Kommentar: Netthets, nettheks og negativ frihet

Under den siste eksamensperioden havnet jeg i snakk med en av disse hyggelige gamle mennene som skal ‘passe på’ oss under eksamenen. De som er en slags bisarr blanding av bøddel og bestefar. Jeg skulle ut og lufte meg litt og anledningen var moden for litt småsnakk.

“Det er helt for jævlig med Oslo altså”, brummet han. “Åh?” svarte jeg, denne mannen var visst mer oppdatert enn meg på hva som rørte seg lenger nord.

“Jo, det er jo hu fryktelige Lan Marie Berg”, sa mannen, som den største selvfølge.

“Nå skal de ikke få lov til å kjøre bil i Oslo i det hele tatt, det blir for jævlig.” Når sant skal sies ville nok forslaget om bilfritt sentrum forarget enhver bestefar innenfor Sinsenkrysset. Min bestefar har for lengst emigrert til Strømmen, og forholder seg hverken til byråder for miljø og samferdsel eller bompenger lenger.

Siden har jeg ikke tenkt så mye mer over denne samtalen. Videre snakket vi litt om hvor intrikat det i utgangspunktet er å kjøre i Oslo, særlig oppkjøringen var et lite helvete jo nærmere jeg kom ring 3. Men i mellomtiden fikk jo Lan Marie Berg både politieskorte og trusler om voldtekt til døde. Og da fløt tankene tilbake til min lokalsamfunnsengasjerte eksamensvakt. Kunne det virkelig være folk som han som satt med fråde rundt munnen og skrev sånt på internett? Dersom man tør å klikke på profilene til forfatterne av de sinte facebook-kommentarene er det ikke sjeldent man støter på en potensiell bestefar.

Nå skal ikke dette handle mer om Oslos byråder. Jeg måtte google meg til Kristiansands tilsvarende, Stian Storbukås, og by- og miljøutvalgets oppgaver. Dette skulle jo egentlig handle mer om hvordan det anonyme og ansiktsløse debattklimaet i dag gjør oss til det fullstendig motsatte av hva debatten burde handle om. Det burde ikke handle om at dersom man har kapasiteten til å voldta noen, så er alle de andre argumentene deres ugyldige.

Akkurat som at det egentlig ikke burde bety noe at Trump er ‘en tyrann’ når han sier at arbeidere i Amerika er undertrykte. Debatterer man mot det sterkeste argumentet, kan man i stedet finne frem til felles løsninger. Luftkvalitet er et problem i norske storbyer, og særlig i Oslo. Og kun fordi byråden er en kvinne eller asiatisk, så endrer ikke det faktum at det ifølge folkehelseinstituttet dør godt over hundre mennesker av luftforurensing hvert år i Oslo. Kanskje kommer vedkommende med radikale ideer? Men dersom dette hadde blitt tatt opp i en samtale, utenfor et virtuelt forum, ville de aller færreste av oss overfallsvoldtatt personen som kom med forslaget.

Kunstsilo, bilfritt sentrum, parkeringshus på torget og #metoo. Alle eksempler på ømme temaer hvor det fort blir hett i kommentarfeltet. Kanskje handler det om frihet? Menneskerettighetene legger en rekke føringer for hva folk skal være frie fra. Grunnloven også. Men det handler sjelden om hva folk egentlig skal være frie til? En frihet fra noe, er en negativ frihet. Fri fra bompenger, fri fra kollektivfelt og frihet fra forfølgelse etter dødstrusler i kommentarfelt.

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av den positive friheten. Alle i kommentarfelt er frie til å skru av PC-en, pakke sammen sakene og flytte til Åmli. De har nemlig hverken bompenger eller byråd i Aust-Agder.

Tekst: Roar Frivold Skotte

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*