– Uheldig at emneansvarlig bestemmer hva som skal stå på pensum

Illustrasjonsfoto.

Ved flere utdanninger på UiA er det én person alene som bestemmer studentenes pensumlister. Instituttleder Hans Hodne mener det er et stort problem dersom emneansvarlig får det siste ordet når listene lages.

Hvordan pensumlisten skal se ut er et vanskelig spørsmål. Utvelgelsesprosessen er forskjellig alt etter hvilken institusjon og hvilket institutt man tilhører. Forelesere og kolleger kan i enkelte tilfeller også ha økonomisk interesse i å få bøker de selv har forfattet representert på pensumlister.

Ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder er det et studieråd som har det endelige ordet for hvilke bøker som skal stå på pensumlisten. Dette forklarer førstelektor Andreas Aase til Unikum.

– Det er jo faglærere som kommer med innspill, så må vi sende det til studierådet. Og det er de som bestemmer, forteller Aase.

Emneansvarlig har makt

Utvelgelsesprosessen er annerledes ved institutt for økonomi. Instituttleder Liv Bente Hannevik Friestad skriver i en e-post til Unikum at det er emneansvarlig som bestemmer, men at mange diskuterer med sine kollegaer om spørsmålet.

– Når det kommer til hvilken lærebok, hvilke forskningsartikler og annen litteratur som legges opp som pensum i det aktuelle semester, så er det den emneansvarliges oppgave. Den som er emneansvarlig er ansvarlig for det faglige innholdet og nivået for emnet, og han eller hun vurderer om det finnes pensumlitteratur som er bedre og mer dekkende for innholdet i emnet enn den som ble lagt til grunn da emnet ble etablert. Emneansvarlig beslutter hvilken pensumlitteratur som skal brukes det aktuelle semesteret, skriver instituttlederen.

– Ofte vil denne personen også være den som har utviklet emnet, forsker på tema relevant for emnet, er spesialist på feltet, og underviser hele eller det meste av emnet, men det er ikke alltid slik. Mange drøfter valg av pensumlitteratur for «sitt» emne med kolleger, fortsetter Friestad.

Illustrasjonsfoto.

– Diskusjon basert på faglige argumenter

Hans Hodne mener det er et stort problem at emneansvarlig er den som har det siste ordet. Hodne fungerer til daglig som instituttleder for religion, filosofi og historie.

– Problemet oppstår når den som er emneansvarlig helt og holdent selv kan bestemme hva som skal stå på pensum. Det er uheldig, sier Hodne.

Hodne mener utvelgelsesprosessen ved sitt institutt er av god kvalitet. Han tenker at det ikke er noe problem at faglærerne gjerne kjenner dem som sitter i studierådet.

– I studierådet sitter det to ansatte fra fagmiljøet, pluss to studenter og instituttleder. Vi er et stort institutt på UiA, men forholdene er jo så små at alle kjenner alle. Hvis man vil være halvkorrupt kan man sikkert få til det hvis man vil, men det er diskusjoner basert på faglige argumenter når vi diskuterer pensumlitteraturen, forklarer Hodne.

Har du noe på hjertet? Vet du om noe vi burde skrive om?
Tips oss!

Gevinst for å skrive selv

Ved institutt for religion, filosofi og historie er det en lang og stolt tradisjon for å skrive fagbøker for høyere utdanning. Hodne sier at han selv gjør det og at det er mange pensumbøker som er skrevet av folk i fagmiljøet.

Når man selv skriver pensumbøker, fører dette ofte til at man utvikler seg som foreleser. Man får nye impulser, dukker ned i ulike kilder og får et nærmere innblikk i det man arbeider med.

– Jeg tenker at det er veldig bra at det er noen lærere som prioriterer å skrive lærebøker. Det er naturlig at det skjer knyttet opp mot de kursene som man underviser i. Det som gir prestisje på et universitet er forskning. Det gir ikke mye goodwill eller prestisje å skrive lærebøker. Vi må være veldig forsiktige med å lage et system som tar motivasjonen fra oss som er interesserte i å skrive lærebøker, forteller Aase.

Han etablerte selv Portal forlag som blant annet utga en rekke lærebøker innen høyere utdanning, frem til de i 2017 ble kjøpt opp av Cappelen Damm. 

– Det at jeg får anledning til å skrive lærebøker, er et av de viktigste bidragene til at jeg utvikler meg selv faglig. Mange av oss som driver mest med undervisning står i fare for å gjenta oss selv når vi foreleser. Skriver du lærebøker, må du oppdatere deg, du må ta deg sammen og lære deg noe nytt. Dette kommer studentene til gode, fortsetter han.

Emneansvarlig beslutter hvilken pensumlitteratur du skal lese i det aktuelle semesteret.

Tjener lite penger

«Legitimeres korrupsjon i akademia?» var spørsmålet Jens Lægreid stilte til leserne av Khrono 28. desember. Lægreid er leder for studentparlamentet ved UiO og er spesielt kritisk til at de emneansvarlige kan ha økonomiske interesser.

11. januar kom det frem i Universitas at mangeårig emneansvarlig Ottar Hellevik har tjent et millionbeløp ved å ha boken sin på pensum siden 1970. I artikkelen kommer det frem at Cappelen oppgir at forfatteren får rundt 15 prosent av inntektene fra hvert boksalg.

– Akkurat det (at det er korrupsjon, journ.anm.) var et tips jeg fikk etter å ha snakket med fagkyndige. Det kan treffe innenfor korrupsjonsbestemmelser, men da blir det også en avveining om hvor mye gevinst det er snakk om. Hvis det er snakk om stor gevinst og bruk av en tillitsposisjon til å erverve seg personlig gevinst, så kan det være innenfor å drøfting det. Korrupsjonslovgivningen i Norge er veldig bred, så det blir rettspraksis som må fange opp vurderingene. Det er ikke gjort noen lignende vurdering slik jeg har sett og jeg har ikke kompetanse til å ta den vurderingen selv, sier Lægreid til Unikum.

Aase sier selv at han bare har skrevet et hefte som studentene får. Han holder nå på med en lærebok om globaliseringens historie. I denne sammenheng skal Aase skrive en forfatterkontrakt som gjør det mulig å tjene penger. Han skal foreslå boken som pensum.

– Han som har skrevet denne artikkelen har et litt konspiratorisk utgangspunkt. Han ser ikke det positive i at vi som jobber på en forskningsinstitusjon også bruker tid på å skrive lærebøker. Og det ville jo vært rart om vi ikke skrev lærebøker i det som vi underviser i. Hvis du ikke har lov til å ha egne bøker på egne pensumlister, så synes jeg det ville vært ganske merkelig. Når han antyder at lærebokforfattere tjenester masse penger, så er ikke det sant for det store flertallet, sier Aase, og forteller at det kun er omtrent fem prosent av lærebokforfatterne som tjener gode penger.

Det er både økonomiske og faglige faktorer i spill her. De økonomiske, som Lægreid er mest kritisk til, og de faglige i at det kan behefte maktposisjoner og skape et ensformig perspektiv når faglærer har sin ene bok på pensumlisten.

Siste ord om temaet er neppe sagt.

Les hele magasinet vårt her.

Tekst: Christian Aarstad

1 Trackback / Pingback

  1. Leder: Makten over pensumlistene - Unikum

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *