– Du kan ikke bekjempe hat med hat

Kimmie Åhlèn var tidligere nynazist, men har siden gått bort fra ideologien og miljøet.

Ekstremisme i dagens samfunn har ingen enkel forklaring, å møte slike holdninger med hat mater bare mer hat. Derfor er det viktig å ikke fordømme, men å møte ekstreme holdninger med kjærlighet og respekt, sier dokumentarskaper.

Vi lever i dag i en verden som for 10 år siden virket ganske fjern, men som nå har blitt virkelighet. Rasisme har med årene blitt tydeligere å få øye på, og flere land har diskutert, eller begynt å igjen utøve nasjonalistisk eller fremmedfiendtlig politikk.

– Siden hatet nå har kommet tilbake til verdensscenen og har begynt å forurense politikken gjør det at vi har en større plikt til å bli mer involvert for å prøve å forene oss. Vi må prøve å jobbe sammen for å få et felleskap med like rettigheter for alle, forteller den Emmy-vinnende dokumentarfilmskaperen Deeyah Khan til Unikum.

Hun var i november i Kristiansand for å delta på et arrangement i regi av Sørlandets ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS Sør).

På dette arrangementet fortalte hun om sine opplevelser som en muslimsk kvinne på innsiden av USAs høyreekstremistiske miljø, hvor hun laget dokumentarfilmen; “white right: i møte med fienden”. Dokumentaren fikk hun senere Emmy-pris for.

Ble nynazist på grunn av samhold

Kimmie Åhlèn holdt også foredrag på arrangementet om sine opplevelser som tidligere nynazist.

I sitt foredrag fortalte han sin historie, som startet med en utfordrende barndom. Det ledet han videre til å bli narkoman, lokal leder for det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna og ble et aktivt medlem i nynazist-miljøet.

Åhlèn forteller at en av de største grunnene til at folk ofte går inn i disse miljøene er fordi det tilbyr et fellesskap og et sterkt samhold blant de som er med.

– Jeg ble jo strengt tatt med mest for fellesskapet. For en som var utstøtt ga de meg en plass i deres verden. Vi tenkte ikke over hva som lå i det, det var bare det at vi var samlet og var en kompisgjeng. Alt dette med ideologi kom senere, forteller Åhlèn.

Ifølge både Kahn og Åhlèn er det som regel unge, oftest menn som ender opp i disse miljøene, som et resultat av at de føler seg utestengt eller etterlatt i et samfunn i endring. Flere av dem har en bakgrunn med fattigdom eller vanskelig barndom.

Åhlèn forteller at en av de største bakenforliggende årsakene til demonstrasjonene han var med på i Sverigedemokraterna, var at de ville prøve å gjøre seg synlig for andre unge mennesker som manglet tilhørighet.

– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre

Fremmedfiendtlighet er globaliseringens mørke side, ifølge Deeyah Khan.

– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre. Denne usikkerheten er det som avler frykt, som igjen avler en trang til å finne noen du kan klandre for din usikkerhet.

Måten ekstremisme blir styrket på skjer ved en slags “co-radikalisering”, ifølge henne.

– Det skjer for eksempel ved at muslimske ekstremistgrupper gjør ting som aktiviserer de høyreekstreme og motsatt. De mater hverandres hat.

Gjensidig respekt i møte med “fienden”
Deeyah Khan (t.v.) poengterer at gjensidig respekt er viktig.

Når Deeyah Khan var i USA for å filme inn dokumentaren “white right: i møte med fienden”, opplevde hun at på tross av at hun var en muslimsk kvinne med venstreorienterte ideologier, ble hun akseptert av de høyreekstremistiske. Dette fordi hun behandlet dem som medmennesker, på tross av at hun av mange kunne bli regnet som deres “fiende”.

Også når Åhlèn dro ut av det nynazistiske miljøet la han vekt på gjensidig respekt.

– Etter at jeg forlot miljøet har jeg ikke hengt ut noen eller sagt noe dritt om dem. Verken privat eller når jeg foreleser, og jeg vet det har fått respekt fra dem i gjengjeld for å ha gjort det sånn.

Han påpeker at disse personene også er mennesker som må tas hensyn til, og at det er bedre å forsøke å være sympatisk og heller prøve å oppnå gjensidig respekt, uten å fordømme dem og gå videre.

– Du blir bare sterkere knyttet til din ideologi og holder deg med dine egne av å stigmatiseres og angripes, understreker Åhlèn.

­– Du kan ikke bekjempe hat med hat

Som et svar på høyreekstremistiske gruppers vekst i den vestlige verden har venstre militante grupper i nyere tid vokst frem. Antifa, forsamlingen av autonome venstre militante er kanskje den mest kjente av disse. Disse gruppene har som formål å motarbeide de høyreekstreme og det er åpen fiendtlighet mellom de to. Dette er Khan og Åhlèn kritisk til.

– Én ekstrem kommer ikke til å beseire en annen ekstrem. Den rasjonelle enkeltperson må ta handling, for vi kan ikke la disse ekstremene få lov til å være de to forkjemperne for hver side, sier Kahn.

Khan forteller at selv om hun fra et ideologisk ståsted er enig med Antifa-bevegelsen tar hun avstand fra deres aggressive måter å fremme sin sak på.

– Du kan ikke bekjempe hat med hat, du må motarbeide hat med kjærlighet, eller medfølelse eller bare noe annet, avslutter Khan.

Tekst og foto: Mats Sauro Høimyr

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *