«Puggedop» og hvorfor det mest sannsynlig kommer til å skuffe deg

Eksperter advarer mot mirakelmedisinene som tilsynelatende skal gjøre deg til en superstudent. Baksiden er en rekke negative bivirkninger, dersom man bruker reseptbelagt medisin uten diagnose.

I dag finnes det flere medikamenter som er til for å tvinge en overaktiv hjerne til å samle seg, og som skal gjøre det lettere for brukerne å fokusere på det de vil, fremfor alt som kan distrahere dem.

Ifølge studentenes helseundersøkelse (2014) tyr 4,2 prosent av norske studenter til prestasjonsfremmede midler i studiene. Medikamentene er hovedsakelig ment for personer som opplever konsentrasjonsvansker, som ADD eller ADHD.

Men ryktene om en mirakelmedisin som gjør deg superproduktiv og fokusert i eksamenstiden er sterkt overdrevet om ikke helt falske, ifølge medisinske eksperter.

Feilbruk er uheldig

Dersom du ikke har symptomene som medisinene var designet for å fikse, har de ifølge eksperter heller ikke den effekten du ønsker deg. I stedet kan feilbruk  være livsfarlig for personer disponert for hjertefeil. En kan også oppleve angst, depresjon og vrangforestillinger.

I løpet av de siste ti årene har bruken av prestasjonsfremmende medikamenter steget med litt over 150 % blant dem som er i den typiske studentalderen fra 18 til 30 år, viser tall fra Reseptregisteret i 2016. Av de 41 552 personene i denne aldersgruppen, befant 2541 seg i Agder-fylkene, viser tall fra 2016.

Har ikke opplevd problemet

I dag har Ola Normann utrolig mange muligheter i livet, spesielt innenfor utdanning. Flere kjenner presset fra foreldre eller samfunnet rundt seg, og legger presset på seg selv for å prestere bra eller være best.

– Jeg kan se hvorfor dette er noe som enkelte studenter kan bli interessert i, for de opplever jo utrolig mange krav til hva de må prestere, sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.

SiA Helse forteller at de ikke har opplevd å få henvendelser relatert til bruken av det såkalte «puggedopet». Men de ser ikke ser bort fra at det trolig finnes universitetsstudenter som bruker medikamenter uten en nødvendig diagnose. Fordi det ikke har vært noen tilfeller av ulovlig bruk av prestasjonsfremmende midler ved UiA, har ulike instanser på universitetet og andre utdanningsinstitusjoner, samt SiA, liten erfaring med «puggedop»-tematikken.

– Det er ikke en problemstilling som vi har opplevd. Da studentskipnadene samlet seg i september var ikke “puggedop” et tema som dukket opp, sier Stålesen.

Men Stålesen kan fortelle at en SiA-ansatt tidligere skal ha spurt UiA-studenter om de ville ha brukt prestasjonsfremmende midler dersom de fikk fri tilgang til det. Da var det enkelte studenter som skal ha svart at de ville ha benyttet seg av medikamentene dersom de fikk muligheten til det.


Kvinne, 27 år. Feildiagnosert. Ritalin og Concerta

– Jeg fikk Concerta først, men det hadde ingen effekt. Jeg fikk noen skjelvinger, men ellers merket jeg ingenting. Jeg var egentlig feildiagnostisert med ADD, men når Concerta ikke funket trodde de fortsatt at jeg hadde ADD, så da fikk jeg Ritalin. Medisinen gjorde bare at jeg fikk hjertebank, og jeg ble rastløs og klam. Jeg svettet mye i en times tid, også ble jeg bare sliten etterpå. Jeg gikk et halvt år på hver av dem. Legen trodde det bare var en tilvenningsperiode, og at effekten skulle roe seg mer ned. Derfor det gikk så lang tid før jeg fikk slutte. Da ville de også at jeg skulle prøve noen andre medisiner, men da ville jeg ikke mer. Medisinen gjorde meg effektiv i korte perioder, men de gjorde ikke at jeg husket eller gjorde noe bedre. Jeg tror det er en dårlig studiemåte å ta disse medikamentene uten diagnose for å prestere bedre.

Kvinne 19 år, fikk Ritalin av en venn:

– En venn av meg spurte om jeg ville ha, og jeg brukte det for å konsentrere meg i eksamenstiden. Det funket fett selv om jeg ikke har påvist ADHD, men jeg fikk voldsomt mye migrene av det og mistet matlysten. Jeg ble skikkelig rolig og sov godt da jeg brukte, men sluttet etter tre uker fordi det egentlig ikke burde brukes av noen uten ADHD.

Mann, 22 år fikk Concerta av en venn:

– Jeg fikk Concerta av en kompis som ikke ville ha det, og jeg ville prøve å få bedre karakterer. Jeg brukte det i et år, men merket ikke så veldig forskjell. Jeg begynte å spise mindre og føle mindre. Det var ikke som om jeg var apatisk til alt, men det var som om følelsesregisteret sluttet å virke. Jeg sluttet fordi resepten gikk ut. Jeg ville ikke anbefalt det med mindre du har en diagnose.


Hvor kommer det fra?

De vanligste tablettene som brukes for å motvirke konsentrasjonsvansker i Norge er Ritalin, Adderall og Concerta. Disse kan fås på blå resept fra enhver lege eller psykiater som mener at du trenger dem. I noen tilfeller bruker studenter også amfetamin eller modafinil (narkolepsimedikament) til å øke konsentrasjonsevnen.

Utover blå resept finnes det ulike metoder å få tak «puggedop» på. De innebærer i nærmest alle tilfeller lovbrudd.

Den mest normale måten å få kjøpt “puggedop” ulovlig på, er på samme måte som med alle andre narkotiske stoffer; du må finne en selger som har det du leter etter. Den normale gateprisen for disse medikamentene er omtrent 100 kroner per pille, ifølge kildene Unikum har snakket med. Fordi flere av pillene også må tas jevnlig utover en lengre periode, vil metoden bli en dyr affære dersom brukeren ønsker å oppnå full effekt.

Unikum gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med en person som drev med salg av medikamentene, uten å lykkes. Vi ble hovedsakelig møtt med setningen «jeg kjenner en fyr som kjenner en fyr», og etter over en måned med blindveier og flere som ikke å ønsket uttale seg. Vårt inntrykk er at det er et lukket miljø, bestående av venner som vil hjelpe venner, fremfor en organisert virksomhet.

Flere med en diagnose selger, eller gir bort, reseptbelagte legemidler til kjenninger fordi de tror det vil hjelpe dem de gir det til.    

Vanskelig å forfalske

Tiden for forfalsket resept er også over. Etter at e-resepter kom i 2014, har antallet forfalskede resepter sunket dramatisk.

– Det går ikke an å forfalske en e-resept. Jeg har i hvert fall ikke sett det bli gjort enda. Før kunne man bare gå på bakrommet og skrive ut en papirlapp med hva enn man ville, så var det bare å gå på forskjellige apotek før folk la to og to sammen. Men i dag skal alle resepter først registreres i reseptformidleren før de kan gis ut, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk.

Det samme gjelder postordre-medikamenter, ettersom metoder og teknologi for å undersøke innkommende post til landet blir bedre. Et enkelt google-søk viser deg veien til en uendelig liste med tvilsomme utenlandske online-apotek, som er villige til å selge deg mange forskjellige reseptbelagte medikamenter uten resept til tredoblet eller høyere pris.

– Det er en utrolig dårlig idé. Man må huske på at dette er regnet som et narkotisk stoff, så det er veldig strenge regler for dette. Hvis man prøver å importere medikamenter og det blir oppdaget, får man et ublidt møte med politiet, sier Madsen.


4,2 % har prøvd puggedop.
Ferske studenter: 2-3 %
Erfarne studenter: 5-6 %

Forekomsten er høyere hvis du:
Har strøket to eller flere ganger
Ikke lenger følger normert studieprogresjon
Sliter med eget selvbilde
Har redsel for muntlig fremlegg
Opplever eksamensangst
Har lav studiemestring

Dobbelt så mange kvinner som menn med mye eksamensangst og redsel for muntlige fremlegg bruker medikamentene.

2541 i aldersgruppen 18 til 30 år har resept på medisin for ADHD eller ADD i Agder.

Kilder: SHoT-undersøkelsen (2014), Reseptregisteret (2016)


Store konsekvenser

Som nevnt har ikke Universitetet i Agder noen erfaring med «puggedop», og eksamenskontoret kunne derfor ikke gi oss et konkret svar på hva som vil skje med deg dersom du blir tatt på fersken i å misbruke «puggedop» i forkant av en eksamen.

– Vi har aldri vært i en situasjon hvor vi har opplevd dette, men det vil da eventuelt bli rapportert som mistanke om fusk. Og hvis det er mistanke om fusk så er det da en høyere instans som gir den endelige dommen, sier eksamensleder Linda Bø.

Konsekvensene for utdannelsen vil selvfølgelig komme i tillegg til straffen rettsvesenet vil pålegge deg for å være i besittelse av et narkotisk stoff.

En person som tar Ritalin eller Concerta, uten de sterke konsentrasjonsvanskene stoffet er ment for å bekjempe, er mer i faresonen for å oppleve de negative effektene stoffet har. Ifølge Madsen kan en person med normal konsentrasjonsevne faktisk oppleve motsatt effekt av pillene, altså at en opplever å bli sløv og lettere distrahert fremfor å bli mer fokusert og produktiv.

– Det er faktisk veldig paradoksalt. Sjansene for høyt blodtrykk, hjertebank og vekttap blir større, man får flyvende tanker og mister konsentrasjonsevnen dersom man tar Ritalin (og Concerta). Men hvis man har ADHD så blir dette redusert, forteller Madsen.

Fordi medisinene inneholder enten methylfenidaat eller amfetamin, er de klassifisert som narkotiske stoffer. I prinsippet vil det å bruke medikamentene jevnlig, uten å faktisk trenge det, være som å ta amfetamin. Personen vil derfor plages med alle bivirkningene som følger med det, inkludert abstinensplager.

Det som typisk blir sett på som «puggedop» er altså ikke noe man skal ta fordi man ønsker det, men fordi man trenger det. Fra bunnen av våre hjerter ber vi deg pent om å gjøre det rette valget.

Les hele Unikum-magasinet her. 

Tekst: Mats S. Høimyr
Foto: Magnus Hanserud Ljøstad

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*