Bygging av studentboliger møter motstand

Familien Strisland/Hjemdahl i eplehagen som står i fare for å forsvinne.
Familien Strisland/Hjemdahl i eplehagen som står i fare for å forsvinne. Foto: Mats Sauro Høimyr

Naboer reagerer på plantegningene til fremtidens Lund torv. De frykter at det åpne rommet vil lukke seg og at nærstående boliger vil falle i verdi.

Mari Vaage og Sara Martinsen er positive til studentboligene, men vil ikke at de skal komme på bekostning av naboene.
Mari Vaage (t.v.) og Sara Martinsen. Foto: Mats Sauro Høimyr

Studentsamskipnaden i Agder og Kristiansand kommune ønsker å utvide studentenes botilbud ved å bygge studentboliger. SiA har fått bevilget 102 millioner kroner for å bygge 300 nye studentboliger. Etter den nåværende planen skal 275 nye studentboliger etableres på Lund torv i et forsøk på å knytte universitetet og sentrum nærmere sammen.

– Det er det perfekte stedet for en student. Du har matbutikk og buss lett tilgjengelig, og det er like langt til UiA som til sentrum, påpeker Sara Martinsen, sammen med venninnen Mari Vaage. De er blant de mange studentene som allerede leier privat ved Lund torv.

– Det at det kommer studenter og studentkultur med kafeer og liv hit tror jeg bare er positivt for alle, men jeg vil ikke at det skal gå utover dem som allerede bor her, legger Vaage til.

Det er allerede mange studenter som leier privat i nærheten av Lund torv.

Fremgang

Planen er at studentboligene skal bli reist først. Det som er av restareal kan disponeres til vanlige privatboliger eller næringsliv.

– Det er ulike syn på hvordan byggene skal utformes og ulike syn på hvor studentene skal være. Men vi er enige om at vi ønsker studenter til Lund torv, forteller Jan Willy Føreland, prosjektleder i den private grunneiergruppa Vabua utvikling.

Siden prosjektstart har det vært drakamp om hvordan det fremtidige Lund skal se ut. Det har vært sterke reaksjoner fra berørte i nærmiljøet på begge planene som er lagt frem av både kommunen og de private aktørene.

På bekostning av naboer

Flere av de berørte som Unikum har pratet med, forteller at det har vært en urolighetsfølelse siden de først ble varslet om utbyggingsplanene i 2016.

Venke Moe, leder for plan- og byggeetaten, sier at hennes avdeling er kjent med de problemene og bekymringene som naboene tar opp.

– Vi har tidligere innkalt til større åpne møter, og hatt møter med enkeltpersoner som har ønsket det. Vi vet det er mange som mener at vi mangler dialog og tilbakemelding. Det er ofte sånn i plansaker at vi lytter, men det er ikke slik at vi har mulighet til å følge opp alle innspill, forklarer Moe.

Kommunens forslag til boligene. Illustrasjon: ARK-NET

De vanligste innspillene til kommunens reguleringsenhet, er at de ikke ønsker byggingen av høye bygg som kan ødelegge utsikten eller skyggelegge resten av området. For dem handler det ikke bare om det estetiske, men også et potensielt tap på salgsverdien til de private boligene.

Dette er en tematikk som har kommet opp i flere innspill til kommunen og ble gjentatte ganger diskutert under by- og miljøutvalgets befaring av området tidlig i september. Utvalget anerkjente at de hadde mottatt disse bekymringene, men lente seg likevel mer i favør av de mer høyreiste byggeforslagene, i strid med innspillene og ønskene kommunene har mottatt fra de pårørte.

– Vi kommer til å se rett inn i den nye bebyggelsen når vi åpner døra. Derfor er det viktig at det virker som et trivelig sted å være, forteller Vidar Strisland og legger til:

– Denne utbyggelsen kommer til å påvirke tilværelsen og hverdagen til de som bor her i området.

Familien Strisland Hjemdahl og deres eiendom i krysset ved Torridalsveien og Østerveien, er i denne debatten et veldig spesielt tilfelle. Her har familien bodd i tre generasjoner og har på tross av alle endringene på området gjennom tiårene ivaretatt eplehagen. Huset, som er bygget i 1917, har nemlig en eplehage som har blitt en viktig del av nærmiljøet, og hagen står nå i fare for å få en vei tvers gjennom den.

– Min bestefar hadde massevis av historier fra 1939 når han flyttet inn her om eplene de plukket den første høsten. Det er trist når vi må tenke på at denne hagen nå står i fare for å bli ødelagt, eller kanskje bli omringet av store blokker, forteller Mary-Ann Hjemland.

Den foreslåtte endringen i veiplanen har gjort at det muligens vil bli lagt ny vei gjennom deler av den 100 år gamle eplehagen, noe som også deler eiendommen i to.

Grunnen er at de utvidede kollektivtransportsonene langs Østerveien stenger av innkjørselen til boligene i denne strekningen. Staten vil derfor legge en ny vei gjennom hagen slik at det er mulig å kjøre til hver bolig. By- og miljøutvalg vedtok i september å se på andre muligheter for innkjørsel til boligene langs Østerveien, som betyr at eplehagen fremdeles kan bevares.

Det er også foreslått i kommunens planskisse å rive familiens hus, for å bygge flere blokker med enten boliger eller næringsliv. Familien har ikke mottatt noe anbud fra hverken kommunen eller private utviklere.

-Vi tar først disse boligene opp fordi de har et utviklingspotensiale, vi i kommunen kommer ikke til å prøve å kjøpe dem ut eller ekspropriere eiendommen, forsikrer Moe.

Unikum har kontaktet en privatperson som opplyste at han har mottatt et tilbud på boligtomten. Vedkommende ønsket ikke uttale seg ytterligere.

Vabua Utvikling sitt forslag til boligene. Illustrasjon: Vabua Utvikling

Veiendring

– Store deler av Østerveien fra Lundsbrua og opp, er prioritert for kollektivtransporten og gang- og sykkelfremkomst. Vi vil prøve å minske privatbilismen i dette området. Avhengig av hvor de skal på jobb, har de fleste alternativer til hvor de kan kjøre, mener Moe.

Trafikkplanen som blir introdusert sammen med de nye byggene er basert på kommunens målsetting om å stenge Lundsbrua for privat biltrafikk.

Det er ikke satt en dato for stenging av Lundsbrua, men det vil ikke gjøres før det er etablert en ny bro mellom Gimlemoen og Eg. Denne broen skal fordele trafikken over Otra og skape en ny, kollektiv ringrute.

Det planlegges også to egne gang- og sykkelbroer mellom Kvadraturen og Skøyta.

– Hver av disse broene blir som en søm som skal binde sammen de to sidene av byen, sier Moe.

Felles for de to planene er:

  • Et hevet torvlokk midt på hovedtomta.
  • Det er planlagt dagligvarebutikk i 1. etg. Det er også åpnet for mulighet om å lage café.
  • Parkeringskjeller under torvplata, men med begrenset plass for å oppfordre til andre alternativer.
  • Hovedbyggene for studentene er i begge planene den store L-blokka/tårnet på Lund Torv (der hvor Rio Pizza står i dag).

Tekst: Mats Sauro Høimyr

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *