Et mattekrav som filtrerer vekk gode språklærere

Andreas Guthe, ansvarlig redaktør i Unikum.

LEDER
60 prosent av dem som tok mattekurs for å komme inn på lærerutdanningen strøk, ifølge kunnskapsdepartementet. Selv om disse mest sannsynlig vil bli noe helt annet enn mattelærere, er det nettopp matematikk de må bli gode på.

Det er uheldig, mener jeg.

Kravet for å komme inn på lærerutdanningen er i dag fire i matematikk, dette for å kvalitetssikre utdanningen. Men hvorfor skal et slikt krav gjelde noen andre enn de som vil drive med matematikk? Logisk tenkning gjennom forståelsen av matematikk er nyttig, men er det virkelig så viktig at det skal bli et krav for alle lærerstudenter?

Når jeg var liten var det som regel slik at de som var gode i matte var dårlige i språk, og motsatt. Det var selvsagt unntak til dette, og med mengdetrening blir man god i det meste, men det krever mer av hver enkelt grunnet ulike forutsetninger for å bli god.

Forskning viser at hjernen behandler språk og matte vidt forskjellig. Når hjernen behandler språk, bruker den en helt annen del av hjernen enn hvis den hadde behandlet kompliserte matematiske spørsmål, ifølge undersøkelser.

Vi er alle forskjellige, også i måten vi tenker på. Et mattekrav på fire er ikke høyt, det er kun middels måloppnåelse. Likevel er det trist at dette er et krav for å bli for eksempel engelsklærer, sett i lys av hvordan vi tar til oss språk og matte på ulikt vis.

Tall fra UiA viser at så mange som 70 prosent strøk på forkurs i matematikk for opptak til lærerutdanningene i 2017. Alle de som strøk måtte altså avstå fra lærerutdanningen, samtidig som det er behov for flere lærere i Norge.

Mattekravet filtrerer ikke bare vekk mange gode språklærere, men også de som vil undervise i andre fag. Derfor mener jeg det er på tide å fjerne kravet og finne en bedre løsning.

Tekst: Andreas Guthe, ansvarlig redaktør.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*