Filmanmeldelse: Avengers: Infinity War

Tittel: Avengers: Infinity War
Undertittel: Holy sh*t, where to even start
Regissør: Anthony Russo, Joe Russo
Skuespillere: Robert Downey jr., Benedict Cumberbatch, Scarlett Johansson, Josh Brolin, Chris Hemsworth, Chris Evans mfl.
Sjanger: Eventyr/Sci-fi
Norgespremiere: 25.04.18

Om det er én ting som du skal ta med deg fra denne anmeldelsen, så er det at du skal se filmen så fort du kan. Filmen har Marvel brukt over et tiår på å hype opp – og den lever faktisk opp til forventningene. (Spoilerfri anmeldelse)

Det er en eller flere spoilere i nesten annenhver scene i filmen, og du kan risikere å få spoilet en helts filmserie bare ved å diskutere en liten del av Infinity War. Dette er første gang siden den opprinnelige Avengers-filmen hvor en film av denne titaniske størrelsen har gått så knirkefritt og gitt så mange inntrykk.

Filmen jobber med å bevare tonen til de ulike filmene den er en er en sammensetting av. Tiden med hver helt eller heltegruppe har samme tone og følelse som disse heltenes individuelle filmer vanligvis har. Etterhvert som historiene deres begynner å overlappe, får filmen en ny og spennende feel hvor du fortsatt kan se spor av de tidligere filmene. Den beste beskrivelsen jeg klarer å komme på er at dette er en “Marvel-pyttipanne”.

Det er også tatt i bruk en tone som er blitt brukt i Marvel-filmer tidligere, men som nå tar opp rundt 40 prosent av filmen: følelsen av panisk, ukomfortabel, anspent frykt og stress i alle scenene hvor Thanos enten er med eller lusker i skyggene. Han er i denne filmen en av protagonistene, og en stor del av filmen er brukt på å menneskeliggjøre han slik at vi forstår hvorfor han gjør det han gjør. Det føles rart i begynnelsen, men etterhvert kjenner du at du begynner å få en forståelse for, og kanskje til og med sympatiserer med, den store folkemorderen. På tross av at han er psykotisk ender han ironisk nok opp som en mer jordnær og menneskelig karakter enn flere av heltene i MCU.

Thoans er selvfølgelig den store tingen i Infinity War. Etter ti år med å se denne kjempen sitte på tronen sin, mens vi blir fortalt at han er den skumleste skapningen i Marvel-universet, får vi nå endelig se ham i aksjon – og at det er et rykte han har fortjent. Josh Brolin som spiller Thanos gjør en fantastisk jobb, selv når han spiller mot karismatiske super-egoer som Tony Stark, Starlord, dr.Strange og alle vennene deres. Thanos stjeler oppmerksomheten i hver eneste scene han er med i.

Når det gjelder heltene i filmen fant de en god balanse for hvordan alle heltene skal få nok skjermtid til å ha en påvirkning. Men det er likevel en god håndfull som er mer essensielle enn andre. Noen helter er med i filmen for det som kan kalles en cameo, mens andre ikke engang er med i filmen. Grunnen er trolig fordi den er overbefolket nok allerede. Det er også en håndfull nye karakterer med. Disse varierer også fra kjempebra til helt midt på treet. Filmen føles ut som tre historier som har en felles rød tråd. Hver historie er gitt like mye tid og ingen av de forskjellige gruppene i hver historie behandles med like mye tid på skjermen. Stort sett var dette ganske avslappende å se på, og det var akkurat nok tid med hver gruppe til at vi ikke ble lei eller følte vi fikk for lite tid sammen med dem .

Et problem med delte historier kommer derimot når en gruppe hadde en action-scene mens en annen hadde en rolig en. Dette gjorde at tempoet varierte på filmen: det ble brått enten speedet opp eller så stoppet det opp. En annen kritikkverdig ting i filmen er at den tar ting og hendelser som skjedde med/mot/rundt heltene i tidligere enkeltfilmer og retcon-er de for å passe historien de heller ville fortelle. Noe som dreper litt av spenningen når de bestemmer seg for at den store utviklingen som skjedde tidligere plutselig “ikke teller” eller plutselig løses nesten helt av seg selv.

Men du må misforstå meg rett. Filmen er fortsatt et fantastisk, bisarr spetakkel som vil gi de fleste som ser den hakeslepp. Noen fans vil nok også ha en liten eksistensiell krise etter å ha sett filmen. Jeg tror filmen gikk gjennom hele følelsesregisteret mitt i løpet av de to timene den var på skjermen. Folk kommer til å snakke entusiastisk om denne filmen i en god tid fremover. Den har premiere i kveld; onsdag 25. april. Se den nå!

 

 

 

 

 

Tekst: Mats S. Høimyr

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*