Kristiansand Symfoniorkester presenterer «Modne Mestere»

Foto: Kilden

ANMELDELSE

Dirigent: Nathalie Stutzmann
Solist: Ramon Ortega Quero, obo
Spilles: Torsdag 7. februar i konsertsalen på Kilden

«Modne Mestere» var en konsert fylt med spennende verk fra velkjente komponister, besøk av oboist Ramón Ortega Quero og var fremført av Kristiansand Symfoniorkester. sammen med sjefsdirigent Nathalie Stutzmann.

I begynnelsen av konserten stod Joseph Haydns Symfoni nr. 94 i G-dur Paukeslagsymfonien eller Surprise på programmet. Årsaken til at det fikk navnet Surprise har fått flere spekulasjoner. En spekulasjon gikk ut på at fordi Haydn en gang hørte snorking fra første benkerad fikk han en ide om å legge til noe som var spontant og i kontrast med begynnelsen av stykket for å overraske eller kan man si, vekke publikum. Begynnelsen var så rolig som en vuggesang, men avslutning var av helt annen kaliber og noe man ikke spiller når man skal prøve å sove ihvertfall!

Etter en pangavslutning i første sekvens av kveldens konsert var obokonsert i D-dur av Richard Strauss neste i programmet og ble fremført av gjestemusiker Ramón Ortega Quero sammen med KSO. Han er anerkjent som en av verdens mest lovende musikere, er førsteoboist i blant annet Los Angeles Philharmonic og han ble altså fløyet til Kristiansand kun for å glede oss som var der. Det var stas! Da han fremførte stykket, spilte han altså på en obo stående i 25 minutter i strekk. Det var helt fantastisk å se noen fremføre noe som varte så lenge, og samtidig bevare oppmerksomheten til publikum like sterkt fra begynnelse til slutt. Hvordan kunne jeg vite om publikum ikke kjedet seg sier du? Vel jeg kunne både høre og se det veldig godt etter at publikum ble stående og applaudere han en riktig god stund etter stykket.

Etter pausen fikk vi en liten seanse med Strauss igjen som ble fremført av kun seks medlemmer i symfoniorkesteret mens dirigenten Stutzmann satt i en stol og hørte på. Det var en morsom vri på konserten.

Foto: Remi Arefjell Hayek

I siste del av konserten ble det fremført et stykke som Richard Wagner komponerte til operaen «Tristan og Isolde», etterfulgt av ouverture til Mestersangerne i Nürnberg. I disse stykkene og ellers i hele konserten var det et element som gjentok seg og som så ut til å sette størst preg på mottakelsen av musikken for min del, og det var stillheten. For eksempel mellom noen stykker var det ingen applaus før det var helt ferdig, og det gav oss i publikum tid til å virkelig ta inn det vi nettopp hadde hørt og nyte det.

Ellers var denne konserten preget av mye dynamikk, lange sekvenser med rolige stykker gjorde stykkene som var fartsfylt enda mer intense! Konserten avsluttet intenst og vakkert med god stemning resten av kvelden.

Tekst: Remi Arefjell Hayek

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *