Ytring: Farvel kjære mynter og sedler

Et tidlig minneord om kontantbetaling.

For å si en ting først: Jeg er tysk. Det er kanskje derfor jeg har et annet forhold til kort og kontanter enn nordmenn flest. Det er kanskje derfor jeg reagerer sterkere enn mange av mine norske venner på at kantina mer og mer satser på betaling med kort. Kanskje det bare er jeg som ikke følger med trenden? Som er for gammeldags, som ikke har Vipps og lenge ikke en gang hadde nettbank? Eller kanskje vi faktisk styrer i feil retning?

I kantina er det kun én kasse igjen der man kan betale med kontanter – i «kiosken». Man kan si at kortbetaling er framtida. I Sverige er ikke butikker lenger forpliktet til å akseptere kontanter. I Danmark sa sentralbanken allerede i 2016 at de ikke vil trykke nye kroner. I Stavanger har SiS, studentsamskipnad i Stavanger, sluttet å akseptere kontanter fra 1. august 2018, både i SiS kafé, SiS bok og på SiS sportssenter. Dette eksempelet tok også SiA Mat og Drikkes leder Jon Egil Andersen opp da jeg kontaktet han vedrørende denne saken. Ifølge Andersen opplever de at kontantbruken synker og at det er på tide å satse på nye betalingsmetoder.

Sånne tanker er litt rare for gammeldagse tyskere som meg. Men jeg står kanskje litt alene med dette. I Tyskland er det fremdeles mye mer populært å betale med kontanter og mange butikker aksepterer ikke kort, dersom man ikke bruker et minstebeløp. Oftest rundt fem Euro (50 kroner). Men når jeg skal kjøpe ei flaske med vann eller en pakning med tyggis i kantina, som koster rund 20 kroner, skal jeg betale med kort? Dette er merkelig for meg, som gjerne vil åpne en gammel pengepung og grave fram en passende mynt. Men det tar tid og det er kanskje også grunnen til at flere satser på kontantløs betaling. Så har også SiS begrunnet sitt valg med at det blir mindre køer og kalte hele greia for «Lunsj i rakettfart».

Men er det nok for å begrunne en innskrenkning av vår frihet? Er 5 minutter mindre i køen, verdt å ikke kunne velge lenger? Og hva med at kontanter egentlig er tvungen betalingsmiddel i Norge etter §14 sentralbankloven? (Regjeringens lovavdeling, u.d.) Dette er også SiS klar over og har for sikkerhets skyld henvist til at «den juridiske vurderingen av dette er gjort i samarbeid med et advokatfirma» som man også kan tolke som «Ikke prøv å komme med lover, vi er på den sikre sida». Også er det sikkerhetshensyn som ofte blir nevnt. Både SIS og Andersen hevder at kontanthåndteringa medfører risiko og Andersen legger til de har «har store kostnader forbundet med kontanthåndtering pluss personalkostnader knyttet opp mot telling/kontroll».

Det stemmer vel at det både er lettere for betaleren og mottakeren å betale med kort. For mindre beløp må man oftest ikke en gang oppgi koden, dersom man bruker kontaktløst betaling. En rask bevegelse, og man har betalt. Håndtering av kontanter er omstendelig og dyrt for mottakere. Men allikevel er kontanter et betalingsmiddel som gir meg mulighet å ha bedre oversikt over hvor mye penger man har brukt. Det er fort å bruke alt for mye penger med kortet, men ikke når man kun har en viss mengde kontanter i lommeboka. I tillegg er det et betalingsmiddel som er anonymt.

I tida der alle snakker om datasikkerhet og om hvor mange data vi produserer og blir samlet, så er det bare deilig å ha et betalingsmiddel som ikke produserer data. Det er bare meg og mitt kjøp. Og dette er bare meg og min mening.

Tekst: Jama Philip Korn

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *