

Hun kan alt: en kontrollfreak over sin egen skjebne.

Molly Bloom, en regjerende skiløper og en ufattelig smart kvinne, er hovedkarakter i filmen. Hun er trent opp av sin far, Larry Bloom, som spilles av Kevin Costner. Han er hard mot henne helt fra barndommen; hun får ikke lov til å gi opp skidrømmen om å joine det olympiske laget og bli en advokat. En suksessfull karriere er et must i denne familien. Dette ender opp med at Molly får komplekser helt fra barndommen.

Vi møter Molly for første gang oppe på bakken, der hun er klar for sin tur til å konkurrere i en av hennes viktigste konkurranser. Hun har sett for seg løpet og har kalkulert hvordan dette skal gå. Idet øyeblikket hun treffer en tilfeldig kvist i bakken, mister hun en av skiene sine – og der går alt galt. Med et smell i bakken blir hun diskvalifisert og ender opp med å utsette planene sine om å studere.

Livet endrer seg til en fiasko. Hun mister all kontakt med familien sin og reiser til Los Angeles. Her ender hun opp med å få seg jobb på en bar for å tjene penger. 

I baren møter hun på en mann som tilbyr henne en spesiell jobb som hans personlige sekretær. Med dette starter hele historien: Molly blir dratt inn i en pokerklubbs ulovlige verden.

Hun blir omsider arrestert av FBI, etter å ha drevet eksklusive pokerklubber med berømte rike menn og filmstjerner. Advokaten Charlie Jaffey (Idris Elba) tar interesse i hennes sak, og vil finne ut av hva som egentlig skjedde. Vi følger disse to mens de utforsker Blooms fortid for å finne ut av den sanne historien om «pokerprinsessen». 

En slik type film er vanskelig å løse kreativt. Regissør Aaron velger å fortelle historien fra Blooms perspektiv, og vi ender opp med å høre mye voice-over fra hovedkarakteren. Stemmen leser opp hva som skjedde og hva hovedkarakteren gjorde for å ende opp der hun er. Fortellermåten, med mye flashbacks, gjør at det blir en flat tone i filmen. I løpet av to timer blir det ufattelig kjedelig å høre på.

Filmen bruker mye frem- og tilbakeklipp, noe som gjør at filmen noen ganger føles ut som en evighet. Molly og advokaten Charlie har mange møter der de diskuterer fortiden, og vi får lite rom til å se de to karakterene faktisk komme hverandre nær. Mange av karakterene vi møter på veien til Mollys suksess som klubbeier er like kjedelige som karakteren vil følger. Det er ingen grunn til å la dem være på skjermen for lenge.  

Jessica Chastain må ha fått en helt feil rolle i filmen, akkurat som Margot Robbie i filmen «I, Tonya». Tidligere har Jessica spilt i filmer som «Mama», «Crimson Peak», «The Zookeeper’s Wife», «Interstellar» og «The Huntsman: Winter’s War med lite suksess i pengeboken. Jessica er ikke en dårlig skuespiller, men velger heller dårlige roller som får henne til å virke mer som en bakgrunnskarakter, litt som Idris Elba i denne filmen.

Karakteren til Molly er forferdelig skrevet. Hun har null personlighet og null interesse i sin egen fremtid annet enn å vinne, eie og kontrollere disse mennene. Fokuset er å komme på toppen og ha nok penger til å nyte livet. Skuespillerens tolkning av rollen treffer meg heller ikke. Vi skjønner at Molly skal være smart, men det hadde kanskje vært litt mer overbevisende hvis ikke puppene til Jessica Chastain hadde fått så mye tid på skjermen. Ingen sier nei til pupper, men når dette er alt karakteren kan vise blir det nesten for trist.

Grunnen til at vi i utgangspunktet vil se denne historien, er så klart for å se hvordan en eksklusiv klubb , der ingen av oss kanskje ville kommet inn uansett, fungerer. Vi vil se mer av glamouren, mer av gangsterne som truet livet til Molly, mer av hennes hendelser med kjendisene. Men ikke noe av dette får betydelige klipp på skjermen. 

Du må gjerne få med deg filmen, men ikke forvent noe action eller en spennende historie med en kul twist. For det er det ikke.

 

 

 

 

 

Anmeldt av: Thea Gvalia

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*