Stor kvalitetsforskjell på bachelorveiledning

Mathilde Giske leverte nylig sin tredje bacheloroppgave på UiA. Hun opplever det som vilkårlig om man får nødvendig veiledning i arbeidet.

Til sammen tilbyr UiA 50 bachelorgrader, hvor de aller fleste krever at studentene leverer en bacheloroppgave for å få utdelt vitnemål. Flere av UiAs studenter har denne våren isolert seg på laboratorier, PC-rom eller under en stabel med bøker for å ferdigstille sine oppgaver. Men selv om studentene har krav på veiledning, forteller studenter om alt fra solskinnshistorier til  følelsen av å stå på bar bakke.

– Jeg har skrevet bacheloroppgaver i statsvitenskap, engelsk og historie og opplevde svært ulik kvalitet i veiledningen. Jeg mener det er kritikkverdig at det ikke finnes et standardisert opplegg for hvor mange timer veiledning studenter har krav på, sier hun.

– Gir avsmak

Hun mener at det bør tilbys et minimum av to økter med individuell veiledning og at det ikke er holdbart å utelukkende tilby studenter gruppeveiledning.

På engelskspråklig fakultet tilbys det gruppetimer og ti timers individuell veiledning. Her skriver også studenten en kontrakt med fakultet slik at alle parter er inneforstått med forpliktelser og rettigheter. På statsvitenskap er det derimot opp til veileder å velge omfang og form på veiledningen. Giske fikk halvannen time gruppeveiledning fordelt på to økter sammen med fire andre studenter.

Bachelorstudent Mathilde Giske

– Det var ikke veldig mye. Mange studenter var fortvilet, de visste ikke om de satt med riktig litteratur eller om de var helt på feilspor i oppgaven. Når du skriver en oppgave har du begrenset med tid og det kan oppleves stressende om du aldri har skrevet en så omfattende tekst tidligere. Arbeidet blir enda mer stressende dersom du ikke vet om du er på villspor eller ikke, sier Giske.

Selv benyttet hun seg av andre vitenskapelige ansatte på universitetet som ga henne nødvendige tips.

– Bacheloroppgaven er det viktigste arbeidet du gjør i løpet av en bachelorgrad. Du får litt avsmak på tanken om å studere videre, dersom du ikke blir fulgt opp på en ordentlig måte.

Opp til veileder å bestemme

Koordinator ved statsvitenskap-utdanningen Sara Blåka opplyser at formen for veiledning er opp til veileder og hva vedkommende har best erfaring med.

– I starten har vi en plenumssamling hvor vi går gjennom hvordan man går fram for å skrive en bacheloroppgave. Uken etter har studentene gruppevis presentert og diskutert sine tentative forslag til tema og problemstillinger med hverandre. Her har emneansvarlig vært inne og snakket med gruppene underveis. Deretter har studentene levert en prosjektskisse på en til to sider hvor de presenterer foreløpig tema, problemstilling og valgt metode. Deretter får de tildelt veileder basert på tema for disse skissene. Studentene skal få tilbud om tre veiledninger sammen med tildelt veileder. Her er selve formen på veiledningen i stor grad opp til den enkelte veileder å bestemme. Noen velger gruppeveiledninger, noen enkeltveiledninger og noen velger en kombinasjon, alt etter hva de har best erfaring med, sier hun.

Instituttleder ved statsvitenskap Anne Elisabeth Stie legger til at det normalt tilbys mer praksisveiledning.

– 1,5 timers gruppeveiledning ikke er det som er vanlig hos oss selv om Giske beklageligvis har opplevd det i dette tilfelle, sier hun.

Forskrift om eksamen og studier på UiA sier at alle studenter har rett til veiledning før sensur. Den sier derimot ingenting om omfanget, annet enn at dette skal fremgå av studieplanen. Studentombud Eirik Andreassen Moe har fått flere henvendelser fra studenter i forbindelse med retten til veiledning.

– Viktig prinsipp at fakultetet avgjør

– Omfanget av obligatorisk veiledning skal fremgå av studieplanen for emnet. Studentene skal altså kunne finne ut hvor mye veiledning de har rett på i studie-/emneplan. Selve innholdet og kvaliteten av veiledningen kan være vanskeligere å ta stilling til, da dette som utgangspunkt vil være et faglig spørsmål. Det kan være mange fordeler ved at veiledningens omfang og art reguleres i studie-/emneplanen, man kan da tilpasse veiledningen etter hva som er hensiktsmessig innen det aktuelle fagområdet, sier Andreassen Moe.

Han er delt i spørsmålet om man burde vedta et minstetall på antall timer veiledning man har krav på.

– Så lenge de ulike ordningene som praktiseres ikke er i strid med lov/forskrift, er det egentlig ikke min rolle å mene så veldig mye om det. Det er gode argumenter for å bestemme dette fra program til program, men sikkert også argumenter for å regulere det mer sentralt. Det viktigste er at studentene får tilstrekkelig informasjon om dette.

Ledelsen på UiA ser det som en styrke at instituttene selv avgjør hvordan de løser utfordringen med å gi studenter veiledning.

– Veiledningen til bacheloroppgaven er fastslått i vår forskrift om eksamen og studier på UiA, men denne opplyser kun om retten og plikten til veiledning. Hvordan selve veiledningen gjennomføres er et anliggende opp til fakultetene selv. Dette er et viktig prinsipp for universitetet vårt, som gir fakultetene mulighetene til å gjøre de vurderinger som er riktige for dem ut ifra deres studentportefølje, sier viserektor for utdanning ved UiA, Astrid Birgitte Eggen.

Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik
Foto: Didrik Rud

1 Comment

  1. Jeg er en av dem som fikk en lite oppfølgende veileder. Jeg følte meg, som sagt i artikkelen, på bar bakke. Usikkerheten krøp oppover nakken, og alt jeg skrev endte opp i papirkurven. Til slutt fikk jeg teamet opp med ei fra klassen som ville møtes å skrive og diskutere litt sammrn. Hennes veileder var fantastisk, og har hjulpet meg gjennom en annen student uten at hun er klar over det. Jeg hadde nok endt opp med en strykkarakter uten henne.

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*