Leder: Kunsten å stemme

Andreas Guthe, ansvarlig redaktør i Unikum.

LEDER

Demokratiet har ikke alltid vært like prisgitt som i dag. Filosofiens far, Sokrates, var sterkt kritisk til styringsformen siden stemmeretten til folket ikke nødvendigvis krevde kunnskap og derfor ikke garanterte fornuftige og gjennomtenkte svar.

For over 2400 år siden oppstod det som skulle bli et kjennetegn for styringsformen til mange av verdens nasjoner: Demokratiet. Styringsformen så dagens lys i antikkens Hellas, nærmere bestemt i Athen. På samme tid vandrer en av vår tids største tenkere i Athens gater, filosofiens far Sokrates.

I Platons bok Republikken beskriver han Sokrates som svært pessimistisk overfor demokratiet. I boken sammenligner Sokrates demokratiet med et skip og spør en som heter Adeimantus; «om du var på et skip, hvem ville du hatt til å velge ut kapteinen? Hvem som helst, eller noen som var utdannet i regler og krav til sjøfart?» Svaret til Adeimantus er sistnevnte. «Så hvorfor» legger Sokrates til, «tror vi at hvilken som helst gammel person er egnet til å velge ut hvem som skal styre et land?».

Sokrates vil frem til at det å stemme i et valg er en ferdighet og ikke en tilfeldig intuisjon. Og at disse ferdighetene må læres til folket. Det er viktig å understreke at han ikke mente at bare et fåtall skulle få stemmerett, men alle de som hadde tenkt gjennom en sak rasjonelt og fornuftig.

Sokrates visste hvor lett det var for kandidater i en valgprosess å tilby folk enkle svar mot stemmer. For å beskrive problematikken tok han derfor utgangspunkt i en valgdebatt mellom to kandidater. En doktor og en godteributikkeier. For å appellere til folket beskriver butikkeieren doktoren som en person som skader deg, gir deg bitre drikker, og forteller deg at du ikke kan spise og drikke hva du vil, mens butikkeieren selv gjerne serverer deg mat og andre godsaker. Sokrates spør så hvordan doktoren skal svare på slik kritikk. Å svare at «jeg går imot dine ønsker for å hjelpe deg», er noe som vil forårsake sinne hos velgere.

Sokrates sin fremstilling kan relateres til valgprosesser i vår tid. Mangel på innsikt i partiprogram og politisk tenkning kan føre til at velgere søker etter enkle svar som appellerer til følelser fremfor gjennomtenkte og kompliserte løsninger. Dagens demokrati er betraktelig annerledes enn det i Athen, men om Sokrates hadde vært her i dag ville han nok etterspurt en opplæring i kunsten å stemme.

Tekst: Andreas Guthe, ansvarlig redaktør.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *