Filmanmeldelse: Red Sparrow

Original tittel: Red Sparrow
Sjanger: Thriller/Spenning
Regi: Francis Lawrence
Medvirkende:Jennifer LawrenceJoel EdgertonMatthias Schoenaerts
Norgespremiere: 02.mars 2018

Ballettdanser på Bolshoi-teateret blir tvunget inn i et treningsprogram for fremtidige spioner for moderlandet. KGB har en amerikaner på innsiden som de må røyke ut. En ung amerikansk agent blir forført av honningfellen. Alle har overdrevne russiske aksenter. Velkommen til klisjeéfest hos onkel Vlad og Jennifer «Ekatarina» Lawrence.

Sett Angelina Jolie i SALT? Anne Parillaud i La femme Nikita? Da har du sett mye av denne typen spiondrama, bare bedre i all utførelse.  Red Sparrow er ikke like ikonisk og har heller ikke  noen nevneverdige actionscener. Jennifer Lawrence gjør ikke en dårlig rolle, men dette kan umulig være hennes beste arbeid. Ikke akkurat «Winters Bone» eller «Silver Linings Playbook». De andre rollene er dessverre ofte altfor flate, og hele filmen bygger på sitt eget budskap om at alle kan kjøpes, lures eller forføres. Kynismen lenge leve.

Jermy Irons har en spennede karakter som vi knapt ser i et helt minutt. Virkelig utrolig at en skuespiller som har vunnet «the triple crown»(en Oscar for film, en Emmy for en serie og en  Tony for teater) ikke blir  brukt til noe annet enn en en birolle. Han leverer en knall birolle det minuttet han er på skjermen, men det holder ikke. I et kaldt landskap av forutsigbarhet må selv en mestertolker av Shakespeare og de skrå bredder vandre ensom.

Moskva er representert på de merkeligste måter. Åpenbart at denne filmen ikke er produsert på lokasjon, men det er helt latterlig når smarttelefoner og sovjetiske slagord er side om side. Denne hybridverdenen der Putin åpenbart er presidet samtidig som kommunistregimet i østblokken tydeligvis aldri døde ut er ufattelig snål. «For moderlandet», «død over imperialistene» og «alt for presidenten og staten» er replikker.

Det russiske flyselskapet Areoflot var tydeligvis ikke helt fornøyd med å ha deres moderne logo med i filmen: Dagens logo som viser et russisk flagg og et fly er byttet ut med sovjetidens hammer og sigd med vinger. Det blir bare så absurd når de lander på Heathrow slik flyplassen ser ut i dag. Noen av KGB agentene går rundt med moderne uniformer, andre med retro sovjetiske paradeuniformer. Dette er definitivt Sovjet-Russland sett med noen halvåpne amerikanske øyne.

Filmen bygger på boken av samme navn, skrevet av Jason Matthews. Fifty Shades-trilogien har kanskje fått noen i Hollywood til å tro at markedet for filmer basert på  flyplasskiosk-litteratur om overdrevne mengder vold  og pikant sex er umettelig? Håper virkelig ikke dette er noe de har kommet frem til gjennom vitenskapelig pålitelige metoder.

Da vil kinogjengere som ønsker noe nytt lide.

Tekst: Bastian Wiik

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *