«Alita: Battle Angel»: – Fall fra høye forventninger?

Bilde: 20th Century Fox
Originaltittel: Alita: Battle Angel
Sjanger: Action, eventyr, sci-fi
Regi: Robert Rodriguez
Medvirkende: Rosa Salazar, Christoph Waltz, Jennifer Connelly, m. fl.
Komponist: Tom Holkenborg
Norgespremiere: 8. februar

Klar for et unikt og nytt perspektiv på Sci-Fiction, et som drar linjene til klassekamp og menneskets indre angst for sin egen dødelighet? Bygget på en av de mest populære Manga-skikkelsene noensinne? Forbered deg på «Meh».

Yukita Kushiros post-apokalyptiske manga er tøff.

Vi snakker et skittent og brutalt samfunn med ekstreme klasseskiller der de fattigste bokstavelig talt lever på søppelfyllingen og ser opp på elitens luftslott. En fallen engel-cyborg fra Zalem, de rikes himmelby, blir plukket opp av en Cybernetic-doktor med mørke hemmeligheter og tragisk forhistorie. Doktor Daisuke Ido kaller den fallene opp etter sin drepte datter Alita. Det viser seg at hun er en flere hundre år gammel kampekspert fra Mars før «fallet» som kan sloss i «Panzer Kunst» stilen.
Mørk dyp gitarsolo og mekaniske ørneskrik.

Men regissør Robert Rodriguez klarer likevel ikke å levere varene vi kan forvente ut av adapteringen. Han gjør mye av det rette, det er ingen overdose av CGI slik som i det nye Justice League-universet, det er faktisk nokså spektakulært visuelt, nesten som det første suksessfulle forsøket på å ta dataspill over til filmen (Hvis vi ser bort ifra at det er basert på manga-tegneserier). Det er mer den tamme dialogen. De apatiske skuespillerne. De mange pappfigurene av biroller som vi skjønner at hadde mer nyansert og gjennomtenkte egenskaper i opphavsmaterialet. Det er så mange overflødige setninger, som seeren garantert vil forstå bare gitt konteksten av det som skjer på skjermen foran dem at godt halvparten av dialogen kan fjernes uten negative konsekvenser

Ja, dette er en film som er langt bedre SciFi enn det Michael Bay og Transformerne hans har klart å levere det siste tiåret. Det skinner gjennom at bakgrunnsmaterialet er unikt og enestående, basert på Japanske myter og fortellinger som er unike til det vestlige øyet. Dette skal være en moderne gjenfortelling av historiene om mystiske Kami-halvguder, med tradisjonelle våpen som f.eks «Uchide no kozuchi» hammeren som Alitas fosterfar bruker. Mye symbolisme som går tapt uten kontekst. Du vil så gjerne investere i å forstå bakgrunnen for konflikten og tankene til de på skjermen, men blir møtt av kald avstandsfølelse.

Bare synd at den filmede versjonen av mangaen «Gunnm», som den heter i soloppgangens rike, ikke klistrer deg til lerretet.

Terningkast 3
Anmeldt av: Arne Bastian Wiik

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *