«Fantastic Beasts»: – The crimes and/or social commentary of Grindelwald

Foto: Warner Bros. Pictures

FILMANMELDELSE

Originaltittel: Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald
Sjanger: Harry Potter-film, fantasy, eventyr
Regi: David Yates
Medvirkende: Eddie Redmayne, Johnny Depp, Katherine Waterston, Dan Fogler, Jude law
Komponist: Newton Howard
Norgespremiere: 14. november

En veldig god, veldig mørk, veldig magisk, veldig teit (på en god måte) og helt fantastisk film.

NB: I denne anmeldelsen tar vi utgangspunkt i at du alt har sett den første Fantastic Beasts-filmen, om du ikke har sett den første vet du hva du skal gjøre i helga.

Fantastic Beasts 2 starter et par måneder etter den første og sender våre kjære amerikanske og britiske hovedkarakterer til Paris i et forsøk på å stoppe Grindelwald mens de deltar i den gamle amerikanske og britiske tradisjonen; å gjøre narr av Frankrike.

Mennene i den legendariske duellen

Jude Law gjør en god jobb med å fremmane Humlesnurr-karakteren fra Harry Potter-filmene og det er veldig lett å tro på at mannen vi ser luske bak kulissene i Newts eventyr her er den samme som skal luske rundt bak Harry 70 år senere, men i etterkant føler jeg ikke at karakteren gjorde så mye inntrykk og det føles ikke som om han er noen annen karakter enn den Humlesnurr vi er vandt med. Det er også godt mulig at jeg føler så lite for denne nye, gode gamle Humlesnurr fordi Grindelwald stjal showet og overskygget alle andre i filmen.

Jeg var oppriktig overrasket over hvor god karakteren Gellert Grindelwald var, og kan med hånden på hjertet si at hans scener var noen av filmens sterkeste. Johnny Depp er creepy, karismatisk, sleip, allvitende og selvsikker, noe som gjør han til Newts perfekte motstykke. Grindelwald er akkurat det du hadde forventet deg om du skulle prøve å se for deg en ond Humlesnurr, fremfor å bare være Voldemort 2 slik mange forventet. Han er en så god antagonist at du til og med slutter å legge merke til hvor teit han ser ut.

Det er også mer fokus på sidekarakterene i denne filmen, mens Newt for det meste bare er tilstede og hjelper de drive deres historie fremover.

Filmen har hva jeg bare kan beskrive som en “kreativ bruk av magi” og bruker gamle formler som vi kjenner og reglene for magi i denne verdenen på nye trollbindende måter (pun not intended). I tillegg til utrolig magi lover filmen – som tittelen tilsier – fantastiske fabeldyr. Det er kanskje ikke like mye fokus på vesener i filmen som i den forrige, men de er fortsatt en sentral del av historien.

Toneskifte

Dette er også en betraktelig mye mørkere film enn den forrige, og på tross av 12 års-grensa vil jeg råde foreldre av små barn til å kanskje vente litt, siden filmen tar for seg veldig tøffe temaer og har en håndfull veldig, veldig, veldig ukomfortable scener som vil hjemsøke deg en stund etter at du forlater kinosalen.

Mot slutten av filmen kom det en så stor haug med avsløringer at jeg til slutt kjente at jeg begynte å bli sliten av dem. Den føles litt som Star Wars: The Last Jedi i den forstanden at det føles som om de midt i filmen bestemte seg for at de ville gjøre noe helt annet med det de bygde opp til. Ikke “dropping the ball” så mye som “picking up a different ball”. Det er lagt veldig mye fokus på visuelle detaljer og hint til ting og navn vi kan kjenne igjen fra Harry Potter, det er moro å se hvordan forskjellige lands magiske kulturer er og jeg håper fantastic beasts holder fast på denne magiske jordomseilingen den har satt ut på med de hovedkarakterene og plottet det nå har.

Alt i alt en god film.

Terningkast 5

Anmeldt av: Mats Sauro Høimyr

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *