Kommentar: I lukkede styrerom

Foto: Freddy Klit

Det er synd for alle studenter i Kristiansand og Grimstad at de har en studentsamskipnad som velger å bestemme bak lukkede dører.

I Kristiansand og Grimstad bor det nær 14.000 studenter. Foran hvert av årets to semester betaler vi 700 kroner, hvor den største delen går til Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Slikt blir det 11 millioner kroner i året av. De millionene brukes til å drifte kulturhus, treningssenter, studentboliger, bokhandlere, helsetilbud og kantine. Steder hvor studenter nok en gang legger igjen betydelige summer.

Spørsmålet vi stiller oss er derfor dette: Når denne institusjonen driftes av pengene som studenter betaler inn, er det ikke da rett og rimelig at studenter også får innsyn i de avgjørelsene som preger deres hverdag?

Nei, sier SiA. Det holder at fem av deres styremedlemmer er studenter. Utover disse fem er det tilsynelatende ikke nødvendig for andre studenter å ha inngående kjennskap til hvordan avgjørelser blir tatt og penger brukt. Studentaviser, studentpolitikere og andre interesserte får ikke tillatelse til å overvære styremøtene. Saksdokumentene skal også holdes hemmelige. Det bestemte SiAs styremedlemmer i vinter, stikk i strid med vårt ønske.

På universitetet kan vi som journalister eller studentpolitikere sette oss ned på en ledig stol hver gang universitetsstyret behandler en sak. Den samme praksisen gjelder fakultetstyrene, samt alle andre råd og utvalg. Saksdokumentene er lett tilgjengelig på universitetets nettside. Som statlig organ er nemlig UiA underlagt offentlighetsloven, og plikter derfor å holde styremøter og dokumenter tilgjengelige – hvis ikke det finnes spesielle unntak.

På UiA finnes også andre organer som bestemmer på vegne av studenter. Studentparlamentet og Velferdstinget er to av dem. Ingen av disse underlagt noen lov, men de velger likevel å la studenter delta på møter og se i sakspapirer. Fordi de forstår den grunnleggende verdien i å ha en åpenhetskultur.

I ønske om en åpenhetskultur fra vår studentsamskipnad har vi møtt følgende argumenter.

a. Vi har ingen tradisjon for dette.

b. Vi må ivareta personvern og konkurranseforhold.

Tradisjon kan i denne sammenheng knapt kalles et argument. Personvern og konkurranse er reelle problemstillinger som norsk forvaltning møter hver dag. Det løses ved at de sakene som må skjermes fra offentligheten, rett og slett skjermes fra offentligheten. Resten er tilgjengelig.

En slik ordning fikk vi ikke. Istedet har SiA vedtatt at de selv skal lage nyhetssaker når noe som angår studentene blir besluttet. For dem er det selvsagt en fordel å kunne definere hva studenter har interesse av å vite.

Vedtaket om åpenhet var tilsynelatende ikke blant dem.

Denne kommentaren var først publisert i Fædrelandsvennen.

Tekst: Roy Skjæveland, Leder i Velferdstinget
Matias Smørvik, redaktør studentavisen Unikum

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*