#Selfie: Et generisk fenomen

Illustrasjonsbilde.

«Selfie» har 5-årsjubileum som nyord. Men hva driver vi egentlig med når vi knipser selfier av oss selv?

Søker du opp emneknaggen #selfie på Instagram kommer det opp svimlende 340 893 988 innlegg i skrivende stund. Flertallsformen #selfies har 20 604 701 innlegg. Men hva er egentlig hensikten med alle disse bildene vi tar av oss selv?

I 2016 skrev Linda Undrum en masteroppgave om fenomenet på Høgskolen i Sørøst-Norge. Undersøkelsen viser blant annet at 78 av de hundre selfiene i undersøkelsen hadde synlig bilderedigering. Samtidig var bildene som ble undersøkt sjokkerende like, noe Undrum mener er ganske paradoksalt:

– Når bilder er generiske kommer ikke det individuelle frem ifølge sosialsemiotikken. Man blir en del av en større gruppe, som er ironisk når temaet for en selfie er «meg», sier hun.

– Hovedfunnet på den visuelle siden er at du fremstår som ganske unaturlig i en selfie. Det er oppstilte posisjoner, du ser rett inn i kameraet og bruker bilderedigering. Selfiene fremstår som unaturlige og konstruerte, forklarer hun.

Oppfordrer til oppmerksomhet

68 prosent av personene på bildene i undersøkelsen ser rett inn i kamera. Det betyr at personen i bildet krever oppmerksomhet og oppfordrer til en relasjon, forklarer Undrum.

– Det at man er i øyehøyde med en person betyr at det kan dreie seg om en jevnbyrdig sosial relasjon. Personen i bildet stiller seg på lik linje med den som ser på bildet, sier hun.

Linda Undrums selfie.

Den samme relasjonen skaper selfiene gjennom verbalteksten ved å bruke emneknagger som #like4like, #follow4follow og lignende.

– Det er en kognitiv språkhandling der brukerne forplikter seg til å gi noe tilbake, og dermed skaper man en likeverdig relasjon. «Lik bildet mitt, så skal jeg like ditt», sier de jo.

– Så selfien en måte å be om oppmerksomhet på?

– Det er i hvert fall en oppfordring til kommunikasjon og oppmerksomhet, svarer hun.

87 prosent av dem som hadde publisert en selfie på Instagram i 2016 var under 30 år, og hele 78 prosent var kvinner. I tillegg var bildene stort sett dekontekstualiserte. 80 prosent av selfiene hadde ingen bakgrunn, eller en bakgrunn som var uklar eller ufokusert. På den måten kommer ikke situasjonen bildet ble tatt i frem.

– Og det jeg ikke undersøkte, men som kunne vært interessant å forske mer på, var forskjellen mellom gutter og jenter. Mellom 10 og 12 prosent av bildene jeg undersøkte var av gutter, og selfiene deres var litt annerledes. Bildene var ofte undervinklet, og det var i større grad narrative selfier der du ser mer av konteksten, sier hun.

Henter trekk fra reklamen

Hensikten med en selfie varierer ut ifra situasjonen den er tatt i. Når du reiser og tar bilder med en selfiestick foran en begivenhet har det for eksempel ofte en slags dagbok- eller postkortfunksjon for å lagre og dokumentere minner.

– Man skal vise frem at «her var jeg». Men i mitt materiale kunne jeg trekke paralleller til annen forskning på global kommunikasjon, sier hun, og trekker blant annet frem Machin og van Leeuwen.

De har gjort undersøkelser av bilder i bildebanker som brukes i aviser og reklame. Og disse bildene har mange likhetstrekk med selfiene Undrum undersøkte:

– Bildene er generiske, som betyr at de kan brukes i mange forskjellige sammenhenger. I tillegg er de fleste av bildene redigerte, enten ved hjelp av et filter eller synlig bilderedigering, sier hun.

På den måten henter altså selfiene våre trekk fra reklamen, også når det gjelder tekstspråket. Undrum synes emneknaggspråket er veldig interessant – med mange forkortelser som for eksempel #ootd (outfit of the day).

– Det er også noe man kjenner igjen fra kommersielle tekstpraksiser. Selfienes tekster, produsert av privatpersoner, henter trekk fra reklamens diskurser – og kan sammenlignes med forbruk og kommersialisme. Ubevisst reklamerer man for eksempel for mobilen man bruker ved å skrive at man er fornøyd med kameraet på mobiltelefonen, forklarer hun.

– Vær kreativ

Så basert på din oppgave – hvordan ser en perfekt selfie ut?

– Nei, det er det ikke opp til meg å definere, ler Undrum, og sier masteroppgaven er vinklet didaktisk slik at den kan brukes i skolen.

– Det jeg peker på der er i hvert fall at man bør lære elevene å være kreative og ikke kopiere idealer. Det er skummelt å se den homogeniseringen som selfiene viser. Jeg vil oppfordre til å være mer original og kreativ, sier hun.

I tillegg fraråder hun å bruke seg selv som gratis reklame.

Jakten på å bli akseptert

To år etter Undrums undersøkelse, har ordet «selfie» praktisk talt femårsjubileum. Det er nemlig bare fem år siden overskrifter som «selfie er årets nyord» møtte oss i mediene. I november 2013 offentliggjorde Oxford Dictionaries hvilket ord de mente var det viktigste nye ordet i året som har gått – og «selfie» var vinneren. Ordet ble for første gang brukt i et australsk nettforum i 2002, men hadde ifølge Oxford Dictionary økt med hele 17.000 prosent det siste året. Dermed mente de «selfie» fortjente den hederlige tittelen «årets nyord», til tross for at det ikke var helt nytt.

Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. – Eli Stålelsen

Siden den gang har det florert med selfies i sosiale medier – og i 2018 er det å ta «en selfie» en naturlig del av manges hverdag. Men har selfietrenden påvirket vår psykiske helse?

– Selfie er jo egentlig bare en modernisering av de gode gamle fotografiene. Tidligere ble de plassert i et album, og vi kunne luke vekk bilder vi ikke likte. Når man tar en selfie i dag og publiserer den på sosiale medier, er enkelte redd for å ikke få en positiv respons. Man blir veldig opptatt av hvor mange personer som har likt eller kommentert bildet, og dersom det er null respons er det fort gjort å vende det mot seg selv og tenke at «det er noe galt med meg», sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.

Eli Stålesens selfie.

Hun synes også det er interessant at forskning viser at det er flere jenter enn gutter som publiserer selfier på sosiale medier, samtidig som flere undersøkelser viser at jenter har flere utfordringer i forhold til selvfølelse enn gutter.

– Det går mye i kropp og utseende, og noen bilder er ganske seksualiserte. Jeg tenker det kan handle om jakten på å bli akseptert ut ifra et ytre, sier Stålesen.

Hun legger til at det er et skille mellom det som publiseres på Facebook, Instagram og Snapchat.

  Snapchat er preget av at det er mye mer morsomt og gøy. Jeg tenker at det gjør noe annet med mennesker enn medier som Instagram eller Facebook, fordi på Snapchat går det ikke så mye på person og utseende. Der handler det mer om å være inkludert eller ikke inkludert. Det i seg selv kan gjøre vondt, og det er forsket på at et lite øyeblikk av utestengelse trigger følelsen av å være utstengt.

På den måten mener Stålesen at Snapchat rammer på en annen måte enn Instagram og Facebook.

– Ikke positivt for psykisk helse

– Kan det å ta selfier handle om å prøve å bli kjent med eget utseende?

– Hvis vi skal utforske oss selv, kan vi bare se veldig godt i speilet, poengterer Stålesen.

Hun forklarer at behovet for å eksponere seg selv ved hjelp av selfier kan være en del av vårt primitive og naturlige behov som vi allerede har idet vi blir født: behov for tilknytning og en prosess av å finne ut av hvem man er i møte med andre.

– Det er kanskje en forlengelse av behovet for å føle aksept og anerkjennelse. Det ser vi på kommentarer som «fine du», «gode du» og svarene på disse. Jeg tror det handler om at vi tenker at vi får en bedre selvfølelse eller selvverd ved å trigge selvtilliten vår på sosiale medier. Men vi blir ikke mer trygge på oss selv ved å få kommentarer på utseende, konstaterer hun.

Stålesen poengterer at det ikke er positivt for vår psykiske helse å bli bekreftet ut ifra hvordan vi ser ut gjennom blant annet «likes». Når opptil 20 prosent sliter psykisk, tror hun mye av selfiejaget handler om jakten på det perfekte, både med tanke på hvordan man ser ut og med tanke på prestasjon.

– Når noen tar et bilde av seg selv, ser personen på det som er fint med seg selv, eller er det mer fokus på det personen ikke er fornøyd med? spør hun.

– Mange av bildene som blir lagt ut på sosiale medier er i tillegg retusjert. Så jeg tror ikke vi blir fornøyde, og vi får ikke bedre psykisk helse, av å bruke sosiale medier.

Lite «likes» sårer

Stålesen tror heller det å hele tiden eksponere seg selv på sosiale medier gjør oss mer urolige ved at vi er «på» og tilgjengelige hele tiden.

– Jeg har snakket med mange unge mennesker, og vet at hvis de ikke får aksept gjennom «likes» blir de lei seg. Jeg tror heller ikke det bare gjelder unge mennesker, det gjelder de voksne også, sier hun.

Instagram er yndet plattform for selfies.

 

Hun tror heller ikke at motreaksjonene til «det perfekte» på sosiale medier, som blant annet Ulrikke Falch og trenden «body positivity» står for, nødvendigvis er sunne:

– Det ikke lenge siden jeg så en reportasje om Falch, og hun eksponerer jo kroppen sin veldig hun også. Det er en annen måte å få oppmerksomhet på, uten sminke og silikonpupper. Det kan godt være at Falch kan bidra til at noen, spesielt unge jenter, forstår hennes budskap om at det ikke er hvordan du ser ut som betyr noe – men heller hvordan du fremstår og hvordan du er som person. Men jeg tror det er viktigere å øke bevisstheten rundt at det du publiserer alltid vil ligge på nettet. Økt refleksjon omkring det vil være nyttig, sier hun, og legger til:

– Det er viktig å ta innover seg at også jeg kan se bilder av meg selv og tenke; «oi, den rynken i panna vil jeg ikke ha der». Men i stedet for å se på det kan jeg se på alt det andre som er bra med bildet, og heller akseptere at det er vanlig å få rynker i den alderen jeg er i. Vi vil ikke eldes, vi vil være unge og freshe til vi er 80 år. Det er noe med hele kulturen vi lever i, avslutter Stålesen.

Prosjekt selfie

I 2018, fem år etter at selfie ble årets nyord, er jeg fortsatt ubeskrivelig dårlig til å ta selfier (av bare meg selv, vel å merke). Kanskje er jeg født en generasjon for sent. Kanskje er jeg for prippen til å ta en «skamløs selfie» på bussen. Eller kanskje jeg rett og slett bare trenger litt mer trening. Jeg spurte Google om hjelp.

Scienceofpeople.com hevder at selfien må være naturtro, flatterende og autentisk. Det skal visstnok være en enkel vitenskap.

1. DET GYLNE SNITT

Det gylne snitt er det mest visuelt tilfredsstillende punket på en gitt linje. Det banale fototrikset er ypperlig for bruk i en selfie. Ideen er da å plassere elementene i bildet, i dette tilfellet deg selv, i det gylne snitt – som veldig forenklet sagt er alt annet enn i midten (Google er din venn om det gylne snitt er ukjent).

Dom: Funker bedre enn å ta en selfie rett forfra. Blir ikke så autentisk fordi bildet er oppstilt og smilet blir dermed heller ikke så ekte. Det var derimot enkelt å være komfortabel (i stua, vel å merke).

 

 

 

 

 

2. KNIPS EN VANNSELFIE

Det merkeligste tipset dreier seg om å ta en selfie i vann for å gjøre selfien mer unik og spennende. NB: pass på å ikke mist telefonen i vannet.

Dom: I mangel på badekar, og grunnet lav utendørs badetemperatur og mobilforbud i svømmehallen, var dusjen det nærmeste jeg kom. Meget vanskelig å både ha øynene åpne, smile autentisk og se komfortabel ut. Vinkler, sjarm og å ta plass i bildet ble glemt (men jeg tar i hvert fall mer plass enn shampooen i bakgrunnen). Funker nok bedre i et vann enn i en dusj.

 

 

 

 

3. VÆR ORIGINAL

Linda Undrum tipser om at man bør være kreativ og ikke kopiere idealer. Hun oppfordrer derfor til å være mer original og kreativ i en selfie.

Dom: Gøy (men ubehagelig pose). Her droppet jeg å tenke på vinkler og snitt, da det var nok å stå på hodet og holde kameraet i den andre hånden. Dette er kanskje det mest autentiske bildet, fordi latteren er ekte – dokumentert i en ekte selfie. For en bragd!

 

 

 

4. POSER MED NOE NYTT

Har du nye briller, ny hårsveis eller et nytt kjæledyr? Poser med det nye – og vis det frem i en selfie.

Dom: Dette ligner jo på å ta en selfie med en annen person, så dette var ikke så kleint. Ikke så lett å ta plass med han her ved siden av, og heller ikke så lett å passe på riktige vinkler. Men autentisk? Kanskje litt – man ser i hvert fall den oppriktige misnøyen til hunden min.

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Kamilla Rudberg

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*