Setter punktum for studentpolitikken

Selv om valget var tapt, var været i Tønsberg strålende. Nå ser Kai Steffen Østensen frem til å bli vanlig, usynlig student.

Få UiA-studenter kan sies å ha vært mer synlig de siste årene enn Kai Steffen Østensen. Etter å ha tapt kampen om ledervervet i Norsk Studentorganisasjon gleder profilen seg nå til å bli en usynlig, vanlig student.

– Følelsen av skuffelse som alle snakker om, den har jeg ikke følt på. Det er litt rart, men samtidig et tegn på at det var riktig at det gikk som det gikk. Det er litt som Sylvi Listhaug sier: «Ting skjer fordi det skjer. Og vi tror på det vi tror», smiler Kai Steffen Østensen dagen etter at han fikk beskjed fra landsmøtet om at han ikke skal være deres valgte leder.

Østensen er for øvrig aktivt medlem av Arbeiderpartiet, og har ikke akkurat til vane for å sitere Listhaug i intervjuer med studentpressen.

Forutså tapet

Mens nær 200 delegater festet til langt på natt på Quality Hotel i Tønsberg, var Kai Steffen tidlig i seng. Kroppen skrek etter søvn. Dagen derpå ser den normalt så energiske politikeren bemerkelsesverdig uthvilt og rolig ut. Resten av UiA-delegasjonen virket mer opphengt i valgnederlaget enn ham selv.

Vi ba Kai Steffen om å ta oss gjennom minuttene som ledet opp til øyeblikket da resultatet ble annonsert.

– Det var mye spenning. Jeg satt og snakket med de andre og lurte på hva som ville skje nå. Da fikk jeg en ro i kroppen min som sa at uansett hvordan dette går, så handler det ikke om meg som person, men om de politiske sakene. En tanke om at jeg mest sannsynlig ville tape, skylte over meg, sier han.  

Østensen hadde skilt seg fra de to andre lederkandidatene på flere punkter. Mest oppmerksomhet fikk han fordi han ønsket et NSO som tok en større rolle i det politiske ordskiftet, også på de sakene som ikke gikk direkte på studentpolitikk, men hvor studenter likevel vil ha en interesse.

– De annonserte valget og det var Håkon som ble valgt. Jeg syns det var helt på sin plass å gi han en klem. Deretter gikk jeg på hotellrommet med noen gode kolleger fra Stavanger, forteller han.

De spurte ham hvordan det gikk. Kai Steffen svarte.

– De sa at «de tingen du sier nå, det var det vi hadde tenkt å fortelle deg. Det tyder på at du takler dette bra».

– Det å vinne og det å tape er en del av en demokratisk prosess som jeg har vært heldig å få være en del av. Man stiller til valg, noen velger deg, mens andre velger deg ikke. Vi trenger også de som er gode tapere i studentpolitikken, ikke bare gode vinnere, sier han. 

Valgkampen gikk på helsa løs

Han opplevde valgkampen som god og saklig, men tidvis utmattende. Østensen kombinerte det å være leder av Studentorganisasjonen i Agder med konsulentjobb, flere politiske verv og fulltidsstudier. Nå skulle han også drive valgkamp.

– Når livet ditt i utgangspunktet er veldig sprengt, også skal du gjøre enda mer på toppen av dette, så koster det ressurser. Det gikk på helsa løs. Når kroppen er så sliten at den sier at nå må du sove, da er det også lurt å lytte til de signalene, sier han.

Han har holdt fortløpende dialog med sine motkandidater gjennom valgkampen, for å hindre at ting skitnet seg til i kamp om å bli NSOs nye leder. 

– Det har vært en fair valgkamp. NSO har hatt rykte på seg for å ha en veldig hard kamp om vervene. Men jeg tror at vi tre fikk endret på den kulturen da vi bestemte oss for å snakke om sak og ikke person. Stemningen har vært god mellom oss, og ute i studentmassene. Det gjorde også skuffelsen mindre fordi valgresultatet ikke gikk på at jeg var mindre egnet som leder enn de andre, men at vi hadde andre tanker for hvordan man skal ta organisasjonen videre, sier han.

– Hva gjør Kai Steffen nå?

– Nå skal jeg bli vanlig student. Det skal gå helt fint å sette punktum i studentpolitikken. Jeg har gjort det i ungdomspolitikken og vært gjennom noen av disse prosessene før. Det som blir rart er at du kjenner masse folk, og folk vet hvem du er. Nå kan jeg endelig få lov å gå på byen uten å få spørsmål om hvorfor vi innførte parkeringsavgift eller hvordan det går med listevalgdiskusjonen. Selv vanlige studenter får med seg disse diskusjonene. Et privilegium med å være leder er at hvis du klarer å være synlig, så blir du nettopp det. Nå gleder jeg meg til å bli litt usynlig.

– Du skal ikke ta på deg et lite verv en gang?

– Jeg har veldig lyst til  gjøre ingenting. Det kan være det snus på hodet om et halvt år eller et helt år. Men akkurat nå skal jeg tilbake på studiebenken. Jeg har et mål om å reise litt først, så det er mulig jeg tar en pause på høstsemesteret og kommer tilbake som student på vårsemesteret.

Ingen syvende far i huset

Han studerer i utgangspunktet samfunnsplanlegging og kommunikasjon. I løpet av sine fire år på universitetet har han tatt snaue 100 studiepoeng. Mest tid har utvilsomt gått med til STA-verv. Ett år som tillitsvalgtansvarlig, og to år som leder.

Han beroliger dem som frykter at han skal bli en slags syvende far i huset når han nå må rydde pulten på kontoret, for å gi plass til en ny STA-leder.

– Når jeg er ferdig, er jeg ferdig. Jeg orker ikke å henge meg opp i ting. Om de ikke ringer meg, skal ikke jeg ringe dem. Den neste lederen få lov til å kjøre det løpet selv. Det blir deilig for en gang skyld å få delta i et valg i studentbevegelsen og bare få lov til å heie frem kandidatene, avslutter han.

Tekst og foto: Matias Smørvik

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*